Nå kan bioøkonomien endelig settes på topp

Kronikk av Johan C. Løken

Den 9. desember i fjor skrev jeg i Nationen om «en oppvåkning for bioøkonomien». Tiden er inne for en oppsummering. I løpet av kort tid har regjeringen tatt en rekke grep for å fremme grønn økonomi. Regjeringen vedtok før påske å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi.

 

Med næringspolitikk som utgangspunkt innebærer det en helhetlig behandling av alle de biologisk baserte næringene. Skillet mellom fiskeripolitikk, landbrukspolitikk og skogpolitikk tones ned. I den nye bionæringspolitikken integreres energipolitikken og klimapolitikken. Det legges stor vekt på verdikjeder og klyngegevinster.

 

Hele forsknings- og innovasjonspolitikken styres ut fra en overordnet visjon. For EU har bioøkonomien lenge vært på topp. I USA er sikkerhetspolitikken en viktig driver sammen med landbruksinteressene. Den naturvitenskapelige kjernen er fotosyntesen. Den kan forstås som Vår Herres kløktigste oppfinnelse. Når plantene fanger sollys og karbondioksid så utstyrer de oss med grønt karbon. Denne produksjonen av plantemateriale foregår både i havet og på land og er grunnlaget for all biologisk næringsvirksomhet. Menneskenes mat har ingen annen kilde. Råstoffet i form av sollys og karbondioksid finnes i uendelige mengder og er gratis.

 

Når energien i sin mest livsviktige form nyttiggjøres, puster vi ut karbondioksid. Karbonet er grunnlag for alt liv og utgjør i utgangspunktet et selvregulerende kretsløp. Men bruken av fossile karbonkilder har skapt ubalanse i karbonkretsløpet. Bioøkonomien tilbyr oss et fornybart system som kan dekke hele behovet for karboner.

 

For tre århundrer siden måtte 90 av 100 arbeidstimer brukes for å skaffe mat. De mest produktive økonomiene skaffer i dag overflod av mat selv om bare en av 100 arbeidstimer i samfunnet utføres av bønder. Det er ofte ikke oppfattet at disse næringene har en høy produktivitetsvekst takket være nyttiggjøring av en rekke ulike vitenskaper på samme tid.

Nå tilbyr bioteknologien, bioinformatikken og nanoteknologien et nytt sprang. Produksjon av planter og foredlingen av dem kan erstatte de fossile kildene og i tillegg gi rikelig matforsyning.

 

Vi ser også at energialternativer som ikke er karbonbaserte gir sterkt økende bidrag. Den årlige produksjonen av plantemateriale er det tyvedobbelte av det vi høster og utnytter. Utfordringen er å øke og optimalisere planteproduksjonen slik at den dekker alle våre behov.

 

Norge er alt annet enn et kornproduksjonsland. Moderniseringen av kornproduksjonen som startet på femtitallet viser bioproduksjonens dynamikk. Da var realprisen på korn på sitt høyeste. I løpet av femti år var denne redusert til en femtepart. Produksjonen av korn for salg nådde et rekordnivå i 1990 med nær en åttedobling av femtitallets nivå.

Oppdrettsnæringens store vekst er et overtydelig uttrykk for de gevinstene som ligger i å anvende landbruksvitenskapen også langs kysten og i havet. I skogen erstatter ett skogsmaskinårsverk hundretalls skogsarbeidere.

 

Klimakrisen kan forstås som et lagerstyringsproblem. Lageret av karbondioksid i atmosfæren øker med om lag en prosent pr år. Karbonlageret i biosfæren har samme omfang som i atmosfæren. Det betyr at en økning i biolageret på en prosent avverger krisen. En rekke land har en skogforvaltning med et slikt resultat.

Det gir en formidabel effekt å øke lageret i biosfæren. Biosfæren er i hovedsak skog. Trærne har en enestående egenskap ved at de samtidig er både et lager og et produksjonsmiddel. Andre planter råtner dersom de ikke brukes.

 

Den norske skogen har en årlig bruttofangst av karbondioksid som tilsvarer Norges totale utslipp. Netto lagring tar hånd om halvparten av utslippene. Det er tilgjengelig en rekke tiltak for å utnytte skogen bedre. Det er viktig at dette grønne lageret er vitalt. Det betyr at hogsten må opp. Oppbygging av lageret gjennom aktiv skogpolitikk er meget kostnadseffektivt. Vi har mange former for biologisk fangst og lagring som koster mindre enn 50 kroner pr tonn.

Sveriges situasjon er på tverrvitenskapelig grunnlag meget grundig gått igjennom av Kungliga Vetenskapsakademien. De la nylig fram rapporten «Sveriges gröna guld». Med karbondioksid som målestokk er de svenske skogenes karbonfangst 154 mill. tonn. Av dette anvendes en mengde tilsvarende 37 mill tonn til energiproduksjon og 34 mill tonn til skogindustriprodukter. Økningen i levende skog tilsvarer 40 mill. tonn og de avvirkningsrestene som blir igjen i skogen er den største andelen med 43 mill. tonn. Utslippene fra bruken av fossile kilder utgjør totalt 54 mill tonn.

 

Sverige har gjennom mange år ført en meget bevisst politikk for å ha glede av skogen i energiforsyningen. Energiverdien av den samlede svenske skogproduksjonen har samme omfang som den norske oljeproduksjonen. Den svenske politikken kan betegnes som dynamisk bærekraftig. Avvirkningen og tilveksten er økende på permanent basis samtidig som stående masse vokser. Sverige er nå nettonegativ i sin karbonbalanse.

 

Jordsmonnet kan også benyttes til biologisk lagring. Den mest nærliggende metoden er biokull. Ved hjelp av nye metoder for trekullproduksjon kan biomassen fra skogen og andre restprodukter gjøres om til biokull. Dette utgjør et varig biologisk lager som samtidig forbedrer jordsmonnet og har en gjødslingseffekt.

 

Menneskets eget energibehov kan bare dekkes gjennom grønt karbon. Plantene er den eneste kilden til dekning av menneskekroppens energibehov. Når denne energien nyttiggjøres omdannes karbonet til CO2. I denne sammenheng er CO2 livets gass. Karbonkretsløpet er det viktigste grunnlaget for liv.

 

Denne gassen skiller seg ikke fra den frigjøringen av CO2som skjer når vi nyttiggjør oss de fossile energikildene. Men menneskene kan ikke leve av sorte karboner.

Mye av verdens planteproduksjon skjer i form av gras. Menneskene kan ikke nyttiggjøre seg energien i graset, men er avhengige av at det høstes og foredles av geita, sauen eller kua. På samme måte som menneskenes fordøyelse medfører CO2-utslipp fører drøvtyggernes omdannelse av graset til kjøtt med seg CO2-utslipp.

 

Det kan framføres helsemessige argumenter for å redusere forbruket av rødt kjøtt, men det er helt innsiktsløst og uten dekning i vitenskapen å gjøre de grasetende husdyra til syndebukker i klimaregnskapet.

 

Vrangforestillingene får også næring av at det ikke er oppfattet at CO2 er råstoffet for all planteproduksjon. I denne sammenheng er skogen særlig effektiv ved at den fanger og lagrer CO2. Den kan dessuten erstatte de fossile ressursene i alle sammenhenger. Ny teknologi gjør nå biomassen fra skogen om til næring for husdyr og fisk.

 

Publisert i Nationen 14.07.2015

Spennende produkter i vår nettbutikk »

Bli medlem i Skogselskapet

Du kan enkelt bli medlem i Skogselskapet

Nyhetsbrev

siste nytt fra Skogselskapet