Sol fra skyfri himmel la rammene for en verdig og fin skogfaglig markering av 10-årsjubileet til Arboretet på Kvatninga. Med stor deltakelse fra næringsliv, forvaltning, samarbeidspartnere, medlemmer av skogselskapet m.fl., ble det en svært vellykket og hyggelig dag!

Arrangementet startet i storsalen med nyvalgt styreleder i Skogselskapet i Trøndelag Ståle Solem, som ønsket gjestene velkommen. I tillegg til 10-årsjubileum kunne også styrelederen fortelle at Skogplanter Midt Norge AS runder sine første 20 år i disse dager. Dobbel grunn til feiring! Overhallas ordfører Hege Saugen tok deretter ordet, gratulerte med dagen og fortalte om den positive utviklingen på Kvatninga og alt det spennende som skjer.

Tidligere planteskolebestyrer Per Olav Grande holdt en interessant orientering om etableringen av Arboretet, som var en gave i forbindelse med hans far Gunnar O. Grandes 100-års dag. Gunnar O. Grande var bestyrer for Kvatningen Planteskole og sekretær for Namdal Skogselskap fra 1940 til han gikk av med pensjon i 1978. Det er 10 år siden Arboretet ble offisielt åpent og tiden frem til i dag er brukt til å etablere et rikt utvalg av norske bar- og løvtrær. For Skogselskapet i Trøndelag vil Arboretet være sentralt i formidlingen av skog og tre til barn og unge, og andre som ønsker å besøke Kvatninga.

Skogfaglig tyngde i salen
Deretter var det duket for 4 faglige og høyst aktuelle innlegg, som bidrog til engasjement og spørsmål fra salen. Skal vi trekke ut noen hovedpunkter fra innleggene må det være at Gro Hylen kunne konstatere, med bakgrunn i prognoser fra Landsskogtakseringen, at det er grunnlag for en betydelig økning i avvirkningen i Trøndelag i årene som kommer, og at andelen furu øker. Det er positivt for verdikjeden skog i Trøndelag, som også skogeieren er en sentral del av.

Jost Ruwoldt mener at det er store muligheter med økt uttak av lauv og at virket kan danne grunnlag for nye produkter i årene som kommer. Lauvtrær har flere fordeler som for eksempel en bedre mekanisk styrke (langfibret), høyere energiverdi ved forbrenning og har komplementære egenskaper. Lauvtrær inngår i papirmasse, som trelast og byggematerialer, som bioenergi, i pyrolyse og trekull, og i bioraffinering. Forbruket har vært konstant i lengre tid, men man ser nå at behovet øker!

Odd Morten Aalberg gir inntrykk av at papirmassefabrikken i Folla går godt og de har investert store beløp i produksjon og miljøtiltak. Aalberg var derimot tydelig på at det er mange faktorer som gir stor usikkerhet i markedet fremover, herunder tilgangen på lokalt råstoff og markedsutvikling. FollaCell har i perioder i år hatt en lagerbeholdning som tilsvarer kun timer med drift, det har til tider gitt dårlig nattesøvn hos sjefen!

Atilla Haugen, kongen av droner i Trøndelag og en særdeles engasjert foredragsholder, fortalte om hvordan dronene nå inntar det norske skogbruket og hvilke muligheter som finnes. Haugen jobber tett med bl.a. Allskog og Skogfrøverket, oppdrag som går på gjødsling, feltkontroller, podekvistsanking m.m. Men han kan også utføre effektive og bærekraftige oppdrag på vegne av gårdsskogeieren. Her kan nevnes plantekontroll, suppleringsbehov og befaring ved omfattende stormskade. Droner er på full fart inn i skogen og det er kjempespennende!

Omvisning, skogpolitisk samtale og helgrillet reinsdyr
Etter faglig påfyll var det satt av tid til omvisning i Arboretet og i planteskolen. I Arboretet er det nå 32 ulike treslag. De aller fleste treslagene er vanlige i den trønderske skogen, i parker og hager. Ved hvert treslag er det skilt med informasjon som bidrar til kunnskapsheving hos leseren. Av de litt mer spesielle treslagene kan vi nevne diverse sorter av edelgran, «Johansigrana» med sine røde nyskudd og Ornäsbjørk. Arboretet er åpent for publikum, og ønsker man en guidet tur eller leie av anlegget til selskaper, møter m.m., så kan man ta kontakt med Skogselskapet i Trøndelag.

Administrerende direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger ledet en skogsamtale med representanter fra Skognæringa og det politiske miljøet. Samtalen tok for seg sentrale tema som økt bruk av tre i store bygg, bærekraftige erstatningsmaterialer, skog og klima og ikke minst tilgangen på råstoff. At skogen er viktig som klimaregulator, som råstoff til produkter og materialer og at vi er avhengige av aktive skogeiere er alle enige om. De store spørsmålene er hvordan statlige virksomheter skal omsette strategier rundt både klimavennlige- og innovative innkjøp til praksis, og endre regelverk slik at smart tre-byggeri konkurrerer på lik linje med andre byggematerialer! Og hvordan øke uttaket av den trønderske skogen slik at industrien bli forsynt gjennom hele året i et bærekraftig perspektiv?

Arrangementet ble avsluttet med helgrillet reinsdyr, som så ut til å falle i smak. Tusen takk for dagen, og velkommen til alle som ønsker å besøke Arboretet på Kvatninga!