Bruk av skogen er også vern
Hva betyr det egentlig å verne et skogområde?
Betyr det å ta vare på trærne og dyrene eller betyr det å sette en pauseknapp, sette opp sperrebånd og ikke tenke noe mer på dette skogområde?
Tekst av:
Trygve Enger, administrerende direktør i Det norske Skogselskap
Ola Gram Dæhlen, daglig leder Skogselskapet i Oppland
May-Sylvi Skinnerlien, kommunikasjonsansvarlig i Skogselskapet
Vern er ikke ensbetydende med å forlate området, slik vi får inntrykk av at mange legger i ordet vern. Når vi skal si vern på engelsk, sier vi protect.
Stedstilpasset er årets ord, høres det ut som. Stedstilpasset skogbruk og stedstilpasset friluftsliv.
Det er ikke så vanskelig å skjønne at en løsning som er god et sted, kanskje ikke er den beste løsningen andre steder. Spesielt ikke slik norske skoger er med all sin variasjon.
Skogbruket ser fremover
Debatten rundt flatehogst og vern blusset det siste året opp igjen etter at overskriftene for EUs strategi for skog så ut til å forby flatehogst. Slikt blir det selvfølgelig diskusjon av.
Ikke overraskende har mange turgåere og eiere av skog litt forskjellig syn på dette, men behøver det å være motsetninger? Skogbruket i Norge, slik vi har inntrykk av i dag, er blant de næringene som innser at måten vi drev på i går, ikke nødvendigvis er fasiten i morgen. Forskning og ny kunnskap er med på å sette fokus på nye måter å drive skogbruk på. Dette gjør at utøvelsen i skogbruket er under stadig endring og utvikling.
Mer bevissthet rundt hva vi skal verne, ikke bare at vi skal verne
Vi i Skogselskapet ønsker i forbindelse med FNs internasjonale skogdag 21. mars, å sette ekstra fokus på at aktiv, riktig forvaltning og skogsdrift også kan være vern av skog. Ved å ha mer bevissthet på hva vi ønsker å verne, og ikke bare sette naturen på pause, fordi vi skal nå en eller annen prosentsats for vern av skog.
Se f.eks. på Nordmarka som er vernet mot nedbygging, men med åpning for skogdrift og skjøtsel, slik at skogen er tilpasset trærne, dyrene og vi mennesker – som vil ha dette som et viktig tur- og rekreasjonsområde ikke bare i dag, men også i fremtiden.
Stedstilpasset
Både stedstilpasset og bærekraftig handler ikke om å gjøre de samme tiltakene alle steder. Det betyr å ta ansvar og tilpasse tiltakene og løsningen etter faglig og grundige vurderinger. Når noen har funnet en god løsning ett sted, virker det som at vi kaster oss på og skal bruke løsningen over alt, med god hjelp av media lages overskrifter og bestemmelser som ikke nødvendigvis henger sammen.
Alt med måte.
Både naturvernerne og skogbrukerne må ta innover seg at dette gjelder begge parter. Stedstilpasset skogbruk og bruk av naturen, handler om å gjør det vi kan, der vi er, basert på det vi vet er best akkurat nå.
Dette arbeidet vil vi i Skogselskapet løfte ytterligere de neste årene. Stedstilpasset og kunnskapsbasert bruk av skog.
Vil vi sammen med Skogkurs, lokale skogeierlag mfl. støtte opp om skogeieren, slik at den har et godt grunnlag for å ta de beste beslutningene for sin skog. En skog som har betydning for oss alle.
På begynnelsen av 1900 tallet var det Skogselskapet, som en ideell og uavhengig organisasjon – som stod i bresjen for å bygge opp igjen den norske skogen, etter at vi i Norge hadde overbrukt og dermed nesten brukt opp skogen, uten å plante opp igjen den mengden som vi tok ut. Rundt om i hele landet ble det satt i gang storstilt planting av skogplanter og skogpleie samtidig som kunnskapsgrunnlaget ble styrket. Med årene som gikk var vi med på å lage det som ble en egen skoglov som tar sikte på å drive et godt og bærekraftig skogbruk.
På disse drøye 100 årene har vi blitt mange på skog-laget. Mange som tilbyr tjenester, kjøp, salg og informasjon om skogen.
Vi i Skogselskapet er stolte av historien vår og at vi er mange sammen som i dag ser viktigheten av skogen vår. Kanskje mer enn noen gang?
Velkommen med på skoglaget.
