Død ved er et viktig innslag i skogen

Bare i trønderske barskoger fant landskogtakseringens folk 1,4 millioner kubikkmeter med vindfall og tørre trær på 1920-tallet.  Dette var trær som kunne egne seg til ved. Annen død ved var uinteressant å registrere på den tiden.

Dagens taksatorer teller også død ved, men også død ved som ikke egner seg til ved. Siste oppdatering ga  14,5 millioner kubikkmeter død ved.  Det er betydelig mer død ved enn det som ble registrert på 1920-tallet, selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare.  De vedboende arter kan kanskje ha vært i en mer kritisk situasjon i tidligere tider enn i dag.

Trær var en mer ekstensiell ressurs i bygd og by både til bygg, energi og kjøpekraft på 1920-tallet enn i dag. Døde trær ble ansett som en ressurs så lenge det gikk an å putte det inn i en vedovn. Skogsarbeiderne sparte nok heller ikke slike trær når de var ute på vinterhogst med øks og svans, eller fløyta tømmer i vårkalde elver.

Man kan oppleve død ved både som stygt, en hindring eller ressurser på avveie.  Opplevelsen blir en annen hvis man ser dette som en ressurs for ivaretakelse av artsmangfold.

Skogrekorder
Over 37% av Norges landareal er dekket av skog. Slik var det ikke for 100 år siden.
På begynnelsen av 1900 tallet var den norske skogen nesten uthogd etter overbruk og nesten brukt opp skogen, uten å plante opp igjen sammen mengde som vi tok ut. Rundt om i hele landet ble det satt vi i gang storstilt planting av skogplanter og skogpleie. Med årene som gikk ble det laget det som ble en egen skoglov, som tar sikte på å drive et godt og bærekraftig skogbruk.
På dissen årene har det blitt mer skog, mer vekst og mer vern.