Sør-Trøndelag har 2400 km helårsbilveier og sommerbilveger med skogbruksmessig nytte. Hovedtyngden av dette er bygd i tidligere tider, og har lavere standard enn dagens krav til vei. Veiene må bli mer robust mot økende nedbørsmengder, og samtidig tilfredstille kravene til effektiv og sikker tømmertransport.

Det er et stort behov for utvikling av både skogsveinett og veikompetanse i fylket. Skogselskapet tilbyr derfor rådgivning om vei, og utarbeider konkrete veiplaner.  Veiplanene er grunnlaget for hvordan veien blir liggende i terrenget, anbud, bygging, søknad om tilskudd og kontroll. Forut for en veiplan er det mye som skal være avklart. Dette er den mest krevende del av prosessen. Her er det et stort behov for rådgivning, tilrettelegging og pådriving.

Rådgivning, tilrettelegging og pådriving
Hovedplanen for skogsveier er et kommunalt plandokument. Denne planen er viktig for synliggjøring av skogsveinettet i kommunen, og for skogbruket generelt.  Prosjektet har bidratt og satt fart i planarbeidet i 21 kommuner.  Hovedplaner er pr februar 2016 ferdigstilt av 7 kommuner. Med utgangspunkt i disse planene kan man starte rådgivning og påvirkning ovenfor skogeierne om opprusting/ombygging av eksisterende veier, eller evt. nybygging av vei. I denne fase bør man avvente med skogsdrifter i tilknytning til veianlegget.

Rådgivning og kompetanseoverføring skjer gjennom møter, fagsamlinger, befaringer og feltarbeid. Lensanettverket er den viktigste samarbeidspart for aktivitet. Prosjektleders kompetanse har interesse og nytteverdi utover fylket.

Veiplaner
Prosjektet har klare mål for veibygging.  Det skal planlegges 30 km vei pr år. Dette fordeles på 20 km ombygging av gamle veier, og 10 km med ny vei.

I prosjektperioden er det til nå gjennomført befaring på 28 veianlegg. 21 av disse har resultert i oppdrag, og det er levert 26 planer/delplaner. 25.2 km vei er prosjektert med lengde og tverrprofil med masseberegninger.  For 9,9 km vei er det utarbeidet enklere byggebeskrivelser og bruk av erfaringstall. Totalt har prosjektet vært i befatning med 35,1 km vei. 10,8 km har vært ny vei og resten er ombygging.

I konkret planlegging har prosjektet bidratt til testing av nye metoder. Bæreevnemålinger i større skala er gjennomført på et veianlegg for avdekking av svakheter i veikroppen og undergrunn.  Dette er en sikrere metode enn tradisjonell visuell bedømming. Metoden har overføringsverdi til andre veianlegg, og kan bidra til målretta og kostnadseffektive tiltak.

Organisering
Styringsgruppen har representanter fra Fylkesmannen, kommunene og skogselskapet.

Prosjektleder er Nils Olaf Kyllo , og han startet sitt arbeid i august 2014.

Offentlig medvirkning
Fylkesmannen og fylkeskommunen er drivkreftene bak prosjektet. Dette gjelder både i forhold til finansiering av pådriverarbeidet, og oppfølging av nasjonale og regionale målsettinger. Veiplanene finansieres av skogeierne.