Men, er det egentlig det perfekte, symmetriske juletreet som sørger for den stemningen, eller er det faktisk det lille slitet i forkant? Enten om man er så heldig at man, med tillatelse av grunneier, kan hogge seg et juletre i skogen, eller kjøper det av en juletreselger i den mørke desemberkulda.. Kanskje litt av det «stresset» nettopp gir oss en følelse av tradisjon, og blant juleforberedelsene som er med på å få skuldrene våre til å senke seg? Når juletreet er ordnet, ja da kan jula bare komme?    

Tenk deg de morsomme familiære uenighetene om at årets tre var mye finere enn det i fjor, «husker dere det treet i fjor, det var jo helt skeivt» eller «det treet passet jo perfekt inn i hjørnet, det hadde ikke grener på baksiden uansett». Når det fine, naturlige og kanskje ikke helt perfekte treet finner veien inn i stua, skaper det en egen stemning. Toppet med julepynt av alle slag, kjøpt, arvet og ikke minst laget av barn, ja da er juletreets magi fullkommen.  

Hva ønsker vi som voksne å formidle til neste generasjon om juletradisjoner? Vi forsøker å lære de unge om at ingen er perfekte, og at det heller ikke trenger å være et mål – også når det gjelder juletreet. Hva med å la det uperfekte, faktisk bli det perfekte! Det er strengt tatt treet med sjel og sjarm som gir glede og latter.   

Når juletreet har fått stå noen dager i den varme stua, så vil det drysse litt nåler i ny og nå. Og det er et godt bevis på at naturen går sin gang, og på egen hånd forsøker å rydde opp. Hvorfor ikke la det også bli en dal av. Hva med å la det bli en naturlig del av jula?