Låkeberget

Skjermestilling, variert tynning i barblanding

BESTAND	Stednavn	BON	VEGETATYPE	AREA	Alder	Siste hogst	Volum ’19	m3/ha ’19	Mål
1107	Låkeberget	G23	Småbregneskog	8,8	70	2006	175	20	Gran/lauv?
1166	Låkeberget	G20	Blåbærskog	14,6	75	2015	266	18	Søylehall
1155	Låkeberget	F17	Blåbærskog	54,5	55	2018	745	14	Barblanding
1162	Låkeberget	G17	Blåbærskog	7,3	50	2015	50	7	Barblanding

Gjennomført hogst i området ved kraftig tynning og skjermstilling. Treslagene er noenlunde rett fordelt etter vekstforhold men ønsker å kunne forynge furua uten omfattende frøtrestilling. Mere lauv i fuktige partier er ønskelig

Skjermstillingshogst

Skjermstillingshogst hører med til de lukkede hogstsystemene der hovedmengden trær sluttavvirkes, mens det står igjen 16-40 trær/daa som skal forynge bestandet naturlig. I tillegg skal skjermen produsere i foryngelsesfasen og verne småplantene mot sterk varme, tørke, frost, konkurrerende vegetasjon og snøtrykk.  Skjermtrærne velges ut blant store og stormsterke trær med dype kroner, samtidig som de skal ha gode genetiske egenskaper som kan gi godt frø. På grunn av kravet om stabile trær bør bestandet ha vært tynnet, og det er også vanlig å gjøre en forberedende hogst noen år før skjermen settes. Skjermtrærne tas ut når tilstrekkelig foryngelse er kommet opp i 0,3 – 1 meters høyde. Skjermen kan avvikles i flere trinn. Hvis formålet er å beholde et lukket skogbilde kan denne perioden dras ut i tid, og man kan vente til foryngelsen er høyere før de siste skjermtrærne avvikles. (NIBIO)

Tynning

Tynning er et skogbehandlingstiltak som utføres for å forme skogen i en ønsket retning. I motsetning til ungskogpleie vil man ved tynning normalt ta ut de trærne som hogges og nyttiggjøre seg disse. Tiltaket er primært ment å øke verdien av trærne som står igjen på lang sikt, og gi en samlet økt inntekt fra skogen inkludert salg av tynningsvirke. I dag er andre formål enn å øke den samlede inntekt vel så aktuelt, f.eks. økt stabilitet, leveranse til bioenergi m.m. En tynnet skog oppfattes også som en åpnere og mer luftig skog som er mer ettertraktet for friluftsliv og turisme. Tynning er utover etableringen det viktigste styringsinstrument til å forme skogen. (NIBIO)

Tynning og klimaendringer

Klimaendring kan ha både positive og negative effekter på nivået av bestandets volumproduksjon. Dette skyldes at en økning i temperatur faller sammen med økt nedbør over Skandinavia, noe som kan gi økt tilvekst. Men høyere temperaturer kan også føre til tørke, som påvirker skogproduksjonen negativt. Er grunnvannet rikelig vil ikke mindre tørkeperioder påvirke skogproduksjonen vesentlig. Men på arealer med lite tilgjengelig grunnvann, kan tette skogbestand være utsatt for selvtynning.  Behovet for en aktiv skogbehandling (ungskogpleie og/eller tynning) vil antagelig være større i et fremtidig endret klima, siden dagens skog som er tilpasset små og langsomme klimaendringer over flere hundre år da blir stresset utover normalen. Vanligvis vil tynning med en reduksjon av tettheten og uttak av svake trær forsterke de gjenstående trærne. Et høyt tynningsuttak kan imidlertid øke risikoen for stormskader, mens ikke å tynne også gir risiko. I et endret klima bør antagelig tynning utføres ved et litt tidligere tidspunkt, og i vindutsatte områder bør man i enda sterkere grad utføre behandling/inngrep tidligere.

Av Ola Gram Dæhlen, ogd@skogselskapet.no Tekt hentet fra NIBIO