I SKOGENS TJENESTE I 125 ÅR
Fra skogreisning til skogopplysning
I 2023 fyller organisasjonen vår 125 år. Verden ser ganske annerledes ut i dag enn den gangen Skogselskapet ble stiftet. Det gjelder også for skogbruket og skogens rolle i samfunnet. Men i dag, som den gang, er skogen viktig på et vidt spekter av områder – det vi i Skogselskapet kaller «skogens mangesidige betydning».
Starten
Ideen om Skogselskapet kom fra konsul Axel Heiberg (1848-1932). Han var en ressurssterk mann, engasjert i industri og forretningsliv og med interesse for jakt, friluftsliv og idrett.
Skogene i Norge dannet grunnlaget for tidligere tiders velstandsutvikling i landet og frem til slutten av 1800-tallet ble skogen kraftig uthogd – to tredjedeler av alt tømmeret var tatt ut på noen få hundre år.
Opprinnelig var bruken av skog her i landet rettet mot høsting til produkter man trengte, både til eget bruk og salg, og innstillingen var at naturen selv sørget for framvekst av ny skog. Tanken om å utføre skogplanting for å erstatte uttakene og sikre produksjonen kom hit til landet midt på 1700-tallet, da de tyske forstmennene brødrene von Langen utførte planting i Kongsbergdistriktet. Senere kom flere ildsjeler til og interessen for skogplanting økte opp igjennom 1800-tallet.
Axel Heiberg var en samfunnsengasjert mann og fulgte med i disse strømningene. I slutten av 1880-årene kjøpte han en eiendom i Numedal og startet omfattende planting og grøfting. Med den iver det var for skogplanting, så han behovet for å danne en landsdekkende organisasjon som kunne arbeide for fremme av skogsaken. Han utarbeidet et forslag til vedtekter for et selskap med formål å fremme skogsaken, som ble lagt fram for det som da het Den norske Forstforening. På generalforsamlingen den 26. september 1898 foreslo formannen, skogingeniør N. E. Krog, at Forstforeningen skulle gå over til et selskap med navn Det norske Skogselskap. Forslaget ble enstemmig vedtatt og Axel Heiberg ble valgt til selskapets første formann, et verv han hadde i 25 år.
Axel Heiberg (1848–1932), grunnleggeren av Det norske Skogselskap.
Fortsettelsen
Skogselskapets arbeid med skogplanting og skoggrøfting fenget over alt. Skogselskapets styre henvendte seg til folk med interesse for saken rundt om i landet og i løpet av få år ble det dannet amtsskogselskaper i alle amt, og disse sluttet seg til Det norske Skogselskap som underavdelinger.
For å øke planteaktiviteten fikk Skogselskapet i samarbeid med Kirkedepartementet på plass en bestemmelse i lov om folkeskolene som sa at skolene kunne benytte to dager i året til skogplanting. Skogselskapet holdt foredrag ved flere lærerskoler for å sikre et godt resultat av dette arbeidet. Det ble også holdt kurs og gitt ut brosjyrer for å få ungdom og voksne til å ta del i plantingen.
Men Skogselskapets pådriverrolle begrenset seg ikke til planting og grøfting. Opp gjennom årene har selskapet engasjert seg i de fleste sider av skogbruket, som frøforsyning, planteskoledrift, tilvekstundersøkelser, kartlegging av fjellskog og skoggrensa, driftsplanarbeid, skogforskning og skogutdanning.
Skogselskapet har også engasjert seg i bistandsarbeid og har deltatt i skogreisningsprosjekter i Kenya, Etiopia, Uganda og Botswana.
Mange av tiltakene Skogselskapet har satt i gang har etter hvert blitt overtatt og videreført av andre. Et eksempel er de rådgivnings- og forvaltningsoppgavene som Skogselskapet utførte for Staten fra århundreskiftet, og som senere ble til Statens Skogoppsyn.
Informasjon, både internt til skognæringen og ut til storsamfunnet, har vært en sentral oppgave i hele Skogselskapets levetid. Da Skogselskapet ble stiftet i 1898 overtok det utgivelsen av «Tidsskrift for skogbruk» som var blitt utgitt og redigert av Den norske Forstforening. Tidsskriftet ble utgitt helt fram til 1984. En periode fungerte bladet, som presenterte ny kunnskap om skogbruket, også som medlemsblad for Skogselskapet. Selskapet har hatt flere varianter av medlemsinformasjon opp gjennom årene, blant annet i form av bladet «Skogen», og de siste 30 årene som «Skog og Miljø».
I 1955 ble tidsskriftet Norsk Skogbruk etablert. Dette er fortsatt høyst oppegående, er landets eneste uavhengige fagblad og utgis av Skogselskapet.
Skogselskapet har utgitt en rekke informasjonsbrosjyrer og annet informasjonsmateriell som for eksempel naturstiplakater og har også stått for distribusjon av syngespillet «Den levende skogen» laget av Tor Karseth.
I dag
Fortsatt jobber Skogselskapet for å sikre foryngelse av skog ved sitt engasjement i planteskoledriften. Ved siden av det er arbeidet knyttet til informasjon og brobygging den viktigste oppgaven vår.
En stadig større andel av befolkningen lever i byene og tilknytningen til primærnæringene avtar. Det moderne skogbruket drives med effektive, høyteknologiske maskiner og metoder, som for mange kan oppleves skremmende. Det er sentralt for Skogselskapet å jobbe for at skogens betydning som næring, med de ringvirkninger det har for arbeidsplasser, fornybare materialer og klima, blir formidlet til storsamfunnet. Og likeså at storsamfunnet forstår at skogbrukets bevissthet rundt miljøhensyn og tilrettelegging for friluftsliv i dag er høyere enn noen gang, og at den nye teknologien faktisk gjør dette mulig i enda større grad enn før.
Det norske Skogselskap har med sine samarbeidspartnere, fylkesskogselskapene, tusenvis av skolebarn med seg ut på skoleskogdager hvert år. Her blir skogens mangesidige betydning demonstrert ved hjelp av ulike aktiviteter.
Skogselskapet stiller også på arrangementer og messer med sin informasjon og har representanter i mange eksterne råd og utvalg. Det produseres fortsatt mye informasjonsmateriell og naturstiplakatene kommer stadig med nye temaer.
Overfor næringen bidrar Skogselskapet som arrangør av konferansen Skog og Tre i samarbeid med Skogeierforbundet, arrangør av fagmessen Hurdagene, utgir fagbladet Norsk Skogbruk og samarbeider med svært mange ulike organisasjoner om aktuelle prosjekter.
Skogselskapet drar også i gang miljøskapende tiltak for skogbrukets folk, som organisering av deltakelse i den europeiske skiskytingskonkurransen for skogbrukere, EFNS.
Det norske Skogselskap har i dag ca. 8000 medlemmer fordelt på 16 fylkesskogselskap.
I morgen
Rollen som brobygger mellom skogbruket og andre interesser som naturvern og friluftsliv vil være viktig også i framtiden.
Skogen er en enestående ressurs som må forvaltes til beste for hele samfunnet.
I en tid da verden oversvømmes av informasjon og påstander med varierende etterprøvbarhet, har Skogselskapet en viktig rolle i å bidra med faktabasert og balansert informasjon.