– Det er stedvis ekstremt mye kongler på grantrærne i år. Jeg har ikke sett det så bra før, sier Vegar Hvamb, mens han inspiserer trærne i Hallen Skogfrøgard i Gvarv. Resultatet kan bli nok frø for mange år framover.

Hvamb (bildet) er skog- og informasjonsleder i Skogselskapet i Buskerud og Telemark, som eier to skogfrøgårder som leies ut til Skogfrøverket.
– Vi visste allerede i fjor høst at vi etter alt å dømme hadde et godt kongle­år i vente, sier han. Høye temperaturer i juni/juli og mange hannblomstanlegg er gode frampek. I tillegg har våren vært tørr og med god vind, som er bra for pollineringen.

Hallen er fra 60-tallet, og er nå en såkalt andregenerasjons frøplantasje. Trærne produserer mye kongler fra de er rundt 20 år, eller 10 til 15 meter høye. Plantasjene ligger i klimatisk gode områder, og trærne får mye lys og ekstra god plass, alt for å legge til rette for god vekst og frøproduksjon. Mellom trærne holdes vegetasjonen nede, så liften kommer til når det er tid for høsting.
– Noen av trærne har flere topper. Det er fordi toppen ble kuttet i 2019 da vi også høstet kongler. Siden da har det vokst opp flere topper som nå er konglebærende, forteller Hvamb.

Konglene er nå 10-15 centimeter lange, og frøene trenger sommeren på å modnes. Når det nærmer seg høsting i september/oktober, sendes kongle­prøver fra 10-12 trær til Skog­frøverket, som blant annet sjekker spireprosent og om frøet er modent.
– Før det følger vi godt med på mulige skadegjørere. Noen insekter har spesi­ali­sert seg på å legge egg, og dermed larver, inni grankongler. Da ser jeg etter boremel. Sopp, spesielt lokk­rust, er også et stort problem. Noen år gjør det at vi må droppe sanking, for når arbeidet først er i gang, må vi være effektive. Da kan vi ikke snu på hver kongle for å se etter skader, sier Hvamb.
Når det er tid for høsting, sages topper og greiner med mye kongler ned, og konglene sankes på bakken. Konglene går til Skogfrøverket, som klenger konglene, det vil si varme­behandler dem så frøene detter ut. Frøene selges så til skogplante­skoler, som produserer granplanter. Hallen-frøene er for midlere høydeområder og benyttes i hovedsak i Agder og Telemark, men kan brukes i store deler av sør- og østlandsområdet.
– Innsamling av frø er ikke noe noen ville klart å tjene penger på. Det er en samfunnsoppgave som driftes av statlige midler, gjennom Skogfrøverket, sier Hvamb.