Jeg undrer meg stadig over hvordan skogen ofte blir misforstått og under­vurdert i det offentlige rom.

Av: Helene Nygaardsvik Ruud

For 126 år siden var Skogselskapets viktigste jobb å drive med skogplanting. Nå er det aller viktigste vi gjør å formidle skogkunnskap og å være en brobygger i en nokså unyansert debatt.  

Når nesten 40 prosent av Norge er dekket av skog, må allmennkunn­skapen til folk flest, og ikke minst skog­eierne, kunne reflektere hvor mye denne natur­ressursen betyr. Jeg ønsker at alle skal få den samme aha-opplevelsen som jeg fikk, da jeg ble kjent med skogen på ekte for ni år siden.  

«Kunnskap om skogen skal bli en naturlig del av vår felles allmennkunnskap»

Jeg visste da at skogen var en favoritt blant turglade nordmenn. Skogen holder alltid åpent, er gratis å bruke og er et eksepsjonelt «hotell» for en over­natting, som klasserom eller treningsarena. Den bidrar til å styrke folkehelsen her i landet. 

På et foredrag på Skogselskapets landsmøte i mai fortalte psykologi­professor fra Universitetet i Bergen, Simone Grassine, at bare 120 minutter i skogen i løpet av en uke gjør under­verker mot stress, angst og depresjon. Den «booster» amygdala, som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial atferd! Hvilken lege, coach eller pyskolog kan skilte med noe slikt? 

Det at det faktisk er umulig å nå Norges klimaforpliktelser uten aktiv bruk av skogen, det var nytt for meg da jeg be­gynte å jobbe med skog. Trær er blant våre viktigste karbonlagre, og trær blir til produkter med lave klima­avtrykk. Når tømmeret brukes til lang­levde produkter som bygnings­materi­aler, og som erstatning for fossile eller fossil­intensive produkter, viser klima­gass­regnskapet at et aktivt og bære­kraftig skogbruk gir et viktig klima­bidrag.  

Skogen har til alle tider vært en bære­kraftig naturressurs som har vært høstet og gjenbrukt av generasjoner. Tømmer­­stokken har skapt verdier og sysselsatt folk over hele landet. Dette har ikke forandret seg, tvert imot har teknologi bidratt til at vi kan benytte denne natur­ressursen enda mer effektivt og klima­vennlig. Likevel har forståelsen for denne tradisjonsrike næringen forvitret.  

«Interessene rundt skogen kan gå hånd i hånd»

Vårt samfunnsoppdrag i Skogselskapet er å øke skogkunnskapen over hele vårt langstrakte land. Det gjøres av våre 16 fylkesskogselskap som opererer i hele Norge, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Vi jobber for at skog skal bli en naturlig del av vår felles allmenn­kunn­skap. Skogeier må bli trygg i rollen sin og det tilhørende samfunnsansvaret, barn og ungdom må få skog på time­planen og bruke skogen som lærings­arena, og opinionen må se hele bildet av skogen og ikke bare bruddstykker av konflikter som for ofte får spalte­plass i media. Vi i Skogselskapet mener at interessene rundt skogen kan gå hånd i hånd, uten unødvendig høyt konfliktnivå.  

Jeg mener skog er undervurdert. Kombinasjonen folkehelse, klimavinner og grønn næring er uslåelig og må bli verdsatt og sett av flere.  

Med alle de egenskapene skogen representerer, vil jeg være skogens venn. Noe jeg har blitt i min nye jobb, gjennom å tale dens sak i min nye rolle som administrerende direktør og stolt medlem av Skogselskapet.