I etterkant av årsmøtet den 25. juni avholdt vi en fagsamling hvor fokus var rettet mot et treslag flere mener fortjener en større plass i de trønderske skogene, nemlig furua!
Nærmere 60 personer deltok på det som ble en særdeles vellykket fagsamling. Skogeier Anders Hagen i Lånke hadde i 2024 ei furudrift i samarbeid med Allskog. Arealet stod nå med frøtrestilling og var markberedt (flekk-markberedning).
Arne Steffenrem (Skogfrøverket/NIBIO) redegjorde for frølager av furu, genetikk og foredlingsarbeid. Han forklarte bakgrunnen for hvorfor furu kan bli en klimavinner i denne delen av landet. Furu takler både kraftigere temperaturstigninger og mer tørke. Og med høyere temperaturstigninger følger faren for større granbarkebilleangrep, som setter grana i press. Arne forklarte også at barnåler i ung alder og rotsystem er bedre tilpassa forventede klimatiske endringer enn grana. Med foredlet frømateriale forventes også bedre vekst og kvalitet enn naturlig forynget felt. Han er ikke tvil om at furu er et treslag for femtiden i Midt Norge.
Sverre Holm, fagsjef for skogskjøtsel ved Glommen Mjøsen Skog, delte sin kunnskap og erfaringer fra Østlandet. Kort sagt – det er plass til mer furu, også der det i dag er gran. Gjerne i en kombinasjon av markberedning, naturlig foryngelse og planting for å sikre en tilfredsstillende foryngelse. At furu fortsatt skal presses ut på de mest marginale arealene til fordel for gran er ikke en vei inn i fremtiden.
Jo Magne Tyldum, daglig leder Skogplanter Midt-Norge, gjorde rede for skogplanteproduksjonen av furu. For furu tar det 1 år fra såing til planten er salgsklar. Noe treghet mellom etterspørsel og tilbud er påregnelig, og kjøper må også gi en bestilling som initierer produksjon av planter. Skogplanter Midt-Norge har de senere år produsert kun gran, men nå vil de også produsere furu for å imøtekomme økt etterspørsel.
Stian Almestad, skogansvarlig i Stjørdal kommune, orienterte om skogbruket og skogen i kommunen. Han så gjerne en økt satsing på furu. I og med at elgstammen nå var halvert mente han at furua hadde en vesentlig bedre sjanse for å overleve i Stjørdal.
Deltakerne reiste hjem med fornyet kunnskap om furu og dens egenskaper, og fikk bekreftet at furu fortjener bedre omtale enn den gjør i dag.
Og skogeier Anders ville vurdere å supplere feltet med furuplanter i kombinasjon med frøtrærne for å øke tilslaget og kvaliteten på foryngelsen.
