Klimaendringer og kampen om arealene setter skogen under press, og truer framtidig tilgang på industrivirke. I en ny rapport anbefales utprøving av utenlandske treslag for å sikre norsk treindustri.
Klimaendringene kan skje raskere enn skogen klarer å tilpasse seg, og nedbygging, økt bruk av lukket hogst og mer vern legger press på skogarealene. Det kan bety utfordringer for tilgangen på industrivirke. I dag er det nesten utelukkende gran og furu som forsyner norsk treindustri. En ny rapport bestilt av Landbruks- og matdepartementet anbefaler derfor å prøve ut flere utenlandske treslag.
KLIMAET ENDRES RASKERE ENN SKOGEN
Bakgrunnen for rapporten er en bekymring for at klimaendringene skjer så raskt at den naturlige suksesjonen ikke vil klare å holde tritt. Innen 2100 kan gjennomsnittstemperaturen i Norge stige med mellom 2,7 og 4,5 grader. Det betyr at deler av dagens skog vil havne utenfor sitt naturlige klimaområde.
Fram mot 2050 kan de viktigste treslagene i Norge dra nytte av høyere gjennomsnittstemperatur og lengre vekstsesong. Tilveksten kan øke på arealer med god tilgang på vann og næringsstoffer, mens det motsatte gjelder på tørkeutsatte områder. Ellers ventes mer av alt som kan skade skogen, som ekstremvær, barkbiller, soppangrep og skogbrann.
«I sum vil dette kunne gi reduserte leveranser av trevirke til industrien og en reduksjon i skogenes evne til å ta opp CO2 og lagre karbon. Summen av dette vil både kunne påvirke Norges evne til en grønn omstilling og landets evne til oppfyllelse av Norges mål om netto-null utslipp fra skog- og arealbrukssektoren », heter det i rapporten, som anbefaler at skogforvaltningen vurderer innføring av treslag og provenienser fra Europa «for å framskynde en naturlig innvandring som uansett vil komme som følge av et varmere klima».
KAMPEN OM AREALENE
Spørsmålene rundt arealutnyttelse aktualiserer også valg av treslag som har høyere produksjon og kortere omløpstid. I tillegg til høyere utnyttelse av produksjonsarealene, vil disse treslagene også binde mer karbon, og dermed motvirke klimaendringene mer effektivt. «Dette kan bidra aktivt til overgangen til en grønn økonomi på et gradvis minkende produksjonsareal », står det i rapporten.
For å sikre råstofftilgang av god kvalitet og kvantitet til sagbruk og treforedlingsindustrien er det derfor gjort en analyse av hvordan ulike treslag egner seg til industrielt bruk, og tilpasningsevne til et nytt klima. Karbonlagring, tørketoleranse og stabilitet trekkes fram som avgjørende faktorer for valg av framtidige industritreslag.
Forholdet mellom bartreslag som industritreslag i Norge i 2020, og et mulig scenario for utviklingen fram til 2100, hvor mulige framtidige industritreslag er vist.
(Kilde: Landbruksdirektoratet)
NI TRESLAG TREKKES FRAM
Ni industritreslag foreslås, i tillegg til flere utfyllingstreslag. Alle bartreslagene som foreslås er tidligere anvendt i forsøksplantinger i Norge. For en del av disse er dokumentasjonen for klimatilpasning så solid at treslagene kan tas i bruk allerede nå. For innlandskogbruket gjelder dette douglasgran, europalerk, sibirlerk og vrifuru. For kystskogbruket foreslås sitkagran, lutzgran, edelgran, hybridlerk og douglasgran. Engelmannsgran foreslås også som erstatningstreslag for gran og furu i innlandskogbruk, men er blant treslagene som trenger mer utprøving.
Ett av treslagene som vurderes er kystdouglasgran, som er det nest mest brukte utenlandske treslaget i Europa. Douglasgran tåler mer tørke enn vanlig gran. I Norge har perioder med vår- og høstfrost gitt begrensning for dette treslaget, men i et varmere klima vil dette endres. Volumproduksjonen regnes som en god del høyere enn for vanlig gran og furu, og en vanlig omløpstid i Europa er 40 til 60 år.
Sitkagran er det mest brukte, utenlandske treslaget i Europa, som tåler vind og saltpåvirkning godt. I rapporten vurderes treslaget som en framtidig klimavinner.
«Det er på det økonomisk drivverdige arealet, som utgjør omtrent halvparten av skogarealet, at det kan bli behov for å utnytte andre stedegne treslag eller introdusere nye industritreslag framover», heter det i rapporten.
Aktuelle industritreslag (nettoliste) for norsk skogbruk fordelt på to kategorier: prioriterte treslag hvor det foreligger grundig dokumentasjon for klimatilpasning og industritrekvaliteter (uthevet), og treslag hvor det er behov for mer dokumentasjon av klimatilpasning, kvalitet, motstandsdyktighet mot skadegjørere og patogener etc., under norske forhold.
For gruppen «prioriterte treslag» (uthevet i tabellen) er dokumentasjonen for klimatilpasning så solid at treslagene kan tas i bruk allerede nå, mens det for den andre gruppen (ikke uthevet) vil kreves mer utprøving.
(Kilde: Landbruksdirektoratet)
STRENGE REGLER
Men det er ikke fritt fram for trær fra utlandet – Norge har et av Europas strengeste regelverk for bruk av utenlandske treslag, og regelverket for import, handel og utsetting av plantemateriale er viet et eget kapittel. Miljøeffektene av slike innføringer er ikke vurdert i rapporten, men kommenteres: «En eventuell utvidet bruk av utenlandske treslag forutsetter at man innhenter kunnskap om treslagenes egenskaper og iverksetter tiltak for å redusere potensielle negative effekter på sårbare og sjeldne habitater».
Rapporten anbefaler innhenting av kunnskap og erfaringer fra land som bruker de aktuelle treslagene, og peker blant annet på våre naboland hvor det forskes på forflytning av genetisk materiale, frøforsyning og aktuelle foredlingsstrategier. «Feltforsøk for hjemlige og utenlandske treslag bør etableres i de områdene av landet der klimaforandringene forventes å påvirke dagens industritreslag negativt, samt i områder som er særlig aktuelle for tilplanting. Vi anbefaler at dette omfattende arbeidet igangsettes snarest mulig», heter det avslutningsvis.
