Julemarkedet på Folkemuseet i Oslo har de siste årene befestet sin posisjon som et av de store enkeltstående førjulsarrangementene i hovedstaden. Og Skogselskapet var nok en gang en viktig bidragsyter for stemning og opplevelser da museet arrangerte sitt årlige julemarked i desember. Omlag 30.000 mennesker besøker markedet de fire dagene det pågår og folk kommer gjerne fra hele landet! Julemarkedet har rett og slett blitt noe man må få med seg for å komme i skikkelig julestemning.
I kjent tradisjon avholdes julemarkedet over to helger i desember hvor det tilbys en rekke aktiviteter og opplevelser for hele familien. Skogselskapet stilte med stor lavvo, bålpanner, sittegrupper med reinsdyrskinn og hadde blant annet spikkeverksted, bålkaffe og solbærtoddy. Nytt av året var i tillegg spesialvafler til de besøkende. Dette i tillegg til god stemning og informasjon om skogens betydning i spesielt ny – men også gammel tid. Spikkeverkstedet er en meget populær aktivitet hvor det blant annet er mulig å spikke trenisser med kyndig veiledning og gode råd til både små og store.
Mange nordmenn har et nostalgisk forhold til julen og er veldig glade i tradisjoner – og ingen er vel bedre på dette enn akkurat Norsk Folkemuseum. Det er en unik ramme med julepyntede stuer gjennom tidene – ja en tidsperiode på flere hundrede år, både før og etter at juletreet gjorde sitt inntog i Norge. Julemarkedet er en skikkelig familiefest for alle som er glade i julen og som vil komme i skikkelig julestemning – og med over 100 markedsboder er det også et populært sted å handle tradisjonsrike julegaver.
Julemarkedet på Folkemuseet på Bygdøy er godt kjent og har et godt rykte og en flott ramme – Skogselskapet er derfor tilfredse med det gode samarbeidet som er utviklet og den fine rammen for våre aktiviteter og dialogen med publikum. Dette er en flott arena for å nå ut til allmennheten med de budskapene som Skogselskapet står for. Vi ser derfor frem til et fortsatt godt samarbeid med Folkemuseet i tiden fremover – sommer som vinter.
Tekst: Trygve Enger. Foto Trond Lohre