Juletreet som pynter norske stuer i desember, symboliserer mer enn høytid og hygge. Mye forskning og utvikling ligger bak dagens grønne, glitrende.

Det ekte juletreet har kanskje minst miljøpåvirkning av alle de tingene som kjøpes eller forbrukes i forbindelse med julen. Mens juletreet vokser på feltet, absorberer det karbondioksid og frigjør oksygen. Røttene til juletrærne stabiliserer jorda, beskytter vannforsyningen, gir ly for ville smådyr og bidrar til et åpent landskap.

ULIKE ARTER

Dyrking av juletrær er en intensiv helårsproduksjon. NIBIO og forløperinstituttene har drevet forskning på mange av de utfordringene juletrenæringen har stått ovenfor. Målet har hele tiden vært å bistå bransjen med kunnskap som gir økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet og holdbarhet på juletrærne. NIBIOs forskning på juletreområdet holder et høyt nivå også i et internasjonalt perspektiv.

Tradisjonelt ble vanlig gran (Picea abies) og noe furu (Pinus sylvestris) valgt som juletre fra foryngelsesfelt i skogen.

Edelgran (Abies) har lenge vært dyrket i stor målestokk som juletre i Danmark, og også eksportert til Norge. Etter hvert som dyrkingen ble satt i system her i landet, ble det interessant å prøve ut nye arter.

Arter fra slekten edelgran har nålefeste som gjør at nålene sitter lenger på kvisten enn på arter fra granslekta. Nordmannsedelgran (A. nordmanniana) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) er i dag de to mest dyrkede juletre-artene i Norge, i tillegg dyrkes blant annet sibiredelgran (A. sibirica), fraseredelgran (A. fraseri) og koreaedelgran (A. koreana).

I granslekta er det også flere arter som dyrkes som juletre i tillegg vår vanlige gran. Både serbergran (Picea omorika) og engelmannsgran (P. engelmanni), regnes å ha noe bedre nålefasthet enn vanlig gran, selv om holdbarheten ikke er like lang som edelgranene.

Også innen samme art varierer juletreets egenskaper etter hvor frøene er sanket. Det har vært testet mye ulikt frømateriale for å finne frem til hvilke trearter og frøkilder som egner seg for norske dyrkingsforhold.

I dag bygger Skogfrøverket videre på denne kunnskapen, og har etablert egne felt for frøproduksjon av utvalgte frøkilder.

Det er forskjell på frøene som brukes til å produsere skogplanter og de frøene som passer til juletreplanter. Skogindustrien ønsker rette trær med færre grove grener, og man bryr seg ikke om fargene på nålene. Til juletredyrking vil man heller ha buskete og saktevoksende gran med en dyp, vakker farge. Derfor har det blitt etablert plantefelt der mange forskjellige gransorter (provenienser) testes og bedømmes for sine egenskaper. Treforedlingsforskere ved NIBIO og Skogfrøverket velger deretter ut de proveniensene som får best karakter (såkalte plusstrær). Frøene fra disse plusstrærne blir plantet i fordyrkingsfelt for så å produsere og tilby raffinerte frø til juletreavlere.

HEDENSK TRADISJON

Tradisjonen med å ta inn eviggrønne nåletrær er en urgammel hedensk tradisjon. De eviggrønne nåletrærne ble tilskrevet mystiske krefter siden alle andre planter visnet, og landskapet så øde og dødt ut. I den mørkeste tiden på året minnet den grønne grana om neste vekstsesong, og den beskyttet mot onde ånder.

Kirken prøvde først å forby denne hedenske tradisjonen, men uten å lykkes. Da gjorde kirken i stedet en helomvending og ga juletreet en kristen betydning. Det fungerte bedre, og den nye religionen overtok dermed den gamle tradisjonen. I dag er juletreet en av de eldste tradisjonene vi fortsatt holder sterkt på.

Kilde: Nibio.no