Et lite sitkagranfelt på Spjutnes i Trøndelag er nylig hogd. Etter 78 år fra frø til ferdig virke har hogsten gitt både imponerende volum, solid økonomisk resultat og ny aktualitet til debatten om sitkagranens plass i framtidas skog.

I 1952 ble det plantet 6,5 dekar sitkagran på Spjutnes. På midten av 1980-tallet forsvant 1,5 dekar i forbindelse med bygging av Kystriksveien. Hogst av det gjenværende arealet har vært vurdert i flere år, men først i år ble det gjennomført. Etter 78 år fra frø til ferdig trevirke har 506 kubikkmeter funnet veien til både MM Follacell og Aavatsmark Sag.

Dette bestandet har hatt stor interesse, blant annet fordi det er blant de eldste sitkaplantingene i Trøndelag. Frøet ble sådd i 1948 – et frøparti på 500 gram. Proveniensen antas å være fra Queen Charlotte Island i Canada (dagens Haida Gwai), som var vanlig for planteskolen på den tiden. I årsmeldingen for 1952 står det at det ble plantet 3 600 fireårige sitkagran på lokaliteten Valen.

Utvikling og produksjon

Det er utført tremålinger i feltet i 1989, 1999 og 2014 i samarbeid med kommunen. Resultatene viser en imponerende vekst:

• 1989: 25,97 kubikkmeter/dekar (stående kubikkmasse under bark)
• 1999: 48,09 kubikkmeter/dekar
• 2014: 86,53 kubikkmeter/dekar

I år ble det hogd drøyt 500 kubikkmeter på ca. 5 dekar – omtrent 100 kubikkmeter per dekar. Dette er en svært høy og intensiv produksjon, hvor nærmere 80 % havner på sagbenken.

Økonomisk resultat og anvendelse

Bruttoverdien ble nærmere 70 000 kroner per dekar, og etter fratrekk av driftskostnader endte resultatet på ca. 45 000 kroner per dekar. Både sagtømmer og massevirke blir foredlet til emballasjeformål – fra frakt av betongelementer til potetkasser og papp. Noe går til bioenergi på kort sikt, men alt ender til slutt som energi – tilsvarende 200–250 000 kWh per dekar. Totalt har 5 dekar sitkagran skapt arbeid og verdier for opp mot 3–4 millioner kroner.

Sitkagranens rolle fremover

Sitkagran har fått et dårlig rykte på grunn av sin evne til å spre seg naturlig og konkurrere ut annen vegetasjon. Likevel kan treslaget få betydning i møte med et endret klima, der valget kan bli skog eller ikke skog. Det er derfor relevant å opprettholde kunnskapen om treet – både når det gjelder økologi og anvendelse. Det er lenge siden det ble plantet sitkagran for skogproduksjon i Trøndelag. Volumet av introduserte bartrær utgjør i dag kun 0,7 % av skogvolumet i Trøndelag, og arealene er trolig på retur.