Skogselskapet i Trøndelag tok i 2001 initiativ til å etablere produksjonsflater i tidligere avkomforsøk med hengebjørk. Formålet var å øke kunnskapen om produksjonspotensialet for hengebjørk i Trøndelag. I løpet av 2024 og 2025 har vi igjen vært ute med klaven og høydemåleren, og NIBIO har stått for beregningene.

Etter 34-35 vekstsesonger har bjørka oppnådd 30–40 kubikkmeter i totalproduksjon pr dekar. Stående volum i dag er 28–37 kubikkmeter pr dekar. Oppfølging med tynning har vi ikke vært flinke nok til, og feltene har fått stått uten skjøtsel for lenge. Det er godt kjent at hengebjørk krever mer intensiv skjøtsel enn gran og furu.

Her er detaljene fra feltene i Trondheim, Indre Fosen og Heim. Sistnevnte felt ble plantet på Nordmøre, men ligger nå i Trøndelag. Hengebjørk har samtidig bytta navn fra lavlandsbjørk siden oppstart. Se vedlegg: Øydal, Halsa, Rissa

Som regel må avkastningen av en skogplanting vente til neste generasjon og gjerne en til.  Når det gjelder hengebjørk kan man rekke å plante og høste selv. Ved høsting og salg som tømmer vil bruttoverdien være ca. 30.000 kroner pr dekar. Alternativt kan en hogge det opp til ved og få ut ca. 100.000 kwh. Karbonbindinga frem til nå har vært 45 tonn CO2 pr dekar. Slike skogareal med en jevn aldersfordeling vil i gjennomsnitt ha et karbonlager på rundt 25 tonn CO2. Sist, men ikke minst – det er pent.

Resultatene av den genetiske delen av forsøket er fulgt opp tidligere. Det er foretatt utvalg, sanket podekvist og etablert klonarkiv. Her ligger et ytterligere potensial for klimatilpasning og produksjon.