Klima, natur og balansering av hensyn

Skogens rolle og sammenhengen mellom klimaendringer, internasjonale klimamål og naturmangfold.

Skogen binder CO₂. Omtrent halvparten av tørrvekten i et tre er karbon, sugd ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen.
Skogen i Norge tar opp CO₂ tilsvarende en tredjedel av utslippene våre. Tallet er lavere enn før, på grunn av eldre skog, hogst, og ikke minst nedbygging av areal. Nedbyggingen av skogarealer tilsvarer et karbonopptak på to til tre millioner tonn i året.
Skogen er en viktig ressurs i det grønne skiftet, som råmateriale til alt fra bygg og bioenergi til en rekke andre produkter hvor stoff fra tømmeret inngår. Trevirke kan brukes til å erstatte stål, betong og olje. Dette kalles «substitusjonseffekten».
Trær i vekst binder mer karbon enn trær som er gamle. Skogen, med trær i alle aldre, er viktig for et mangfold av arter.

Hvordan kan vi øke karbonopptaket i skogen?

Plante skog på nye arealer.
Tettere planting. Flere planer gir høyere skogproduksjon og dermed økt karbonopptak.
Ungskogpleie. Rydding (tynning) av skogen mens trærne er unge. Det gir økt tilvekst, de beste trærne får rom til å vokse, og tømmeret får bedre kvalitet.
Skoggjødsling. Skog som nærmer seg hogstmoden alder kan få nitrogengjødsel. Dette øker tilveksten de siste 8-10 årene før hogst.

Vanskelige avveininger

Klimaendringene vil ha stor påvirkning på all skog og natur, selv om vi når togradersmålet. Blant annet har det betydning for hvilke treslag som trives hvor, og risikoen for naturskade (skogbrann, flom, frost, insekter) øker. Mange arter risikerer utryddelse som følge av temperaturøkningen.

Togradersmåler: For å nå klimamålet om å begrense den globale temperaturøkningen, er det beregnet at verden må påskoge arealer tilsvarende størrelsen av USA, og høste biomasse til bioenergi fra nesten et tilsvarende areal.

Arealforvaltning er sentralt i omstillingen til et nullutslippsamfunn. Det betyr vanskelige avveininger, og mange hensyn som må balanseres. For eksempel kan det å bygge en jernbane for å redusere flytrafikk, samtidig kreve areal og påvirke det biologiske mangfoldet. Det kan likevel være et riktig klimatiltak.

Kunnskap om disse sammenhengene er viktig for å ta gode avgjørelser for framtiden.