Dette var tittelen på skogdagen som ble avholdt 15. juni i Eggen gårdskog på Snåsa. Arenaen var i det gamle bledningsfeltet til professor Johan Gunnar Bøhmer. Han målte trær og formet skogen mellom 1925 og 1950. Deler av det 20 dekar store feltet har fått stå noenlunde i fred, og de 80 fremmøtte kunne beundre graner på 30 meters høyde og 50-60 cm i diameter fra sine benkeplasser.
Skogeier Ole Morten Eggen ønsket velkommen til skogs og redegjorde for jord- og skogbruk på eiendommen. Drifta er melk, skog og en aktiv seter.
Forskningssjef Aksel Granhus, NIBIO informerte om Bøhmers felt nr. 25 og andre lignende felt med 
lukkede hogster. Lukkede hogster er et vidt begrep og omfatter forskjellige metoder. Videre ønsket han seg flere nye forsøks- og demonstrasjonsfelt der man kan undersøke mulighetene for en overgang fra ensaldret ung produksjonsskog, til en fleraldret og sjiktet skog. Professor Bøhmer oppsummerte sine resultater i Tidsskrift for Skogbruk i 1957. Feltet på Eggen ble ikke fulgt videre, men skogeieren har hatt et spesielt hjerte for denne delen av skogen.
Per Gjellan, Landbruksdirektoratet og Hans Brede, Skogselskapet fikk endelig presentert hovedoppgaven
sin fra 1990. «Produksjon i restbestand og naturlig foryngelse av gran etter 40 år gammel plukkhogst i fjellskog.» Feltarbeidet ble gjennomført i Holden Statskog i Snåsa. Kort fortalt begynner skogen først i dag å ligne på skogen slik den var på tampen av 40-tallet. Harde uttak gir lang ventetid for neste mulighet for hogst. I dag er dette området en del av Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark
Espen Loe fra ALLSKOG gikk gjennom endringene i PEFC Skogstandard. Standardene strammes til, og det er målsetting om økt andel av lukkede hogster. Økt kompetanse om lukkede hogster blir derfor viktig.
Blant de fremmøtte var også Jon Bojer Godal. Et menneske som har viet sitt liv til tradisjonell trebruk. For å kunne ivareta tradisjonelt trebruk er det viktig at spesielle tømmerkvaliteter fortsatt kan hentes fra skogen. Individer av trær har forskjellige kjennetegn som gir en indikasjon på hva de kan benyttes til. Store dimensjoner, tettvokst og høy alder er etterspurt og krever sin skogbehandling. Skogeier Siv Eggen er for øvrig involvert i immateriell kulturarv gjennom Norsk Seterkultur og søknadsarbeid til UNESCO.
Helmer Belbo, NIBIO diskuterte problemstillinger knyttet til driftsteknikk og lukkede hogster. Dette er mer krevende enn snauhogst og krever dyktige og erfarne maskinoperatører. Hogstmaskinen kan utføre en effektiv jobb, men utkjøring vil være mer tidkrevende og kostbar.
To av deltakerne på skogdagen husket professor Bøhmer. Skogeier Eggen var 
en liten gutt som assosierte Bøhmer med ordene motorsykkel og Dovre. Han ankom nok Snåsa med tog etter en motorsykkeltur til Dovre. Familien mottok også et maleri som takk for opphold og bruk av skogen. Den andre som husket Bøhmer var John Bojer Godal. Han var student da Bøhmer gikk av med pensjon, og fikk i oppdrag å ordne med et maleri av professoren.
Deltakerne på skogdagen var i aldersgruppen 10 til 91 år med deltakere fra Innlandet i sør til Mo i Rana i Nord. To av de eldste ankom skogdagen i en gammel Ford på alder med bledningshogsten.
Lukkede hogster er en krevende form for skogbruk. Her må man være til stede i sin skog for å bygge kompetanse og erfaring over tid.
Foto: John Hermansen og Skogselskapet
