Skogselskapets nye leder har sin komfortsone i skjæringspunktene. I skogens tjeneste stiller hun gjerne i høye hæler, og alltid med neglelakk.
Da Helene Nygaardsvik Ruud overtok som administrerende direktør i Det norske Skogselskap 1. juli 2024, var det 125 og trekvart år siden konsul Axel Heiberg ble valgt til selskapets første formann. Heiberg var ressurssterk og samfunnsengasjert, opptatt av industri og forretningsliv, og interessert i friluftsliv og idrett. Slett ikke ulikt Ruud, som nå blir Skogselskapets første kvinnelige toppleder. På CV-en har hun både ledererfaring og styreverv. På sosiale medier, spor etter aktivt friluftsliv. I media, tydelige spor etter samfunnsengasjement.
Kommersiell markedsfører
Den som påstår at det var åpenbart at Ruud skulle gjøre karriere i skogen, lyver. Hennes første møte med skognæringen var en Finn-annonse fra skogeiersamvirket Viken Skog for drøyt åtte år siden. Hennes far og farfar var riktignok litografer i henholdsvis Aftenposten og Dagbladet, og veldig opptatt av Norske Skog, papirkvalitet og saktevoksende norsk tømmer. Ruud var med andre ord tidlig informert om hva trær kunne brukes til – men det stoppet også der.
– Jeg kunne ikke så mye om skogsamvirket, men da den stillingsannonsen dukket opp, var den skreddersydd for meg. Det var ikke noen tvil – den jobben ville jeg ha. Det har jeg aldri angret på, sier Ruud, som dermed forlot Varner og motebransjen til fordel for en næring som er mer opptatt av vernebukser. Etter åtte år med ansvar for blant annet markedskommunikasjon, merkevarebygging og tjenesteutvikling, har både Viken Skog og Ruud blitt synlige. Hun har hatt en finger med i alt fra utviklingen av strategier for fysiske og digitale kurs, til pakketering av skogtjenester. Hun har ledet prosjekter rettet mot fremtidens skogeiere og har vært drivkraften bak og ansvarlig for en av Skandinavias største skogkonferanser, Tømmer & Marked, og tilhørende sidearrangementer.
«Det er nettopp skjæringspunktet mellom det skogfaglige, økonomi, industri, politikk, forskning og utvikling, som er så spennende.»
Avventende mottakelse
Ikke alle i skog-Norge var like sikre som Ruud på at den stillingsannonsen var skreddersydd for henne.
– Jeg ble tatt imot bra i næringen, men med en viss skepsis. Jeg kom inn fra sidelinjen, ikke typisk skogutdannet, og har kommersiell bakgrunn. Men jeg opplevde at jeg tidlig fikk tillit, og vi fikk fart på en del ting som viste resultater. Jeg har hele tiden hatt en daglig leder og styreleder som ser folk for hva de gjør og leverer, ikke for kjønn eller alder. Jeg fikk tildelt flere prosjekter, personalansvar, styreverv og lederutviklingskurs. Det synes jeg er kult, for denne bransjen trenger mangfold. Forskjellige mennesker, forskjellige utdanninger og forskjellige meninger, konstaterer hun.
Uredd
Overgangen til skog-Norge beskriver Ruud som overveldende.
– Det var veldig mye historie som skulle fortelles og kommuniseres til meg på kort tid, fra diverse hold. Og jeg tok imot, lyttet og noterte. Det var veldig mange aktører, fra skogeiersamvirke her og industri der, og landsforening ditt og organisasjon datt, som det tok en del tid å bli kjent med. Vi tullet med det i starten, at Helene er helt historieløs. «Så lenge jeg ikke er talentløs», sa jeg da. Men det var mye sånn «det har vi prøvd før». Men alt handler jo om timing, og å være litt uredd og stå i ting. Der har jeg fått testet meg.
Det er en nyttig egenskap i skog-Norge anno 2024, hvor det blåser nye vinder. Da Heiberg ledet Skogselskapet, handlet «skogsaken» i stor grad om å gjenreise skogen. Takket være dugnadsånd og storstilt skogplanting etter andre verdenskrig, er det i dag tre ganger så mye skog i Norge som for hundre år siden. Det er en historie med mye stolthet knyttet til seg. For alle i skog-Norge som på ulikt vis har bidratt i dugnaden, er det ikke bare-bare å gå fra å være med på å bygge opp igjen skogen, til å nærmest bli beskyldt for å ødelegge den, slik mange opplever mediedekningen de siste årene. For når skogen er helt sentral i å finne løsninger på samfunnsutfordringer som klimaendringer og naturtap, følger også engasjement, følelser og sterke meninger fra flere hold enn før.
«Du sitter på mange måter i kjernen av hva vi skal leve av framover, rett og slett. Det betyr virkelig noe. Det gir meg veldig mening å jobbe med skog.»
Ny rolle
Mens Viken Skog er en del av skognæringen, er Skogselskapets rolle i skjæringspunktene mellom skog og helse, skog og klima og skog og skogbruk. Som ideell og uavhengig organisasjon skal Skogselskapet være brobygger mellom ulike interesser, og bidra med faktabasert og balansert informasjon. Det er ingen liten oppgave, i et debattklima som tidvis er ganske tilspisset. Mens skognæringen løfter sin egen miljøstandard, mener stemmer i miljøbevegelsen at det snarere er som om bukken skal passe havresekken. Og balansen mellom bruk og vern? Selv ministre i samme regjering strides: «Vi må bygge ned enda mer norsk natur!», sa landbruksminister Geir Pollestad til VG etter å ha sett ferdig Oppsynsmannen på NRK. «Geir Pollestad bommer. Det er ikke aktuelt å bygge ned mer natur», sa miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Bergens Tidende.
Men Helene Nygaardsvik Ruud trives mellom barken og veden:
– Det er nettopp skjæringspunktet mellom det skogfaglige, økonomi, industri, politikk, forskning og utvikling, som er så spennende. Og så er det allmennheten, det er så mange interessenter, og du sitter på mange måter i kjernen av hva vi skal leve av framover, rett og slett. Det betyr virkelig noe. Det gir meg veldig mening å jobbe med skog, sier hun.
Nøytral stemme
– Debatten med bruk, vern og naturmangfold trenger en mer nøytral stemme. Skogselskapet skal være uavhengig, og det å bidra til en mer balansert framstilling av skogbruket, tror jeg kanskje aldri har vært mer relevant enn nå. Skogopplysning i sin helhet er det manko på, vil jeg påstå. Veldig mange kjenner ikke til skogen som noe mer enn til tur og rekreasjon. Men at det grønne skiftet er helt avhengig av skog og tre, og hva det innebærer i praksis, er det mindre kunnskap om. Her mener jeg Skogselskapet kan bidra til å rydde litt opp i debatten, sier hun.
– Jeg bruker å si at alle vil ha produktene fra skogen, men ingen vil se et hogstfelt. Det er viktig å ta hensyn til naturmangfold og vern der det er riktig, men det er også viktig å få fram at et aktivt skogbruk betyr grønne arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftige produkter og energi. Samt at skogeiere har et forvalteransvar med både rettigheter og plikter.
Opplysningskontoret for skog
Ruud tror at vi framover vil se en større variasjon i hva skogeiere ønsker å gjøre med eiendommen sin.
– Og kanskje at man går inn i skogeierrollen med en viss identitet? Noen er mer idealistiske, mens andre vil drive mer tradisjonelt. For Skogselskapet, som skal være en uavhengig stemme, er det viktig å skape forståelse for både hva et aktivt skogbruk innebærer, men også hvor ulikt det kan være. Skogselskapet skal tilgjengeliggjøre forskning og fakta om skogen, både for skogeiere og for folk flest. Vi trenger ikke ha alle svarene, men kan bidra til å rydde litt opp i forståelsen. Det er ganske mange skogeiere som ikke er tilknyttet et andelslag eller tømmerkjøper. Kanskje har de behov for en nøytral part, som kan si noe generelt i starten av et eierskap. Vi kan rydde litt opp i kaoset, litt som «opplysningskontoret for skog».
«Skogselskapet skal være uavhengig, og det å bidra til en mer balansert framstilling av skogbruket, tror jeg kanskje aldri har vært mer relevant enn nå.»
«Ærverdig»
I pressemeldingen som ble sendt ut da Ruud lot seg friste vekk fra Viken Skog, er hun sitert på at hun er ydmyk, stolt og svært motivert for å bli en del av det ærverdige Skogselskapet.
Ærverdig er et ord med mange fasetter. Vi kan gi et nikk til konsul Heiberg, hvis bronseblikk fortsatt følger Skogselskapet fra sin sokkel i hovedkontoret like ved Slottsparken. Han var med på å finansiere Fridtjof Nansens ekspedisjoner til Grønland, og fikk som takk en øy oppkalt etter seg. Han fanget opp den økende interessen for skogplanting, og tok initiativ til en landsdekkende organisasjon som kunne fremme skogsaken. Med et bredt virke og en lang historie, er det like mange fortellinger om Heiberg, som det er fortellere.
Støvtørking
Sånn er det med Skogselskapet også. I årenes løp har selskapet hatt ulike roller. Gjerne i rådgiverfunksjoner, tett på kommuner, fylker, statsforvalter, departementer og direktorater. Med tiden har funksjoner endret seg, eller blitt flyttet andre steder. Etter drøyt 125 år i arbeid for skogsaken, varierer oppfatningene om hvem og hva Skogselskapet er, også ut fra hvem som snakker.
Bysten av Axel Heiberg er ikke særlig ærverdig uten at den jevnlig får en omgang med støvkluten. Akkurat hvilke kluter som skal til for å få løftet fram skogsaken i 2024, vil Ruud være forsiktig med å si altfor mye om før hun har begynt. Men én programerklæring har hun:
– Som administrerende direktør ønsker jeg å ytterligere tydeliggjøre Skogselskapets posisjon. Tilgjengeliggjøre skogsaken på inspirerende vis gjennom gode prosjekter og initiativ, særlig overfor fremtidens generasjoner, sier hun.
Nye tider
Barn og unge har alltid vært en viktig gruppe for Skogselskapet. Et eksempel på hvordan tidene forandrer seg, er Den store plantedagen. Historisk skriver det seg fra et ønske om å øke planteaktiviteten. Skogselskapet fikk i sin tid i samarbeid med Kirkedepartementet på plass en bestemmelse i lov om folkeskolene, som sa at skolene kunne benytte to dager i året til skogplanting. I dag er plantedagen mer preget av lek og opplæring. Og fortellingen om at det bare plantes gran, er også nedstøvet: da Den store plantedagen gikk av stabelen i begynnelsen av juni, ble det også plantet furu, osp, lønn og eik (se egen sak her).
– Som uavhengig kan Skogselskapet gjøre og si ting som skognæringen ikke har den samme troverdigheten på, nettopp fordi vi ikke har en kommersiell virksomhet i så måte. Og det å gå ut og opplyse, være en kilde til objektiv kunnskap, og kanskje være talsperson når det er nødvendig, det har jeg troa på, sier Ruud.
Med overgangen fra Viken Skog i Hønefoss til Skogselskapet i Oslo, får Ruud ikke bare lengre vei til jobb, men muligens også lengre dager på jobb. Mens Viken Skog hadde et årsresultat på 226 millioner kroner, viser Skogselskapets årsmelding for 2023 1,1 millioner i minus.
… og nye muligheter
– Økonomien er som den er, og det er utfordrende. Jeg tror det blir viktig nå å finne Skogselskapets posisjon og bli enda tydeligere på hva vi jobber med. Vise vår verdi. I tillegg til å søke støtte til gode prosjekter gjennom Landbruksdirektoratet, Landbruks- og matdepartementet, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen og andre, tror jeg veldig på å selge tjenesten og kompetansen vår. Det er veldig mye som har vært gratis i skog-Norge, som jeg fikk litt aha-opplevelse av da jeg startet. Ting koster penger, og den verdien Skogselskapet har, med de 16 fylkesskogselskapene over hele landet som kan mobiliseres, er en kjemperessurs som er unik i skog-Norge. Vi skal lage de gode prosjektene sammen, og ja, det koster også penger. I tillegg tror jeg vi må se på større samarbeid hvor vi kan levere skogrelatert kompetanse og konsulentvirksomhet, sier Ruud.
Gjennom hele intervjuet har den fortsatt Viken Skog-ansatte Ruud stort sett sagt «Skogselskapet». Det glipper etter hvert som hun snakker seg varm – nå sier hun «vi». Skogselskapets grunnlegger la til rette for et bredt samarbeid om skogsaken for 125 år siden. Skogselskapets nye administrerende direktør vil ha et bredt samarbeid om skogsaken anno 2024.
– Altså, å være med på alt dette som skjer rundt skogen, det handler jo om å være en del av det grønne skiftet i praksis. Det er jo vinn-vinn for alle. Og så må vi ha det gøy på veien!