«Alt henger sammen med alt». Sjelden er det velkjente Brundtland-sitatet mer treffende enn når vi snakker om skogen og sammenhengen mellom klimaendringer, internasjonale klimamål og naturmangfold.
Tekst: Siri Gjelsvik
–Jeg er opptatt av at vi skal ha en felles plattform å bygge kunnskapen fra, sier Jon Olav Brunvatne, seniorrådgiver i avdelingen for skog- og ressurspolitikk i Landbruks- og matdepartementet (LMD). Han har jobbet med skog og klima i en årrekke, og er blant de faste bidragsyterne til stortingsmeldinger og kunnskapsgrunnlag for politikerne.
Vi vet at skogen tar opp og lagrer karbon. Omtrent halvparten av tørrvekten i et tre er karbon, sugd ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen. Vi vet at trær i vekst tar opp mer karbon enn trær som er gamle, mens karbonmengden er størst i gammel skog. Vi vet at skogen, med trær i alle aldre, er viktig for et mangfold av arter. Vi vet at skog er en viktig ressurs i det grønne skiftet, som råmateriale til alt fra bygg og bioenergi til en rekke andre produkter hvor stoff fra tømmeret inngår.
Med en slik smørbrødliste er det også duket for interessekonflikter.
Brunvatne har en pedagogisk tilnærming. Vi må snakke om det vi vet, for å bygge en felles forståelse. Da har vi et bedre grunnlag for gode diskusjoner, når ulike hensyn må vektes mot hverandre.
Med stikkordene skog og klima, klimaforpliktelser og klimatilpasning, tar Brunvatne oss gjennom ulike spørsmål:
Menneskeskapte klimaendringer
–Vi er inne i en av de varmeste periodene på flere tusen år. I ulike sammenhenger er det folk som sier at klimaet varierer, som et argument mot at endringene vi nå ser er menneskeskapte. Det er mange faktorer som påvirker klimaet. Blant annet har vi istider med regulære mellomrom. Det skyldes helt naturlige prosesser i naturen, som solaktivitet, jordas akse-helling og jordas bane rundt sola som varierer mellom å være en sirkel og en ellipse. Så ja, klimaet varierer, men forskerne har i stor grad kontroll på de faktorene.
Det er først når du legger til den menneskelige komponenten, i form av utslipp av klimagasser, at beregningsmodellene kan forklare temperaturendringene vi ser nå. Det er med stor vitenskapelig sikkerhet vi kan si at klimaendringene er menneskeskapte og skyldes klimagasser.
Hvorfor snakker vi om togradersmålet?
–Vi har figurer fra klimapanelet som sier noe om den observerte temperaturen og hvilke veier det kan ta videre. Ved en temperaturøkning globalt på to grader, er det mange søyler som begynner å bevege seg fra gult til rødt. Det handler om økosystemer, ekstreme værhendelser og ting som vil påvirke oss. Mye av dette tar merkbart av fra to grader og oppover. Det er bakgrunnen for at vi har mål om et to grader eller bedre.
Ulike utslippsbaner viser hvordan vi kan nå dette målet.
Det er kanskje mest sannsynlig at vi havner i de midlere utslippsbanene, som også innebærer en veldig tøff omstilling.
Alle utslippsbanene som havner på rundt to grader innebærer også veldig raske og dype kutt i utslipp. Dette er det viktig at vi har helt klart for oss.
Hva ligger inne i togradersmålet?
–For å nå togradersmålet må arealbruken i verden endres fra utmark, beite, dyrka mark, og over til de arealene man trenger. Her er det skog det er snakk om.
Enkelte scenarier viser at vi må påskoge arealer på opptil 10 millioner kvadratkilometer. Det tilsvarer omtrent størrelsen av USA. Samtidig må det høstes til bioenergi på et nesten like stort areal. I alle utslippscenariene som når togradersmålet, øker bruken av bioenergi kraftig. Det er snakk om en fem-seks-ti-15-dobling sammenliknet med i dag. Dette er nødvendig for å erstatte fossile energikilder. Behovet for biomasse øker derfor kraftig. Utfordringen er mengden som må skaffes.
Karbonnegative teknologier som biokull og karbonfangstanlegg basert på bioenergi er også lagt inn i disse modellene.
Hva betyr to grader global oppvarming for Norge?
–En global temperaturøkning på to grader betyr enda høyere temperatur i områdene ved polpunktene, altså særlig her i nord. Det gjør at hvis vi snakker om to grader globalt, så vil temperaturen her i nord unngåelig være høyere. Klimamodellene viser at det om hundre år kan være fire grader varmere i Norge.
For skogen har det stor betydning. Fire grader er forskjellen på om du kan dyrke gran og furu, eller om du er over i bøk og eik og andre varmekjære løvtrær. Små endringer i temperatur har stor betydning i skogen.
Med tanke på at skogen forvaltes i hundreårsperspektiv, er dette viktig å ha med seg i valg av treslag, foredling av frø, og andre problemstillinger som påvirker skogen framover.
Hvordan påvirker klimaendringene skogen?
Vi må være forberedt på store endringer. Mye av dette ser vi allerede lengre sør i Europa:
- Økt temperatur påvirker hvilke treslag som trives her. Skogtypene endres. For eksempel trives ikke den norske grana så godt når det blir varmt, mens enkelte lauvtrær og furu trives bedre.
- Tregrensa kryper oppover. Det gir samtidig muligheter til å drive produksjon på andre arealer.
- Vi får en mye lengre vekstsesong, på godt og vondt. Lengre somre fører blant annet til at skadedyr som granbarkbillen rekker to omløp i løpet av en sesong, og kan gjøre mye større skade.
- Risikoen for naturskade øker. Med mer ekstremvær øker faren for tørke, skogbrann, flom, ras & skred, tung snø og snøbrekk, frostskader og andre forhold som skader skogen.
Hva kan vi gjøre for å klimatilpasse skogen?
- Skogplanter og -frø kan foredles i retning av mer klimarobuste planter. Klimaendringene går så fort at naturen sliter med å henge med. Gjennom foredling kan vi vinne litt tid, og hjelpe til med klimatilpasningen.
- Treslagblanding. Blandingsskoger er mer robuste. Ved å bruke systemer for valg av treslag (proveniensvelger), kan vi sørge for riktig plantetype på riktig sted. For eksempel kan det hende vi skal forynge skogen med mer furu og lauv etter en hogst enn det som har vært gjort før. Viltforvaltning spiller også en rolle i dette: Enkelte steder har det vært vanskelig å få opp annet enn gran, på grunn av mye elg og hjortevilt.
- God skogskjøtsel. Vi vet at hvis vi er flinke med ungskogpleie (rydde skogen før trærne blir store, for å gi plass til de beste fremtidstrærne), så skaper vi mer stabile skoger som tåler klimapåkjenning. Samtidig skal vi være forsiktige med sene tynningsinngrep, som øker risikoen for skader.
Hva er forskjellen på karbon fra skog og fra olje?
–Atmosfæren ser ikke forskjell på om CO₂-molekylene kommer fra skog eller olje. Men dette er to ulike karbonkretsløp, hvor tidsfaktoren er helt sentral. Vi utvinner olje som har brukt tusenvis av år på å anrikes der nede, og bruker det veldig raskt. Det hadde i og for seg ikke vært noe problem å bruke fossile kilder bærekraftig hvis vi bare hadde brukt like mye som ble fossilert, men det er ikke tilfelle.
I skogen er det et annet tidsløp som gjelder. Vi kan si at omløpstiden for skogen i Norge er omtrent 100 år. Skog kan også bli eldre enn det, men uansett snakker vi om en helt annen tidsskala enn for olje og gass.
Tar vi et kortsiktig blikk på skog, er det ikke særlig mer bærekraftig enn olje. Med et langsiktig blikk, ser vi at hogst gir et utslipp der og da, men at tilveksten tar opp igjen karbon over tid. Det tar mye kortere tid å rotere karbonet i skog. Derfor blir det kluss hvis vi påtar oss en forpliktelse for hva vi skal gjøre i det korte kretsløpet (som for eksempel skog), og samtidig blander inn det lange kretsløpet (olje, kull og gass).
For eksempel: Mange sier at det er nå det haster, og at det er fare for vippepunkter. Men vi kan ikke ha en vippepunktstrategi for skog, og samtidig la korken være av på oljebrønner.
Karbonbalanse og klimamål
–Å forstå karbonbalansen er nøkkelen til å forstå denne problematikken. CO₂-utslipp blir ikke borte. Det brytes ikke ned før det blir fossilert. CO₂ kan enten gjøre av seg i atmosfæren, havne i landøkosystemene, eller i havet. Av det vi slipper ut, havner omtrent halvparten i atmosfæren. Land og hav tar en fjerdedel hver.
Sammenhengen er enkel: Hvis vi reduserer utslippene, er det mindre CO₂ som må tas opp. Hvis avskogingen øker, vil kretsløpet brytes og landopptaket gå ned. Hvis vi øker skogmengden, eller gjør nye klimatiltak i skogen ut over det som gjøres i dag, vil landopptaket øke.
Det overordnede målet i klimaavtalen er å stabilisere klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt oppvarming av klimasystemet. Slik stabilisering er det forutsatt at tar 100 år. Vi kan derfor konkludere med at de globale klimamålene er langsiktige, noe som øker skogens mulighet til å bidra.
Karbonopptak i skog – utvikling og måling
– Hogst gir et umiddelbart utslipp, mens tilvekst gir opptak. Så hvis du en periode sparer tømmer, vil tilveksten øke. Etter hvert modnes skogen, og opptaket synker. Å plante skog på nye arealer, gjør at opptaket øker. Hvis vi øker bruken av langlivede treprodukter produsert innenlands vil dette også telle som et opptak.
Skogens opptak av CO₂ varierer over tid. Det har vært vanlig å si at skogen i Norge tar opp CO₂ tilsvarende halvparten av utslippene våre. Det stemmer ikke mer. Det har minket til rundt en tredjedel, på grunn av at skogen eldes, økt hogst, økte skader og mortalitet, og ikke minst nedbygging av areal. Nedbyggingen av skogarealer utgjør et CO2 utslipp på to-tre millioner tonn i året. Det er også mye av den beste produktive marka som bygges ned.
I kurvene som viser karbonopptaket i skogen i Norge, ser vi også mye av historien til skogen. For eksempel ser vi at skogreisingsskogen – altså den skogen som ble plantet særlig rett etter krigen – er i ferd med å nå tilveksttoppen, og flater ut. Under finanskrisen ble det en periode hogget mindre – derfor er opptaket høyere disse årene. Lavere planteaktivitet påvirker kurven negativt.
Norske skoger tar opp 20,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. I tillegg var det et opptak på 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i karbonlageret i treprodukter. I skog- og arealbrukssektoren er netto opptak 15,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette tilsvarer til sammen cirka én tredel av Norges totale klimagassutslipp fra øvrige sektorer. (Kilde: NIBIO)
Hvordan kan vi øke karbonopptaket i skogen?
- Plante skog på nye arealer.
- Tettere planting. Flere planer gir høyere skogproduksjon og dermed økt karbonopptak.
- Ungskogpleie. Rydding (tynning) av skogen mens trærne er unge. Det gir økt tilvekst, de beste trærne får rom til å vokse, og tømmeret får bedre kvalitet.
- Skoggjødsling. Skog som nærmer seg hogstmoden alder kan få nitrogengjødsel. Dette øker tilveksten de siste 8-10 årene før hogst.
- Bruke foredlet plantemateriale som gir klimatilpasset skog med bedre vekst.
Lagerbalansen i norsk skog
I Norge har vi nå passert én milliard kubikkmeter i stående volum skog.
Differansen mellom tilvekst og hogst er den mengden karbonlager vi bygger:
I snitt ble det hogget 14,3 millioner kubikkmeter på produktiv skogsmark i perioden 2019-2023. Samtidig var den årlige nettotilveksten på produktiv skogsmark 17,8 millioner kubikkmeter. (Kilde: SSB)
Hogst gir et umiddelbart utslipp, fordi karbonet i treet frigjøres. Men trevirke kan brukes til å erstatte stål, betong og olje. Dette kalles «substitusjonseffekten». Den delen av treet som lagres i varige treprodukter holder karbonet borte fra atmosfæren gjennom tregjenstandens levetid, inntil den forbrennes eller forråtner.
Vanskelige avveininger
–Omstillingen vi står overfor byr på vanskelige avveininger. Det går an å si at SÅ mye skog kan vi ikke plante, det går ut over biologisk mangfold. Eller SÅ mye bioenergi kan vi ikke høste, det går ut over artene. Samtidig, hvis temperaturen globalt stiger så mye som vi ser for oss her, vil mange arter utryddes over hele kloden. Vi er i en situasjon hvor vi må velge mellom pest eller kolera, for å sette det på spissen.
Vi vet at vi trenger storskala med bioenergianlegg, og masse skogplanting. Det kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. Vi må balansere hensyn. Det betyr at hvis vi skal bygge en jernbane som skal erstatte flytrafikk, så vil det påvirke biomangfold. Det vil også bety noe for skog, men det kan likevel være et riktig klimatiltak. Det samme gjelder tiltak som vindmøller og solparker, og ikke minst bygging av nett. Vi har et strømnett som ikke er i stand til å klare den elektrifiseringen som må skje, og det vil det gå arealer til. Det er mange hensyn å ta her, og som er vanskelige avveininger.
Det er ikke vanskelig å se at dette blir tøft, og at vi må forvente enormt store endringer.
