– Mange studier viser at du får bedre idéer når du jogger i skauen enn når du er på kontoret, konstaterer utviklingspsykolog Anne Inger Helmen Borge. 

Tekst: Siri Gjelsvik

Hun vet godt hva hun snakker om – gjennom store deler av sitt yrkesliv har hun jobbet med sammenhengen mellom skog og natur og vår mentale helse. Underveis har hun både vært skolepsykolog på Hadeland og jobbet i FHI, og pådratt seg en doktorgrad og en professortittel. I dag er hun tilknyttet Universitetet i Oslo som professor emeritus. 

Borge stiller til sitt foredrag «Skogens betydning for vår mentale helse» med det som kanskje kan kalles en klassisk yrkesskade for forskere: hun bærer med seg en tykk bunke med kilder. 

–I psykologien må vi leve med at det er mange som fusker litt i faget. Jeg synes det er greit å ha basis i det som er basert på ordentlig forskning og teori, og skille fra det som bare er påfunn, sier hun. Vi aner et royalt nikk til alle som kaller seg terapeut uten å ha dokumentasjonen i orden.  

Faktisk forskning 

Med tyngde fra kildebunken: Internasjonalt finnes det store og berømte studier som sier noe om sammenhengen mellom grønne omgivelser og god mental helse. Det er en av disse Borge henviser til når hun sier at vi får bedre idéer når vi jogger i skauen enn når vi sitter på kontoret og stirrer tomt inn i skjermen. 

– Det er gjort scanninger av hjernen som viser det. Personer blir bedt om å gjøre noe mens de ligger i MR-maskin. Etterpå sendes noen ut i skauen og noen ut i byen. Når de kommer tilbake til ny MR, viser skanningen forskjell på de to gruppene. 

Andre studier viser at det å være ute i skogen er gunstig for å styrke oppmerksomhet og konsentrasjon. 

Oppmerksomheten vår er truet i dag. Mobilbruk påvirker korttidsminnet vårt. Utetid i skogsmiljø gjør noe veldig bra med oppmerksomheten vår.

–Oppmerksomheten vår er truet i dag. Mobilbruk påvirker korttidsminnet vårt. Utetid i skogsmiljø gjør noe veldig bra med oppmerksomheten vår. Og så er det dette med hvorfor. Det er jo det store kluet i psykologien. Ikke at det er bra å gå i skogen, men hvorfor, sier Borge.  

Hvorfor skogen virker 

«Skogspsykologi» skriver seg fra 1970-tallet, da forsker-ekteparet Stephen og Rachel Kaplan utviklet «Attention Restoration Theory».  

–Teorien går ut på at når du er ute i skogen, så bidrar stimulansen fra den til å redusere stress, og påkjenningen stresset har på deg. Nevronene i hjernen som daglig jobber med å redusere stress, får til å restaurere seg, sier Borge. 

Når vi er ute i skauen, benytter hjernen sjansen til å bygge seg opp igjen

–Det vil si at når vi er ute i skauen, benytter hjernen sjansen til å bygge seg opp igjen! 

ADHD og skog 

–Og nettopp Attention, eller oppmerksomhet, er sentralt når det kommer til ADHD. Oppmerksomheten vår bedres i skogen, noe som kan være gunstig for en person med ADHD, sier Borge, og er rask med å poengtere at det gjelder langt flere enn de som har fått en diagnose. Tiltak som er gode for en med ADHD, er gode for de fleste hoder: 

–Jeg snakker ofte om Nordmarka-effekten. Se på disse kontorarbeiderne i Oslo, som kaster seg ut på ski eller sykkel med en gang de er ferdige på jobb. Fordi uten at de skjønner det, får hjernen hvilt seg litt ute i skauen. Da får den også mulighet til å gjenoppbygge og restaurere disse nevronene som skal hemme stress. 

Utetid i barnehage og skole 

Gjennom Vennskapstudien, hvor Borge og kolleger har fulgt en stor gruppe barn over en periode på ti år, kommer det også fram at tiden vi bruker ute i skogen ikke bare er god for oss der og da, men har langtidsvirkning. 

–Det vi så var at jo høyere dose utetid barna hadde fra de var fire til de var åtte, hadde positiv effekt på matte-, norsk- og engelskkompetansen deres i ungdomsskolen, altså ti år etter. Så den tiden du er ute som barn, har tydelig en god langtidseffekt. Jo mer tid ute, jo bedre resultater. 

Tiden vi bruker ute i skogen er ikke bare god for oss der og da, men har langtidsvirkning. 

–Vi finner også at desto lengre barna er ute i skog og grønne omgivelser, jo færre symptomer på depresjon opplever de etter at de har begynt på skolen. Vi ser også mer vennlighet, altså hjelpe-, trøste- og deleatferd, og mindre aggresjon og antisosial adferd. 

–For å komme tilbake til det jeg begynte med: Attention. De lærer å kontrollere oppmerksomheten, de lærer å skifte oppmerksomheten, og de lærer å holde på oppmerksomheten. Både automatisk og målrettet. Mye av dette har nok gjort at de ti år etter presterer bedre i matte og norsk. De bygger også mental kapasitet de kan ta med seg videre i livet. 

Borge påpeker at effekten er god uansett alder – toget har ikke gått selv for dem som ikke har gått i friluftsbarnehage eller vokst opp i en friluftsfamilie.  

Effekt på psykiatriske lidelser 

Å være ute i grønne omgivelser kan også redusere risikoen for å utvikle alvorlige psykiatriske lidelser, som rusmisbruk, schizofreni og suicidale lidelser. 

–En dansk studie viser at barn som vokser opp med lav tilgang på grønne områder, altså typisk urbant, har opptil 55 prosent høyere risiko for å utvikle en psykiatrisk forstyrrelse, uavhengig av andre kjente risikofaktorer. Den sterke sammenhengen mellom tilgangen på områder med mye grønt i barndommen og mental helse utgjør bevis for at vedvarende tilstedeværelse av grønne områder er viktig, sier Borge. 

Tidlig i sin karriere som skogspsykolog introduserte hun «stubbesitterseminar» for sine kolleger. Aller første gang var det riktignok inne på Grand Hotel – nye ting bør introduseres litt forsiktig. Etter hvert ble stubbesitterseminarene flyttet utendørs, hvor de naturlig hører hjemme. 

–Vi tenker litt andre tanker når vi sitter på hver vår stubbe i en ring ute i skogen, enn vi gjør inne på kontoret, sier Borge.