Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.
Om eiendommen
Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen. Formålet med kjøpet var blan
t annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.
Et aktivt skogbruk preger skogbildet
Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.
Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.
Formidabelt CO2-opptak!
Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!
Bildegalleri!
