[av_textblock size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» id=» custom_class=» av_uid=’av-k9jo0sjs’ admin_preview_bg=»]
Agder er et større skogfylke enn Trøndelag!
Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2019 ble hogd 860 000 m3 tømmer i skogene i Agder. Faktisk er Agder er et større skogfylke enn Trøndelag med sine 823 000 m3.
Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2019 ble hogd 860 000 m3 tømmer i skogene i Agder. Faktisk er Agder er et større skogfylke enn Trøndelag med sine 823 000 m3.
Tilveksten er sterkt stigende, og langt større enn økningen i hogsten. Dette betyr at skogen i landsdelen er og blir en svært viktig ressursene på mange områder fremover. Mye av denne økningen kommer av at norske skogeiere på 50- og 60-tallet var forutseende, tok grep og plantet store mengder trær for å sikre fremtidens skognæring.
I flg Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er det grunnlag for å øke hogsten i Norge til minst 15 millioner m3 årlig. I tillegg kommer uttak til ved. Dette er en økning på mer enn 33 % fra dagens nivå.
Men et aktivt skogbruk dreier seg slett ikke bare om hogst. Faktisk er etablering av ny skog på gamle og nye hogstfelt viktigere enn noen gang. Hogstflatene skal enten plantes eller markberedes (maskinell roting i bakken), slik at frøet fra omkringliggende skog kan spire raskere, lettere og tettere.
I åra som følger skal den nye skogen pleies. Dette gjøres ved at skogen avstandsreguleres og tynnes. Gjøres dette riktig, og på riktigst mulig tidspunkt når skogen begynner å vokse i høyden, sier forskningen at produksjonen kan økes med opptil 50 %. Derfor er planting og etterarbeid utrulig viktig, og må for all del ikke fuskes med.
I miljøsammenheng er en godt stelt skog svært viktig. Den binder CO2 i langt større grad enn ustelt og hogstmoden skog. Ved å plante trær og bruke trevirke, oppnår vi dobbel klimagevinst.
En velstelt skog i god vekst oppfattes ikke bare av skogeierne som noe positivt og flott, men tilbakemeldingene fra turgåere er mange og gode. Skogsbilveiene er faktisk Norges mest brukte treningsarena, noe vi merker godt i disse koronatider.
Tømmeret som hentes ut av skogen har i dag en utnyttelsesgrad på 100 %. Det er slutt på den tiden at noe går til spille. Bark brukes i hager og til energi. Tømmerstokken går til bygningsmaterialer, papir, vanilje, ferdigbetong osv. At seigheten i ferdigbetongen kommer fra ligninet i tømmerstokken er ukjent for de fleste. Det samme er vaniljesmaken i noen av våre beste sjokolader.
Her i Agderfylket har vi landets største andel av kvalitetslauv med mye flott eik, osp, bjørk, svartor, ask mm. Dette er en resurs som kan og bør utnyttes bedre. Å se store, friske lauvstokker bli kjørt gjennom kraftige flishoggere og bli råstoff i et fyringsanlegg gjør vondt. For meg blir det som å kjøre indrefilen i kjøttdeigen.-
Skogselskapet i Agder er en organisasjon med medlemmer fra alle lag av folket, ikke bare skogeiere, som arbeider aktivt med å fremsnakke nettopp disse verdifulle resursene. Motargumentene er mange og motene svinger, men vi mener at i det lange løp vil et aktivt skogbruk være det riktige.
[/av_textblock]
