– Trær er den mest stabile kilden til nektar for biene. Det er det mange som ikke vet, sier Erik Faye-Schjøll, birøkter og leder for Skogselskapet i Vestfold.

Tekst: Siri Gjelsvik

– Selje er det viktigste treet i skogen. Den blomstrer veldig tidlig, og er start­skuddet for alle pollinerende insekter. Or og hassel gir pollen tidligere, men selje er den første som deler ut nektar. Å ha selje betyr at både humler og andre dyr får en god start på sesongen, sier Faye-Scjhøll.

Nektarsesong
– Lønn er neste tre ut. Spisslønn har to-tre dager hvor den er full av nektar, platanlønn har et par uker. Det er trær som er vanligere nordover og på Vestlandet enn i Vestfold, men for de som har lønn i nærheten, legg merke til hvordan summingen varer lengre rundt en platanlønn, sier birøkteren. Han er godt kjent med at platanlønn står på fremmedartlista.
– Men insektene har glede av den.
Faye-Schjøll har tidligere jobbet for Skogselskapet i Rogaland, først med prosjektet «Klimaskog», og senere som daglig leder, men sluttet da familien flyt­tet til Tjøme for sju år siden. Da var det to bikuber med på flyttelasset – i dag har birøkteren 70 kuber plassert rundt på Tjøme og Nøtterøy. Tidligere i år gjor­de han også retur til Skog­selskapet, som leder for fylkesskogselskapet i Vestfold.
– Når lønna er ferdigblomstret kom­mer frukttrærne for fullt, før det er det heste­kastanjen som blomstrer. Så er det en pause for skogstrærne før linde­trekket. Det er den store festen mot slutten av sommeren, konstaterer Faye-Schjøll. Gran og eik gir også nektar, men disse blomstrer bare år om annet.

Lindeblomstring og biedød
– Da er mange av humledronningene ferdige med jobben sin. De har produsert nye bihumledronninger, som spiser seg mette i lindeblomstringen før de graver seg ned for vinteren, sier han.
– Det er en seiglivet myte at linde­trær er giftige for bier og humler. Grun­nen til at vi av og til ser en del døde humler ved lind som blomstrer sent, er at de dør av alderdom. De er ferdige med jobben sin.
Faye-Schjøll har en master i økologi, og er levende opptatt av skogen, dyrene som bor der, og bærekraftig høsting av ressursene fra utmark. Interessen for samspillet i naturen har økt i takt med bikube-beholdningen.

Trær stabil kilde
– Trærne er en stabil og veldig viktig kilde til næring for biene. Med dype røtter er trærne mindre sårbare for tørkeperioder enn blomster. Det finnes ikke en sikrere kilde – det er aldri et år hvor selja ikke gir nektar. Slike stabile kilder betyr mye.
Faye-Schjøll er opptatt av å dele kunnskap om dette samspillet, blant annet til skogbruket og skogeiere som driver med ungskogpleie og tynning.
– Det er viktig å vite forskjell på lind, lønn og selje. Det er ikke sånn at lauv er lauv – ulike lauvtrær fyller ulike roller. Å rydde vekk alt av lauv er ikke bra. Lar man både en lønn og en selje stå igjen, blir både villbier og honningbier glade, sier Faye-Schjøll.

Viktig med kunnskap
– Skogeiere må selvsagt gjøre det de ønsker, men mange vet ikke hvor mye disse trærne betyr for insektene. Med kunnskap om det, gjør man kanskje andre vurderinger. Der hvor det er mye selje og lite lønn, kanskje passe på at ikke alle lønnetrærne tas?
– Et annet aspekt er jo at vi må for­berede oss på et varmere klima, kanskje som sør i England. Barnebarna våre trenger kanskje en annen type skog enn det besteforeldrene våre plantet. Det mener jeg også er en nyttig reflek­sjon. Vi må skape framtids­skogen, og da er det nyttig med kunnskap om hvilke roller de ulike trærne spiller. Selv har jeg plantet ekte kastanje i hagen, og har planer om å sitte der og grille dem om en femten års tid.

«Trærne er en stabil og veldig viktig kilde til næring for biene. Med dype røtter er trærne mindre sårbare for tørkeperioder enn blomster.»

«Naboklager»
Birøkter Faye-Schjøll kaller seg bonde uten gård – honningproduksjonen fore­går i to store dobbeltgarasjer hjemme, mens kubene er plassert ut i nærområdet.
– Ved at det finnes aktive birøktere blir folk i nabolaget ofte mer oppmerk­somme på pollinerende insekter, og legger til rette for dem. Her i området er det flere som lar plenen være blom­stereng i perioder. Noen av naboene «klager» – det er tydelig forskjell på de lokale frukttrærne etter at det ble flere bier i området, og flere forteller om greiner som knekker på grunn av mye frukt, smiler Faye-Schjøll, og avslutter med en funfact:

Sannheten om skogshonning
– Det finnes ett område hvor to dyre­arter samarbeider om å lage menneske­føde, og det er når det er luseinvasjon på gran, furu og eik. Lusa bryter ned cellulose fra nåler og blader, omdanner det til sukker, og bæsjer det ut igjen. Det blir liggende på blader og barnåler fram til neste regnskyll. Er været fint så det samler seg opp nok, blir det fest for biene, som sanker det og lager honning. Birøktere kaller det «lusehonning», men det høres ikke så bra ut, så innen den honningen kommer så langt som til butikken er den omdøpt til «skogs­honning» eller fruktsafthonning. Men det er bare å krysse fingrene for at lusa kommer, for det blir en helt fantastisk honning.