Skogarealet i Trøndelag
Kunnskap om skogarealet er en viktig del av skogforvaltningen. Opp gjennom tidene har kunnskapen variert både når det gjelder tilgang og mulighet for informasjon, men også hvordan skog ble definert. I dag overvåkes skogen både med feltobservasjoner og satellitter, og vi får årlige oppdateringer om skogens utvikling.
Først ute er var Skogkommisjonen av 1874. Her anslo forstmester Scheen det totale skogarealet i Trøndelag til 12,8 millioner dekar.
Professor og geolog Amund Helland anslo senere skogarealet til 10.86 mill dekar i boken «Jordbunden i Norge» (1893) og i «Skogens fordeling inden elvenes nedslagsdistrikt i (1894).
Hellands skogareal ble redusert for uproduktiv skog av Statistisk Sentralbyrås direktør Anders Nikolay Kjær i avhandling om «Vore skove og skogværdier» av 1907. Det produktive skogareal endte opp med 7,8 millioner dekar. Helland brukte senere SSBs tall i sine senere topografiske og statistiske beskrivelser av fylkene.
Jordbrukstellingen av 1907 oppgir et skogareal på 9.75 millioner dekar. Professor Agnar Barth tar tak i denne jordbrukstellingen i sin berømte artikkel i Tidsskrift for Skogbruk (nå Norsk Skogbruk): «Norges skoger med stormskridt mot undergangen». Han reduserer skogarealet med 30 % fordi arealer med impediment/uproduktiv skog i for stor grad var inkludert. Trøndelag satt da igjen med 6.8 millioner dekar produktiv skog.
Jordbrukstellingen i 1918 løftet skogarealet igjen til 10.25 millioner dekar
Usikkerheten og bekymringen over skogforholdene initierte «Taksering av Norges Skoger» ved Landskogtakseringen. I Trøndelag ble feltarbeidet gjennomført i perioden 1921-1923.
Resultatet ble betydelig høyere enn professor Barths bange anelser skulle tilsi. Produktiv skog (høy, middels og lav bonitet + lauvskog over barskoggrensen, og skog egnet for oppdyrking) utgjorde 11,5 millioner dekar. Totalt skogareal ble beregnet til 14,7 millioner dekar.
Takstlivet var nok til tider tøft. De gikk sine takseringslinjer (ca. 8000 km), overnattet ute under en gran, i medbragt telt, i låve eller uthus. Været ble derfor viet oppmerksomhet. Det beskrives slik for feltsesongen 1921 i takseringsrapporten: «I Trøndelag var sommeren og høsten mer enn vanlig regnfuld, og det sinket arbeidet ikke så lite. Det regnet således omtrent daglig fra arbeidet begynte, og til den første sneen kom, sist i oktober». Dette ble også dokumentert i rapporten med tabeller over værobservasjoner på målestasjoner.
Landskogtakseringen definerer dagens produktive skogareal til 11,5 millioner dekar – det vil si samme størrelse som for 100 år siden. Totalt skogareal har derimot økt til 16,75 millioner dekar. I tillegg er det registrert et tresatt areal på 4,2 millioner dekar der trærne er for små, for få, eller for lite areal til å oppfylle definisjonen skog.
Skogen er stor. Det skjer stadig endringer med både avskoging og påskoging. Det blir store tall av det som skjer litt her og litt der. Miljødirektoratet og NIBIO har undersøkt dette. I det siste 10-år har det blitt avskoget 17.600 dekar pr år. Samtidig har det kommet til 18.900 dekar pr år. Avskogingen skyldes et aktivt jordbruk og utbygging. Påskogingen skyldes gjengroing og nedlagt matproduksjon. Et varmere klima vil også påvirke skogens utbredelse.
Verden trenger mer skog – vi har ingen skogarealer å miste.
