Skogen i Trøndelag

På denne siden kan du lese om:

Skogselskapets opprinnelige formål dreide seg i stor grad om oppbygging av skogressursen. Gjennom Landskogtakseringen kan en følge skogressursens utvikling, og resultatet av over 100 års arbeid med skogkultur.

Skogselskapets opprinnelige formål dreide seg i stor grad om oppbygging av skogressursen. Gjennom Landskogtakseringen kan en følge skogressursens utvikling og resultatet av over 100 års arbeid med skogkultur.

Landskogtakseringen er gjennomført flere ganger i Trøndelag siden 1920-tallet. Norsk institutt for skog og landskap har derfor en svært lang og unik tidsserie over skogens utvikling og vekst.

Skogareal

Skog- og tresatt areal i Trøndelagsfylkene dekker 20 millioner dekar. Dette utgjør nærmere halve landarealet.

10,9 millioner dekar er definert som produktiv skogbruksmark. Denne skogen evner å produsere over 100 liter trevirke (0,1 kubikkmeter) pr dekar og år. De resterende 9,1 millioner dekar er annen skog og tresatt areal, der skogproduksjonen er for lav til å kunne kalles produktiv. Dette er skog som har dårlige vekstvilkår p.g.a. vanskelige klima- og jordbunnsforhold.

Stående volum, tilvekst, død ved og hogst.

Stående kubikkmasse er på 115,7 millioner kubikkmeter (99,7 på produktivt areal). Den årlige tilveksten er på 3,1 millioner kubikkmeter (2,84 på produktivt areal). Dette er en betydelig økning siden de første takseringer av skogene på begynnelsen av 1920-tallet. Tilveksten var da 1,28 millioner kubikkmeter.

Mengden død ved er 13 millioner kubikkmeter.

Årlig hogst til industri og ved er nå ca 1/3 av årlig tilvekst.

Siden takstene på 20-tallet har tømmervolumet i de trønderske skoger utviklet seg slik:

Oppbyggingen av virkesressursene har sammenheng med forholdet tilvekst og hogst. Dette forholdet har endret seg over tid. Tilveksten er i dag langt større enn hogsten, og vi må trolig langt tilbake i tid for å finne en lignende situasjon.

De levende trærne i Trøndelag har et karbonlager tilsvarende 172,6 millioner tonn CO₂. For tiden øker karbonlageret med ca 3,5 millioner tonn pr år. Døde trær kommer i tillegg. Klimagassutslippene i Trøndelag er ca 3 millioner tonn og 2/3 av dette er CO₂.

Tømmer varierer i pris både i forhold til kvalitet og marked. Tømmerpris er selvsagt viktig for skogeier her og nå, men danner også grunnlaget for langsiktige investeringer på skogeiendommene. Her er utviklingen av tømmerprisen i Trøndelag på noen utvalgte sortiment siden 2014.

Følgende volum ligger bak tallene (kbm)

Sortiment	2014	2015	2016	2017
Sagtømmer gran (kbm)	414 000	359 000	353 000	273 474
Massevirke gran (kbm)	490 000	487 000	423 000	329 967
Sagtømmer furu (kbm)	20 000	22 000	28 000	24 676
Massevirke furu (kbm)	31 000	41 000	38 000	31 721
Massevirke lauv (kbm)	5 000	8 000	6 000	7 218
Gjennomsnittspris kr/kbm	304	293	296	338

Tømmerverdien baserer seg på innmålt kvantum og verdi jfr statistikk fra Skogfondsdatabasen hos Landbruksdirektoratet. Statistikken omfatter ikke alt tømmersalg, men er ment å vise prisutvikling over tid for hovedsortimentene og treslag.

Gjennomsnittspris kr/kbm

Måned	2014	2015	2016	2017
1	297	293	291	337
2	300	304	300	340
3	303	298	298	341
4	310	300	298	339
5	305	286	291	336
6	308	291	281	324
7	285	279	280	323
8	297	295	305	348
9	298	296	303	338
10	313	284	301	349
11	319	297	300
12	319	286	310

Gran sagtømmer sams kr/kbm (Virkeskategori 1140)

Måned	2014	2015	2016	2017
1	402	428	400	467
2	402	417	395	468
3	403	416	400	470
4	404	414	397	471
5	405	428	407	470
6	425	427	411	486
7	418	434	414	487
8	429	431	428	478
9	431	425	431	478
10	434	428	438	485
11	442	434	440
12	444	423	440

Gran massevirke kr/kbm (Virkeskatetgori 1410)

Måned	2014	2015	2016	2017
1	208	205	206	229
2	209	201	207	239
3	209	199	205	235
4	211	202	204	235
5	208	203	207	234
6	211	203	202	236
7	212	199	205	234
8	208	199	204	235
9	210	196	206	237
10	210	201	204	242
11	209	209	205
12	213	201	208

Furu sagtømmer sams kr/kbm (Virkeskategori 2140)

Måned	2014	2015	2016	2017
1	411	422	369	408
2	421	412	365	439
3	442	396	417	430
4	404	456	411	424
5	408	460	362	428
6	429	439	377	397
7	395	460	344	378
8	369	413	370	396
9	531	386	379	402
10	409	384	361	448
11	457	373	410
12	434	421	399

Furu massevirke kr/kbm (Virkeskategori 2410)

Måned	2014	2015	2016	2017
1	212	185	181	198
2	211	181	181	200
3	214	183	180	201
4	212	185	184	201
5	215	183	184	196
6	219	183	184	197
7	210	182	177	200
8	195	183	184	201
9	210	184	182	200
10	210	185	182	202
11	213	181	184
12	213	182	181

Lauv massevirke kr/kbm (Virkeskategori 3400)

Måned	2014	2015	2016	2017
1	254	225	186	175
2	197	217	222	187
3	172	165	203	240
4	170	204	184	181
5	180	165	173	224
6	172	181	172	177
7	169	163	168	175
8	218	165	194	176
9	182	183	175	178
10	169	168	167	188
11	175	167	185
12	196	174	162

Skogselskapet har gjennomført 2 konkurranser om å finne de groveste trærne i landet. Den første konkurransen ble avholdt i 1990 og den andre i 2007. Siden da har vi fått inn nye registreringer/revisjoner av tjukkaser av forskjellige treslag.

Vi regner med at det fortsatt finnes hittil ukjente trær som kan hevde seg i det absolutte toppsjikt. Vi mangler også flere treslag i våre oversikter. For hvert år som går legges det på en årring og treet blir tjukkere så lenge det er i live.
Vi er interessert i omkretsen på trær målt 1.3 meter over bakkenivå ( også kalt brysthøyde).

Her er de grøvste registrerte trærne:

Treslag	Sted	Kommune	Omkrets	År	Registrator
Alm	Hukkelåsen	Orkdal	985	2007	Erling Revhaug
	Byahalla	Steinkjer	624	2009	Per Odd Rygg/ Arne Rannem
	Sundsetvik	Mosvik	584	1990	Jan Sundseth
	Fannrem	Orkdal	580	1990	Vibeke Ulvin
Asal	E.C. Dahls stiftelser	Trondheim	223	2007	Hans Chr. Brede
	E.C. Dahls stiftelser	Trondheim	188	2007	Hans Chr. Brede
Ask	Eid, Ytterøy	Levanger	674	2013	Lars Forberg m/styre
	Leksvik kirke	Leksvik	507	1990	Jon Moan
	v/Reinsklosteret	Rissa	495	1990	Stein Arna
Bjørk	Østgård, Stod	Steinkjer	355	2009	Per Odd Rygg / Arne Rannem
	Gunnes	Rennebu	336	1990	Gunnar Wiger
	Storbjørka, Gimse	Melhus	300	2007	Storbjørka velforening
	Sørli	Lierne	300	1990	Jenny Trotland
	(Storbjørka på Gravråk – død 1918)	Melhus	530	1881	Melhusbyggen 2007
	(Rye -hogd 2010)	Melhus	345	2009	Marit Stranden
Bøk	J.B. Lysholms v 33	Trondheim	477	1990	Otto Frengen
	Ringve Museum	Trondheim	435	2008	Ukeadressa
	Nedre Venås,Børsa	Skaun	385	2007	Egil Snekvik
Douglasgran	Driftsveien	Trondheim	420	2011	H. Brede/M. Stranden
	Driftsveien	Trondheim	315	2011	H.Brede/M.Stranden
Edelgran	Ytterøy	Levanger	330	1990	Alf Anders Øwre
	Sparbu	Steinkjer	268	1990	Jan Bjørk
	Jervan	Trondheim	240	2008	Åsne V. Brede
Eik	Mo Prestegard	Frosta	450	1990	Gustav Danielsen
	Grilstad gård	Trondheim	418	2008	Ukeadressa
	Austråteika	Ørland	399	1990	Jakob Lysøbak
Einer	Stod, Kippe Lægran Utmarkslag	Steinkjer	135	1990	Jan Ola Finstad
		Inderøy	115	2007	Trond Kvisler
		Steinkjer	98	1990	Peter Følling
Furu	Druggudalen	Meldal	532	2013	Gåsvand/Harang/Revhaug
	Kjenstad	Snåsa	421	2013	Kåre Vedal/R.J. Kristiansen
	Vasshaugen,Resvatnet	Meldal	410	2007	Terje Løkken
		Hemne	408	2007	Arnfinn Kjønnsvik
	(Alvåsen – død )	Skaun	462	1990	Tone By/Agnar Melby
Gran	Klæbu	Klæbu	400	1990	Bernt B. Lein
	Storvollen v/ Amdalsvegen	Selbu	390	1990	Peder Dragsten
	Fjelldalen. Mostadmark	Malvik	380	2007	Olav Jacobsen
	(Mørkvedsætra-død)	Høylandet	470	1990	Ragnar Hauge
Kastanje	Høgskoleparken	Trondheim	412	1990	Otto Frengen
	Mo Prestegard	Frosta	340	1990	Gustav Danielsen
Lerk	Martenshagen	Steinkjer	450	2009	Tor Danielsen, Per Odd Rygg
	Prestegårdshagen	Stjørdal	409	2009	Stjørdal museum
	Prestegårdshagen	Stjørdal	385	2009	Stjørdal museum
	Prestegårdshagen	Stjørdal	373	2009	Stjørdal museum
	Grilstad gård	Trondheim	372	2008	Ukeadressa
	Selsbakkvegen	Trondheim	365	2008	Ukeadressa
	Hafstad Gård	Steinkjer	343	1990	Anne Sophie, Ole J. Hafstad
Lind	Persaunet	Trondheim	217	2007	Persaunet barnehage
	Mo Prestegard	Frosta	200	1990	Gustav Danielsen
	E.C. Dahls stiftelser	Trondheim	190	2007	Hans Chr. Brede
Lønn	Duelunden (Platanlønn)	Trondheim	413	2008	Ukeadressa
	Prestegårdshagen	Stjørdal	405	2009	Stjørdal museum
	Stavne gård (Platanlønn)	Trondheim	400	2008	Ukeadressa
	Tyholtveien 2	Trondheim	399	1990	Erling Aas/Sigrid Stang Aas
	Prestegårdshagen	Stjørdal	375	2009	Stjørdal museum
Or	Ekliøya (gråor)	Orkdal	125	2004	Hans Chr. Brede
	Ekliøya (gråor)	Orkdal	115	2004	Hans Chr. Brede
Osp	Snillfjord	Snillfjord	315	1990	Svein Berdal
	Rissa	Rissa	224	1990	Thorleif Olsen
	Østborg, Sørli	Lierne	201	1990	Arne Devik
Poppel	Øvre Rotvold	Trondheim	492	1990	Are Oust
	Singsaker studenthjem	Trondheim	394	2008	Ukeadressa
	Krigsseilerplassen	Trondheim	370	2008	Ukeadressa
Rogn	Berget	Snåsa	242	2007	Kåre Vedal
	Skjerdingstad	Melhus	130	2007	Hans Chr. Brede
	Bodomheimen, Ogndal	Steinkjer	128	2011	Arne Rannem
	Mettistun, Hegra	Stjørdal	128	2007	Maria Strand
Selje	v/gammelveien Barmannsfj.	Hitra	520	1990	Roar Olsen
		Hemne	360	2007	Arnfinn Kjønnsvik
	Fjellsaunet	Åfjord	349	2007	Berit Opsahl
Svartor	«Gammelola» Vinjeøra	Hemne	600	2010	Rolf Stamnestrø/Arne Aa
	«Gammelola» Vinjeøra	Hemne	368	2010	Rolf Stamnestrø/ArneAa
	Tynestangen	Snåsa	163	2013	Kåre Vedal/R.J. Kristiansen
	Salsvatnet	Fosnes	144	2007	Torstein Myhre
Tindved	Gaulosen	Trondheim	91,5	2010	H.Brede/M.Stranden
	Gaulosen	Trondheim	90	2010	H.Brede/M.Stranden
	Gaulosen	Trondheim	85	2010	H.Brede/M.Stranden

Skogselskapet og Norsk institutt for skog og landskap har tidligere samarbeidet om å finne de største og eldste maurtuene i landet. Lenge så det ut til at maurtuer over 2 meter var mangelvare i Trøndelag, men i 2013 ble det funnet ei på 2,005 m høyde i Oppdal.

Den nye trønderrekorden er hentet fra en blogg om insekter, og ble oppdaget under en moltetur.

Maurtuene står ofte i hellende terreng, og det er gjennomsnittet av maks- og minimum som blir offisiell høyde.

Trøndelags største tuer finner vi her:

Sted	Kommune	Høyde i cm	Omkrets i meter
Oppdal (2013)	Oppdal	200,0
Renåmarka (2008)	Holtålen	190,0	9,10
Dyrhaugen (2006)	Verdal	190,0	12,00
Garli (2007)	Midtre Gauldal	184,5	10,97
Hukkelvatna (2008)	Midtre Gauldal	183,0	11,80
Båbu statsalmenning (2006)	Steinkjer	175,0	10,50
Vassfjellet (2007)	Melhus	168,5	9,23
Bonhaug (2006)	Namdalseid	162,0	11,20

Landsoversikt

Den høyeste maurtua i landet står i Trysil og er 238 cm høy. I Norrbotten i Sverige er det funnet ei som er 261 cm høy, og er skandinavias største maurtue.

Vi regner forøvrig med at det fortsatt er uoppdagede kjempetuer ute i skogen et sted.

Skogselskapet i Trøndelag har en lang tidsserie med skogstatistikk i årsmeldingene.
Her driver vi å graver oss tilbake i tid siden skogbruk er såpass langsiktig.

Årlig hogst til industri (hjemmeforbruk og ved kommer i tillegg)

	Nord-Trøndelag	Sør-Trøndelag	SUM
1918-24	283 000	135 000	418 000
1937-39	575 000	240 000	815 000
1940-49	450 000	174 000	624 000
1950-59	613 000	*217 000	ca 850 000
1960-69	606 426	223 781	830 207
1970-79	645 812	227 132	872 944
1980-89	650 308	280 407	930 715
1990-99	670 727	346 644	1 017 371
2000-09	456 029	246 999	703 028
2010	437 776	277 295	715 071
2011	407 027	253 311	660 338
2012	378 708	274 205	652 913
2013	494 302	333 259	827 561
2014	582 782	421 790	1 004 572
2015	530 915	431 917	962 832
2016	508 641	388 449	897 090

*privatskoger

Årlig planting 1000 stk
	Nord-Trøndelag	Sør-Trøndelag	Sum
1899-1949	670	551	1 221
1950-59	9166	3 086	12 252
1960-69	11 577	4 827	16 404
1970-79	7 446	3 606	11 052
1980-89	8 069	3 767	11 836
1990-99	6 161	3 658	9 819
2000-09	2 900	1 651	4 551
2010	2 162	1 280	3 442
2011	2 863	1 475	4 338
2012	2 650	1 575	4 225
2013	2 649	1 508	4 157
2014	2 893	1 703	4 596
2015	2 745	2 077	4 822
2016	2 767	1 965	4 731
SUM	506,1 millioner	245,6 millioner	751,7 millioner

Årlig ungskogpleie,dekar

	Nord-Trøndelag	Sør-Trøndelag	Sum
1970-79	35 937	11 128	47 065
1980-89	57 991	14 894	72 885
1990-99	45 539	17 693	63 232
2000-09	22 934	9 740	32 674
2010	18 609	9 975	28 584
2011	19 365	10 312	29 677
2012	25 947	12 549	38 496
2013	21 402	9 008	30 410
2014	24 693	11 294	35 987
2015	25 443	7 928	33 371
2016	24 547	6 555	31 102

Hogst, planting og ungskogpleie pr kommune 1970-2016 finner du her

På denne siden kan du lese om:

Skogressursens utvikling i Trøndelag

Trønderske tømmerpriser

Grove trær i Trøndelag

Store maurtuer i Trøndelag

Skogbruksaktivitet i Trøndelag