Skogen i Trøndelag

Skogressursens utvikling i Trøndelag

Skogselskapets opprinnelige formål dreide seg i stor grad om oppbygging av skogressursen. Gjennom Landskogtakseringen kan en følge skogressursens utvikling, og resultatet av over 100 års arbeid med skogkultur.

Skogselskapets opprinnelige formål dreide seg i stor grad om oppbygging av skogressursen. Gjennom Landskogtakseringen kan en følge skogressursens utvikling og resultatet av over 100 års arbeid med skogkultur.

Landskogtakseringen er gjennomført flere ganger i Trøndelag siden 1920-tallet. Norsk institutt for skog og landskap har derfor en svært lang og unik tidsserie over skogens utvikling og vekst.

Skogareal

Skog- og tresatt areal i Trøndelagsfylkene dekker 20 millioner dekar. Dette utgjør nærmere halve landarealet.

10,9 millioner dekar er definert som produktiv skogbruksmark. Denne skogen evner å produsere over 100 liter trevirke (0,1 kubikkmeter) pr dekar og år. De resterende 9,1 millioner dekar er annen skog og tresatt areal, der skogproduksjonen er for lav til å kunne kalles produktiv. Dette er skog som har dårlige vekstvilkår p.g.a. vanskelige klima- og jordbunnsforhold.

Stående volum, tilvekst, død ved og hogst.

Stående kubikkmasse er på 115,7 millioner kubikkmeter (99,7 på produktivt areal). Den årlige tilveksten er på 3,1 millioner kubikkmeter (2,84 på produktivt areal). Dette er en betydelig økning siden de første takseringer av skogene på begynnelsen av 1920-tallet. Tilveksten var da 1,28 millioner kubikkmeter.

Mengden død ved er 13 millioner kubikkmeter.

Årlig hogst til industri og ved er nå ca 1/3 av årlig tilvekst.

Siden takstene på 20-tallet har tømmervolumet i de trønderske skoger utviklet seg slik:

Oppbyggingen av virkesressursene har sammenheng med forholdet tilvekst og hogst.  Dette forholdet har endret seg over tid. Tilveksten er i dag langt større enn hogsten, og vi må trolig langt tilbake i tid for å finne en lignende situasjon.

De levende trærne i Trøndelag har et karbonlager tilsvarende 172,6 millioner tonn CO2. For tiden øker karbonlageret med ca 3,5 millioner tonn pr år. Døde trær kommer i tillegg. Klimagassutslippene i Trøndelag er ca 3 millioner tonn og 2/3 av dette er CO2.

Trønderske tømmerpriser

Tømmer varierer i pris både i forhold til kvalitet og marked. Tømmerpris er selvsagt viktig for skogeier her og nå, men danner også grunnlaget for langsiktige investeringer på skogeiendommene. Her er utviklingen av tømmerprisen i Trøndelag på noen utvalgte sortiment siden 2014.

Tømmer varierer i pris både i forhold til kvalitet og marked. Tømmerpris er selvsagt viktig for skogeier her og nå, men danner også grunnlaget for langsiktige investeringer på skogeiendommene. Her er utviklingen av tømmerprisen i Trøndelag på noen utvalgte sortiment siden 2014.

Følgende volum ligger bak tallene (kbm)

Sortiment 2014 2015 2016 2017
Sagtømmer gran (kbm) 414 000 359 000 353 000 273 474
Massevirke gran (kbm) 490 000 487 000 423 000 329 967
Sagtømmer furu (kbm) 20 000 22 000 28 000 24 676
Massevirke furu (kbm) 31 000 41 000 38 000 31 721
Massevirke lauv (kbm) 5 000 8 000 6 000 7 218
Gjennomsnittspris kr/kbm 304 293 296 338

Tømmerverdien baserer seg på innmålt kvantum og verdi jfr statistikk fra Skogfondsdatabasen hos  Landbruksdirektoratet. Statistikken omfatter ikke alt tømmersalg, men er ment å vise prisutvikling over tid for hovedsortimentene og treslag.

Gjennomsnittspris  kr/kbm
Måned 2014 2015 2016 2017
1 297 293 291 337
2 300 304 300 340
3 303 298 298 341
4 310 300 298 339
5 305 286 291 336
6 308 291 281 324
7 285 279 280 323
8 297 295 305 348
9 298 296 303 338
10 313 284 301 349
11 319 297 300
12 319 286 310
Gran sagtømmer sams kr/kbm (Virkeskategori 1140)
Måned 2014 2015 2016 2017
1 402 428 400 467
2 402 417 395 468
3 403 416 400 470
4 404 414 397 471
5 405 428 407 470
6 425 427 411 486
7 418 434 414 487
8 429 431 428 478
9 431 425 431 478
10 434 428 438 485
11 442 434 440
12 444 423 440
Gran massevirke  kr/kbm (Virkeskatetgori 1410)
Måned 2014 2015 2016 2017
1 208 205 206 229
2 209 201 207 239
3 209 199 205 235
4 211 202 204 235
5 208 203 207 234
6 211 203 202 236
7 212 199 205 234
8 208 199 204 235
9 210 196 206 237
10 210 201 204 242
11 209 209 205
12 213 201 208
Furu sagtømmer sams kr/kbm (Virkeskategori 2140)
Måned 2014 2015 2016 2017
1 411 422 369 408
2 421 412 365 439
3 442 396 417 430
4 404 456 411 424
5 408 460 362 428
6 429 439 377 397
7 395 460 344 378
8 369 413 370 396
9 531 386 379 402
10 409 384 361 448
11 457 373 410
12 434 421 399
Furu massevirke kr/kbm (Virkeskategori 2410)
Måned 2014 2015 2016 2017
1 212 185 181 198
2 211 181 181 200
3 214 183 180 201
4 212 185 184 201
5 215 183 184 196
6 219 183 184 197
7 210 182 177 200
8 195 183 184 201
9 210 184 182 200
10 210 185 182 202
11 213 181 184
12 213 182 181
Lauv massevirke kr/kbm (Virkeskategori 3400)
Måned 2014 2015 2016 2017
1 254 225 186 175
2 197 217 222 187
3 172 165 203 240
4 170 204 184 181
5 180 165 173 224
6 172 181 172 177
7 169 163 168 175
8 218 165 194 176
9 182 183 175 178
10 169 168 167 188
11 175 167 185
12 196 174 162

Grove trær i Trøndelag

Skogselskapet har gjennomført 2 konkurranser om å finne de groveste trærne i landet. Den første konkurransen ble avholdt i 1990 og den andre i 2007. Siden da har vi fått inn nye registreringer/revisjoner av tjukkaser av forskjellige treslag.

Skogselskapet har gjennomført 2 konkurranser om å finne de groveste trærne i landet. Den første konkurransen ble avholdt i 1990 og den andre i 2007. Siden da har vi fått inn nye registreringer/revisjoner av tjukkaser av forskjellige treslag.

Vi regner med at det fortsatt finnes hittil ukjente trær som kan hevde seg i det absolutte toppsjikt. Vi mangler også flere treslag i våre oversikter. For hvert år som går legges det på en årring og treet blir tjukkere så lenge det er i live.
Vi er interessert i omkretsen på trær målt 1.3 meter over bakkenivå ( også kalt brysthøyde).

Her er de grøvste registrerte trærne:

Treslag Sted Kommune Omkrets År Registrator
Alm Hukkelåsen Orkdal 985 2007 Erling Revhaug
Byahalla Steinkjer 624 2009 Per Odd Rygg/ Arne Rannem
Sundsetvik Mosvik 584 1990 Jan Sundseth
Fannrem Orkdal 580 1990 Vibeke Ulvin
Asal E.C. Dahls stiftelser Trondheim 223 2007 Hans Chr. Brede
E.C. Dahls stiftelser Trondheim 188 2007 Hans Chr. Brede
Ask Eid, Ytterøy Levanger 674 2013 Lars Forberg m/styre
Leksvik kirke Leksvik 507 1990 Jon Moan
v/Reinsklosteret Rissa 495 1990 Stein Arna
Bjørk Østgård, Stod Steinkjer 355 2009 Per Odd Rygg / Arne Rannem
Gunnes Rennebu 336 1990 Gunnar Wiger
Storbjørka, Gimse Melhus 300 2007 Storbjørka velforening
Sørli Lierne 300 1990 Jenny Trotland
(Storbjørka på Gravråk – død 1918) Melhus 530 1881 Melhusbyggen 2007
(Rye -hogd 2010) Melhus 345 2009 Marit Stranden
Bøk J.B. Lysholms v 33 Trondheim 477 1990 Otto Frengen
Ringve Museum Trondheim 435 2008 Ukeadressa
Nedre Venås,Børsa Skaun 385 2007 Egil Snekvik
Douglasgran Driftsveien Trondheim 420 2011 H. Brede/M. Stranden
Driftsveien Trondheim 315 2011 H.Brede/M.Stranden
Edelgran Ytterøy Levanger 330 1990 Alf Anders Øwre
Sparbu Steinkjer 268 1990 Jan Bjørk
Jervan Trondheim 240 2008 Åsne V. Brede
Eik Mo Prestegard Frosta 450 1990 Gustav Danielsen
Grilstad gård Trondheim 418 2008 Ukeadressa
Austråteika Ørland 399 1990 Jakob Lysøbak
Einer Stod, Kippe Lægran Utmarkslag Steinkjer 135 1990 Jan Ola Finstad
Inderøy 115 2007 Trond Kvisler
Steinkjer 98 1990 Peter Følling
Furu Druggudalen Meldal 532 2013 Gåsvand/Harang/Revhaug
Kjenstad Snåsa 421 2013 Kåre Vedal/R.J. Kristiansen
Vasshaugen,Resvatnet Meldal 410 2007 Terje Løkken
Hemne 408 2007 Arnfinn Kjønnsvik
(Alvåsen – død ) Skaun 462 1990 Tone By/Agnar Melby
Gran Klæbu Klæbu 400 1990 Bernt B. Lein
Storvollen v/ Amdalsvegen Selbu 390 1990 Peder Dragsten
Fjelldalen. Mostadmark Malvik 380 2007 Olav Jacobsen
(Mørkvedsætra-død) Høylandet 470 1990 Ragnar Hauge
Kastanje Høgskoleparken Trondheim 412 1990 Otto Frengen
Mo Prestegard Frosta 340 1990 Gustav Danielsen
Lerk Martenshagen Steinkjer 450 2009 Tor Danielsen, Per Odd Rygg
Prestegårdshagen Stjørdal 409 2009 Stjørdal museum
Prestegårdshagen Stjørdal 385 2009 Stjørdal museum
Prestegårdshagen Stjørdal 373 2009 Stjørdal museum
Grilstad gård Trondheim 372 2008 Ukeadressa
Selsbakkvegen Trondheim 365 2008 Ukeadressa
Hafstad Gård Steinkjer 343 1990 Anne Sophie, Ole J. Hafstad
Lind Persaunet Trondheim 217 2007 Persaunet barnehage
Mo Prestegard Frosta 200 1990 Gustav Danielsen
E.C. Dahls stiftelser Trondheim 190 2007 Hans Chr. Brede
Lønn Duelunden (Platanlønn) Trondheim 413 2008 Ukeadressa
Prestegårdshagen Stjørdal 405 2009 Stjørdal museum
Stavne gård (Platanlønn) Trondheim 400 2008 Ukeadressa
Tyholtveien 2 Trondheim 399 1990 Erling Aas/Sigrid Stang Aas
Prestegårdshagen Stjørdal 375 2009 Stjørdal museum
Or Ekliøya (gråor) Orkdal 125 2004 Hans Chr. Brede
Ekliøya (gråor) Orkdal 115 2004 Hans Chr. Brede
Osp Snillfjord Snillfjord 315 1990 Svein Berdal
Rissa Rissa 224 1990 Thorleif Olsen
Østborg, Sørli Lierne 201 1990 Arne Devik
Poppel Øvre Rotvold Trondheim 492 1990 Are Oust
Singsaker studenthjem Trondheim 394 2008 Ukeadressa
Krigsseilerplassen Trondheim 370 2008 Ukeadressa
Rogn Berget Snåsa 242 2007 Kåre Vedal
Skjerdingstad Melhus 130 2007 Hans Chr. Brede
Bodomheimen, Ogndal Steinkjer 128 2011 Arne Rannem
Mettistun, Hegra Stjørdal 128 2007 Maria Strand
Selje v/gammelveien Barmannsfj. Hitra 520 1990 Roar Olsen
Hemne 360 2007 Arnfinn Kjønnsvik
Fjellsaunet Åfjord 349 2007 Berit Opsahl
Svartor “Gammelola” Vinjeøra Hemne 600 2010 Rolf Stamnestrø/Arne Aa
“Gammelola” Vinjeøra Hemne 368 2010 Rolf Stamnestrø/ArneAa
Tynestangen Snåsa 163 2013 Kåre Vedal/R.J. Kristiansen
Salsvatnet Fosnes 144 2007 Torstein Myhre
Tindved Gaulosen Trondheim 91,5 2010 H.Brede/M.Stranden
Gaulosen Trondheim 90 2010 H.Brede/M.Stranden
Gaulosen Trondheim 85 2010 H.Brede/M.Stranden

Store maurtuer i Trøndelag

Skogselskapet og Norsk institutt for skog og landskap har tidligere samarbeidet om å finne de største og eldste maurtuene i landet. Lenge så det ut til at maurtuer over 2 meter var mangelvare i Trøndelag, men i 2013 ble det funnet ei på 2,005 m høyde i Oppdal.

Skogselskapet og Norsk institutt for skog og landskap har tidligere samarbeidet om å finne de største og eldste maurtuene i landet. Lenge så det ut til at maurtuer over 2 meter var mangelvare i Trøndelag, men i 2013 ble det funnet ei på 2,005 m høyde i Oppdal.

Den nye trønderrekorden er hentet fra en blogg om insekter, og ble oppdaget under en moltetur.

Maurtuene står ofte i hellende terreng, og det er gjennomsnittet av maks- og minimum som blir offisiell høyde.

Trøndelags største tuer finner vi her:

Sted Kommune

Høyde i cm

Omkrets i meter

Oppdal (2013) Oppdal

200,0

Renåmarka (2008) Holtålen

190,0

9,10

Dyrhaugen (2006) Verdal

190,0

12,00

Garli (2007) Midtre Gauldal

184,5

10,97

Hukkelvatna (2008) Midtre Gauldal

183,0

11,80

Båbu statsalmenning (2006) Steinkjer

175,0

10,50

Vassfjellet (2007) Melhus

168,5

9,23

Bonhaug (2006) Namdalseid

162,0

11,20

Landsoversikt

Den høyeste maurtua i landet står i Trysil og er 238 cm høy. I Norrbotten i Sverige er det funnet ei som er 261 cm høy, og er skandinavias største maurtue.

Vi regner forøvrig med at det fortsatt er uoppdagede kjempetuer ute i skogen et sted.

Skogbruksaktivitet i Trøndelag

Skogselskapet i Trøndelag har en lang tidsserie med skogstatistikk i årsmeldingene.
Her driver vi å graver oss tilbake i tid siden skogbruk er såpass langsiktig.

Skogselskapet i Trøndelag har en lang tidsserie med skogstatistikk i årsmeldingene.
Her driver vi å graver oss tilbake i tid siden skogbruk er såpass langsiktig.

Årlig hogst til industri (hjemmeforbruk og ved kommer i tillegg)

Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag  SUM
1918-24 283 000 135 000 418 000
1937-39 575 000 240 000 815 000
1940-49 450 000 174 000 624 000
1950-59 613 000 *217 000 ca 850 000
1960-69 606 426 223 781 830 207
1970-79 645 812 227 132 872 944
1980-89 650 308 280 407 930 715
1990-99 670 727 346 644 1 017 371
2000-09 456 029 246 999 703 028
2010 437 776 277 295 715 071
2011 407 027 253 311 660 338
2012 378 708 274 205 652 913
2013 494 302 333 259 827 561
2014 582 782 421 790 1 004 572
2015 530 915 431 917 962 832
2016 508 641 388 449 897 090

*privatskoger

Årlig planting 1000 stk
Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sum
1899-1949 670 551 1 221
1950-59 9166 3 086 12 252
1960-69 11 577 4 827 16 404
1970-79 7 446 3 606 11 052
1980-89 8 069 3 767 11 836
1990-99 6 161 3 658 9 819
2000-09 2 900 1 651 4 551
2010 2 162 1 280 3 442
2011 2 863 1 475 4 338
2012 2 650 1 575 4 225
2013 2 649 1 508 4 157
2014 2 893 1 703 4 596
2015 2 745 2 077 4 822
2016 2 767 1 965 4 731
SUM 506,1 millioner 245,6 millioner 751,7 millioner

Årlig ungskogpleie,dekar

Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sum
1970-79 35 937 11 128 47 065
1980-89 57 991 14 894 72 885
1990-99 45 539 17 693 63 232
2000-09 22 934 9 740 32 674
2010 18 609 9 975 28 584
2011 19 365 10 312 29 677
2012 25 947 12 549 38 496
2013 21 402 9 008 30 410
2014 24 693 11 294 35 987
2015 25 443 7 928 33 371
2016 24 547 6 555 31 102

Hogst, planting og ungskogpleie pr kommune 1970-2016 finner du her