Død ved i Trøndelag
Død ved er viktig for det biologiske mangfold. Særlig viktig for sopp, insekter, moser, lav og fugl.
Død ved ble første gang målt i Trøndelag gjennom Landskogtakseringen for perioden 1921-23. Den gang ble det registrert 1,4 millioner kubikkmeter tørre og vindfelte trær. Kriteriet var at trærne egnet seg til fyringsved.
Trøndelag ble sammenlignet med Østfold, Akershus, Hedmark og Vestfold, og i Trøndelag hadde vi to til tre ganger så mye død ved som de andre fylkene. Våre skoger ble omtalt som dårlig opprensket. Forskjellene ble begrunnet i dårligere avsetningsforhold og mer spredt bebyggelse. Trær var nok en mer eksistensiell ressurs på 1920-tallet enn i dag. Døde trær ble ansett som en ressurs så lenge det gikk an å putte det inn i en vedovn. Skogsarbeiderne sparte nok heller ikke slike trær når de var ute på vinterhogst med øks og svans, og fløyta tømmer i vårkalde elver. Setringa tok også sitt under sommersesongen.
Senere har død ved blitt registrert som miljøelementer på landskogtakseringens faste flater. Hvert år oppsøkes 1/5 av flatene. Dette gir grunnlag for jevnlige oppdateringer.
Ved den siste registrering i 2021 var det 16,9 mill kubikkmeter død ved. Årlig tilføres det ca. 100 000 kubikkmeter ny død ved, og det utgjør ca. 7 kubikkmeter pr år på en gjennomsnittlig skogeiendom. I tillegg havner fortsatt en del i vedovnen som for 100 år siden.
Gjennom skogeiers skogbruksplan blir områder med mye død ved avmerket i kart. Dette skal det tas hensyn til.
I verneområder er det strenge regler, der døde busker og trær er vernet mot skade og ødeleggelse. Mengden død ved i urskog er anslått til å være fire ganger høyere enn i dagens skoger.