Myr i Trøndelag
Ei myr defineres ved at torvlaget er mer enn 30 cm tykt. Det vil si minimum 30 cm med døde planterester. Myrene har forskjellige dannelsesforløp avhengig av terreng, nedbørsforhold, næringsinnhold mm, og de er forskjellige. Mye av myrarealene inngår i en mosaikk mellom skog og myr og i blanding.
Omfanget av myrarealet i Trøndelag er betydelig – minst ¼ av landets myrareal finner vi her. Det er vår 3. vanligste naturtype etter skog og snaumark. Myr utgjør drøye 17% av landarealet i Trøndelag og dekker 7.2 millioner dekar. 1,8 millioner dekar av myrarealet har skog. Det meste er naturlig skogdekke, men det er også en del som opp gjennom tiden ble er grøftet og plantet til. Omfanget av grøfting har NIBIO kartlagt og utgjør i underkant av 280.000 dekar -dvs 4% av myrarealet har grøfter. 230.000 dekar av dette er skogkledd myr.
Landskogtakseringen i 1921-1923 fant 5,1 millioner dekar myr, men de kartla det som var under skoggrensen. Peder Christian Asbjørnsen utga boken Torv og Torvdrift i 1868. Den gang var det ingen oversikt over myrene i landet, men han skriver at det var en «bekjent sag «at «i det Nordenfjeldske mangesteds endog er overflod av moser og torvmyrer , der udmærke sig baade ved godt og rigeligt brændsel». Asbjørnsen ledet torvdriftsundersøkelsene i Norge på tampen sin yrkesaktive karriere, og hadde tittelen torvmester.
Nygrøfting av myr til skogproduksjon ble forbudt i 2006. Myrarealene i Trøndelag inneholder omtrent like mye karbon som skogarealene.
