Skogen i Vestfold ligger i landskapet der jorda ikke er dyrket opp eller bygget ned, og utgjør nå om lag halve arealet. Om våren viser den seg kanskje på det vakreste. Alle treslagene har hver sin vårgrønne farge på løv og nåler, og blomster fra limegrønn lønn til hvite flor av hegg og kirsebær kler skog- og jordekanter.

Nå om våren er det så tydelig å se hvor stor plass løvtrærne har i skogene våre.

Vestfold er landskjent for bøkeskogene i Larvik og Sandefjord, og for den gode kvaliteten som fyringsved. Men mindre kjent er det at bøk ble hugget for eksport av tømmer så sent som på 1980-tallet i flere kommuner, og at den nå er på rask frammarsj mot Lardal og fylkesgrensen i nord.

Gamle eiketrær er velkjente kultur- og naturminner som det er viktig å ta vare på. I kulturlandskap der det fortsatt går husdyr på beite, og hos skogeiere med særlig interesse for løvtrær vokser framtidens eiketrær med plassen de trenger for en gang å bli store og gamle.

Løv- og blandingsskog vokser stadig i areal, stammevolum og alder. Etter flere hundre år med avskoging til jernverksdrift, vedfyring, kullmile- og tjærebrenning og hus- og skipsbygging må vi flere hundre år tilbake i tid for å finne så mye løv- og blandingsskog i Vestfold som nå. Ingen trenger å gå langt for å finne en merket sti i velstelt skog, eller gjengrodde bekkefar og bortgjemt terreng der naturen urørt går sin gang på liv og død.