Skogen er taksert flere ganger og utviklingen av volum, tilvekst og hogst er som følger:

Produksjonsevnen er beregnet til 151 kbm (0,45 kbm/da) .  I  perioden 1940-2018  er det tatt ut 18,9 kbm pr da  -dvs 0,24 kbm pr da og år. Et omløp i Skjørholmskogen tar i gjennomsnitt 100 år.

I vår eierperiode har kubikkmassen i skogen variert mellom 2000 til nærmere 4000 kbm. Produktiviteten/tilveksten er tredoblet i perioden. Samtidig er det hogd drøye 6300 kbm (mer enn stående volum pr dags dato). 1/4 av trevirket finnes fortsatt lagret i dagens trehus. Det er langt mer CO₂ bundet til biomassen i dag enn for 70 år siden, og mer vil det bli. Med tradisjonell skogkultur kan vi oppnå en gjennomsnittlig kubikkmasse på ca 5.000 kbm over tid. Maksimeres skogproduksjonen med bruk av foredlet frømateriale og optimal tetthet (heving av bonitet med en klasse) vil nivået heves til ca 6- 7.000 kbm. I en slik situasjon vil en til enhver tid også ha 3.000 kbm trelast fra Skjørholmskogen bundet opp i trebyggeri.

I 2010 ble deler av eiendommen tynnet.  Tynninga var motivert ut fra et stort behov for råstoff til industri. Deler av  tynningsskogen hadde høyere middelhøyde enn anbefalt, og uttaket ble for høyt.  Tynninga har ført til lavere produksjon,  lavere stabilitet og  mer vindfall som resultat. Uten tynning ville vi dag hatt et stående volum på nærmere 5000 kbm, og en enda høyere tilvekst. Hoveddelen av tynningsarealet ble snauhogd i 2017. Grøfterensk og etablering av forsøksfelt for Skogfrøverket står for tur.

I Skjørholmskogen  har vi også et klonarkiv for gran for Det norske Skogfrøverk. Dette er en midlertidig oppbevaring av gode trønderske grangener før de settes ut i frøplantasjer. Bruk av frøplantasjefrø kan øke skogproduksjonen med 20% i forhold bruk av bestandsfrø. Forventet produksjonsøkning er en kombinasjon av gode gener, oppheving av naturlig innavl og lokalklimatisk gunstig beliggenhet av frøplantasje.

NTNU-Vitenskapsmuseet har «elghegn» på eiendommen. Vegetasjonsutviklingen følges innenfor og utenfor uthegning over en 20-årsperiode. Prøveflatene er et ledd i prosjekt for bærekraftig forvaltning av  elg, hjort og deres beiteressurser.

Skogen er taksert ved 3 anledninger.

Takståret 2014 har lagt til grunn et datagrunnlag basert på året 2011. I 2016 regner vi med at stående kubikkmasse er 4.000 kbm og en tilvekst på 141 kbm.

Eiendommen går fra dalbunnen til rett sør for toppen av Vassfjellet.  Nedre del av eiendommen er under marin grense og svært produktiv. På deler av dette ble det allerede på sent 40-tall gjennomført planting av gran. I disse feltene er det bygd opp et stort volum, og det er aktuelt å vurdere hogst. Det er kun hogd ca 800 kbm i eierperioden.

Planteskolearealet leies ut til vårt eget skogplanteselskap – Skogplanter Midt-Norge. All dyrka mark ble i tidligere tider brukt til skogplanteproduksjon.  Dyrka mark leies nå ut, og inngår i landbruksdrifta til Øya videregående skole.

Skjerdingstad berøres i et av alternativene til nytt logistikkpunkt for Trondheimsregionen (Godsterminal). Kryssløsning for den nye E6 sørover er planlagt inn på eiendommen. Nabo i nord er nyetablerte Hofstad Industriområde. Grusressursen i nærområdet er karakterisert som nasjonalt viktig.

Eiendommen ble kjøpt i 1959 og er taksert ved 4 anledninger.

I skogtakst fra 1961 utarbeidet av Det norske Skogselskap beskrives eiendommen slik av Eiliv Gladsø:

«Skogen er sterkt utglisnet, og den gjennomsnittlige kubikkmasse er så lav som en sjelden vil finne i en skog med tilsvarende bonitet og av tilsvarende arealvidde«. Gjennomsnittlig kubikkmasse var 3 kbm/ dekar og gammelskogandelen var 45%.

Vi fikk ny takst på eiendommen i 2014/2015 gjennom ALLSKOG. Utviklingen av skogen de siste 50 år er sammenstilt i tabeller under. Stående volum er doblet og årlig tilvekst har økt nærmere tre ganger. Denne positive utvikling vil fortsette. 45% av produktivt skogareal er fortsatt gammelskog. Dette er i hovedsak glissen furuskog på lav bonitet, som pr idag ikke er økonomisk interessant. Gjennomsnittlig kubikkmasse er nå 6.6 kbm/dekar, og må nok fortsatt karakteriseres som lav.

Skogselskapet har drevet flatehogst med planting, og økt produktivt skogareal med grøfting av en del myr. Den tidligere driftsformen var hard plukkhogst, og hele arealet har vært i bruk. Spor etter hogst finnes absolutt overalt.

Takståret 2014 har lagt til grunn et datagrunnlag basert på året 2011. I 2016 regner vi med at stående kubikkmasse er 14.700 kbm, og en tilvekst på 525 kbm/år.  Av erfaring og gjennom noen stikkprøvekontroller ser vi at takstselskapenes bonitetsvurdering er noe lavere enn de reelle forhold. Dette gjelder spesielt på høye boniteter, og i noen grad på midlere boniteter. Vi forventer derfor enn noe raskere utvikling av skogen enn det taksttallene tilsier.

Det er til nå lagt et grunnlag for et fremtidig stabilt stående volum på 25.000 kbm og en årlig hogst på ca 500 kbm. Dette ligger et godt stykke frem i tid, og vi må fortsatt smøre oss med en god dose tålmodighet. Fremtidig hogstkvantum vil bidra til at 9000 kbm trelast til enhver tid vil være bundet opp i trehus. Dette tilsvarer ca 400 boenheter på 100 kvm. Dagens situasjon er kun 1/5 av dette.

Tidligere eier Bakker gjennomførte den første snauhogsten på eiendommen i 1958.

Skogen var i 1962 dominert av eldre skog og manglet hkl I,II og III.

Skogen er taksert 3 ganger og utvikling av volum, tilvekst og hogst er som følger:

Takståret 2010 er basert på datagrunnlag fra 2008.

Gjennom noen stikkprøvekontroller ser vi at takstselskapenes bonitet- og volumvurdering er en god del lavere enn de reelle forhold. Dette gjelder spesielt på høye boniteter og midlere boniteter. Vi forventer derfor en  betydelig raskere utvikling av skogen enn det vi antyder her. Bruk av skogressurskart  (SR16) gir et stående volum på 10.000 kbm i 2016 med en tilvekst på anslagsvis 500 kbm.

Det er til nå gjennomført snauhogst og planting på ca 400 da. Det er skogreist ca 100 da på grøfta myr og 35 da på tidligere dyrka mark. Vedlagte flybilder viser utviklinga av skog fra 1970-2008: flybilde 1970.pdf og flybilde 2008.pdf

Stående kubikkmasse har passert nivået i 1962. Skogen er fortsatt ung og stående kubikkmasse er økende. Et langsiktig nivå med stående kubikkmasse på 15.000 kbm, og et årlig hogstnivå på 400 kbm er innen rekkevidde. I fremtiden vil 7000 kbm trelast fra eiendommen til enhver tid være bundet opp i trehus. Dagens nivå er  ca 1500 kbm.

Gjenstående areal med gammelskog er marginale områder pga tilgjenlighet og bonitet. Anslagsvis 25% av produktivt areal er i posisjon for evigheten.

Proveniensforsøk

Et forsøk med 4 provenienser av gran ble etablert i 1964 av Norsk institutt for skog og landskap. Forsøket ble revidert og målt i år 2014, og har i løpet av 50 år produsert 50 kbm pr dekar.

L1 er trønder. B1 og C1 er fra østlandet. E1 er sørlending.

Volumet i tette plantefelt er vanskelig å tolke med flybilder. Forsøksarealene havnet ut på 21 kbm/da i snitt i skogbruksplanen – ca halvparten av reellt volum. Boniteten ble anslått til G17.

På eiendommen er det også et lite bestand med sitkagran plantet samtidig med forsøket. Stående volum har trolig passert 100 kbm/dekar.