Sanderberget

Skjermstilling furu, variert tynning i HKL4 gran, bestandskanter ved åpen hogst, tynning HKL3 gran.

BESTAND	Stednavn	BON	VEGETATYPE	AREA	Alder	Siste hogst	Volum ’19	m3/ha ’19	Mål
1423	Sanderberget	F17	Blåbærskog	63,2	65	2020	1593	25	Furuskog, nat. foryngelse
1456	Sanderberget	G20	Blåbærskog	40	65	2021	1602	40	Gran/furu? (råte, prod.evne)
1365	Sanderberget	G23	Blokkebærskog	82,3	70	2021	4182	51	Søylehall
1416	Sanderberget	G20	Småbregneskog	35,9	25	2021	614	17	Fleralderskog m lauvholt
1362	Sanderberget	G23	Lågurtskog	24,7	55	–	1418	57	Eik

Bestand 1423: Tømmerstilling for utvikling av furu. Frøtrestilling i grupper på sikt. Bestand 1362: Bestandet bør fortsatt produsere gran med større andel lauv. Edellauv?

Åpen og lukket hogst

Man skiller mellom åpne og lukkede hogster, avhengig av hvor mange trær som står igjen. Flatehogst og frøtrestillingshogst (< 16 trær/daa gjenstår) inngår i de åpne hogstene, mens skjermstilling (16-40 trær/daa gjenstår), bledningshogst eller andre selektive hogster inngår i lukkede hogster. Gruppehogst med små flater regnes også som en lukket hogst, fordi småplanter og annen vegetasjon får beskyttelse og delvis beskygning fra omkringstående trær. Fjellskoghogst kommer i en mellomstilling og kan minne om en kombinasjon av gruppe- og bledningshogst, men hogstuttaket er høyere, ofte 50-80 % av volumet. Utover de foryngelseshogstene som er nevnt her finnes det også andre metoder. 

Siden foryngelseshogsten også skal tilrettelegge for den nye skogen, er det viktig å avgjøre på forhånd hvilken foryngelsesmetode og treslag som passer best på vedkommende areal. Er skogen alt hogd er avgjørelsen tatt, så her gjelder det å velge den metoden som fremmer formålet best.

Flatehogst

Flatehogst innebærer at alle trærne hogges på et areal som er større enn ca. 2 daa. Noen bruker høyere arealgrense (for eksempel 5 daa). Flatehogst har stor effekt både for flora og fauna, og for oppvekstforhold for ny foryngelse. Dette er den vanligste hogstformen ved sluttavvirkning i gran, og det er vanlig at arealet plantes til med 200-250 planter/daa etterpå avhengig av bonitet, driftsforhold og andre voksestedsfaktorer. Annen vegetasjon etablerer seg raskt på åpne flater (bjørk, smyle, annet gras) og er en sterk konkurrent til foryngelse med granplanter. Metoder for foryngelse er omtalt som eget tema.

Frøtrestillingshogst

Ved frøtrestillingshogst, som er vanligst ved sluttavvirkning i furu, setter man igjen opptil 15 frøtrær/daa som skal beså det nyhogde arealet med frø for å få opp ny foryngelse. Frøtrærne fjernes når den nye foryngelsen er blitt ca. 0,5 m høy og tilfredsstillende tett. Venter man lenger blir høyden til foryngelsen ujevn, og faren for skader under avvirkningen øker.  Utover besåningen vil de gjenstående frøtrærne også få en siste økt vekst og betydelig verdiøkning.

Frøtrærne må velges ut blant de med høy kvalitet for å få god kvalitet også på avkommet. De må også være stormsterke, siden de blir mye mer eksponert for vær og vind fordi de beskyttende nabotrærne er hogd i hovedhogsten. På vegetasjonstyper som er vanskelige å forynge kan en markberedning minske vegetasjonskonkurransen, blottlegge jorda og gjøre det mye lettere for frø å vokse opp til ny foryngelse. I høyereliggende strøk (f.eks. over 500 m o.h. på Østlandet) kan det være utfordringer med å bruke frøtrestillingshogst siden man her har sjeldnere frøår, men her vil en markberedning (særlig i forkant av et forventet frøår) øke tilslaget betydelig.  Les mer om foryngelse og markberedning her. 

Av Ola Gram Dæhlen, ogd@skogselskapet.no Informasjon hentet fra NIBIO