Innkalling til årsmøte på Brandsøy

Innkalling til årsmøte 28.mai 2021 “TRYKK HER”

 

Alle medlemmer blir invitert gjennom e-post og post, og innkallinga har blitt sendt ilag med årsmeldinga for 2020.

Grunna korona-pandemien er det per dags dato berre lov å samle 10 personar på innandørsarrangement, og me ber alle som ynskjer å delta sendte ein mail til ruben@skogselskapet.no for påmelding. Om ein ynskjer å delta digitalt, så gi beskjed om det også, så vil ein få ein link til møtet.

 

Me håpar me kan samle mange fleire neste år.

 

mvh

Ruben R. Bøtun
Dagleg leiar
Sogn og Fjordane Skogselskap

Skolekonkurranse

Vedforbruket i Trøndelag

I Trøndelag fyrer ca. 100.000 husholdninger med ved – dvs. nær halvparten av alle husholdninger. 

De bruker ca. 100.000 tonn ved i boligen, mens i fritidsboligene fyres det opp 28.000 tonn. Vedforbruket i Trøndelag er i dag ca. 130.000 tonn. Det tilsvarer et sted mellom 2-300.000 kbm.  Dvs. ved utgjør 20-30% av hogsten i fylket hvis den hogges lokalt.

Ved som varmer!

De som fyrer med ved i boligene, putter 4500 kWh i ovnen. Virkningsgraden avgjør hvor mye som blir igjen i stua. De fleste har nå byttet ut sin gamle vedovn. 75% av veden blir nå fyrt i mer rentbrennende ovner. De gir mindre utslipp av svevestøv og har høyere virkningsgrad.

Energimengden i totalt vedforbruk tilsvarer ca. 575 000 000 kWh. Dette tilsvarer ca. 40 vindturbiner, eller hele varmeproduksjonen ved fjernvarmeverket i Trondheim, eller et 20-talls varmeanlegg tilsvarende det i Stjørdal.

Folk legger ned såpass mye arbeid i ved at det må utgjøre minst 1000 årsverk pluss masse kalorier. Ved er kultur, naturopplevelse, helse og varme.

Fyr med ved og fyr riktig!

 

Fra tømmer til spontak

Tradisjonelt bygghandverk er en bachelorutdanning ved NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi. I april stod tradisjonelt spontak av gran på programmet. Objektet som skulle restaureres var Bunadburet på Bjerkem Gård i Steinkjer.

Lange slanke tettvokst grove trær med lite kvist …

Via bekjentskaper nådde ryktet om tømmerbehovet Skogselskapet, og vi antok at vi hadde gran av interesse i Skjørholmskogen i Verdal. Kontakten ble opprettet, befaring avtalt og det «bars» rett ut i skogen med klave og tilvekstbor.  NTNU fant den kvaliteten de ønsket seg – både kortreist, tettvokst, rettkløyvd og lite kvist. Lange slanke trær med diameter på ca. 35 cm og høyder opp mot 30 meter. Roald Renmælmo, NTNU og Siw Holmin, Målselv Tradisjonshandverk plukket ut 4 trær til formålet.

Bachelorstudie i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern – Tradisjonelt bygghandverk (tradisjonshandverk.com)

Trærne ble felt på gamlemåten med tomannssag. En test-klyv i skogen ga hint om at kvaliteten på tømmeret var godt egnet. «Snadder» og «Verdensklasse» – fikk vi faktisk melding om, og vi skjønte jo at her var det en stor hengivenhet for faget.

Tømmeret ble kjørt med traktor til Bjerkem Gård, og kursing av studentene i sponkunsten ble iverksatt. Noe kunne spones direkte, men en runde med koking er en fordel for å gjøre både ved og kvist mer medgjørlig.  Selve taktekkinga er et tradisjonelt dugnadsarbeid. Her trengs det mange hender og mye spiker. De 4 grantrærne ga ca. 16.000 spon – nok spon til å dekke 100 m2 tak. Resultatet ble vakkert. Om 2 år blir det en ny runde med spontak-kurs og da blir det en tur til i Skjørholmskogen.

Gå direkte til kulturgården Bjerkem

Fra Skaun foreligger en dokumentasjonsvideo  (1970) om spontekking og tekkjardugnad:

Gå direkte til film: (1) Spontekking og tekkjardugnad – YouTube

Skoleskogdager i Njåskogen

Vi er midt inne i en hektisk sesong med skoleskogdager i Njåskogen ved Bryne. Før vi skriver mai vil ca. 550 grunnskoleelever fått oppleve en dag i skogen.

Der får de praktisk innføring i ungskogpleie, skogplanting og får øvd seg med både sag og øks. En natursti med oppgaver om skogbrannberedskap, biologisk mangfold, og skogens klimarolle står også på programmet.

Skoleskogdagene i Njåskogen er populære, noe årets påmelding tydelig viser. Elever og lærere viser det også gjennom entusiastisk deltakelse i aktivitetene som inngår i skogdagen.

Også for oss i Skogselskapet er dette også svært trivelige dager, det er inspirerende å se iveren elevene legger for dagen. Læreviljen er stor, og spørsmålene mange.

Skoleskogdagene gjennomfører vi i samarbeid med grunneier Jæren Skoglag, og Jærmuseet/Vitengarden. Medlemmer i Skogselskapet stiller som instruktører og veiledere på dugnadsbasis.

Presentasjoner fra webinar

Skogdagar i Vestland våren 2021

Sogn og Fjordane Skogselskap skal i løpet av våren 2021 arrangere mange skogdagar rundt om i fylket.

Her er ein oversikt over dei skogdagane/skogkveldane som blir arrangert, (blir oppdatert fortløpande).

 

Dag Dato Klokkeslett Kvar Kommune Skogdag
Måndag 26.apr 17.00 Valeberg Sogndal Ungskogpleie i furuskog
Tysdag 27.apr 17.00 Holmedal Askvoll Ungskogpleie
Onsdag 28.apr 10.00 Innvik Stryn Ungskogpleie og planting
Onsdag 28.apr 17.00 Brandsøy Kinn Ungskogpleie
Torsdag 29.apr 10.00 Sandane Gloppen Ungskogpleie
Torsdag 29.apr 17.00 Dale Fjaler Ungskogpleie, planting og hogwst
Fredag 30.apr 10.00 Eikås i Jølster Sunnfjord Ungskogpleie i furuskog
Måndag 03.mai 17.00 Simonsetervegen Luster Ungskogpleie og planting
Tysdag 4.mai TBA TBA TBA Planteopplæring
Onsdag 5.mai TBA TBA TBA Planteopplæring
Torsdag 06.mai 18.00 Flotenvegen, Vangsnes Vik Ungskogpleie og planting
Fredag 07.mai 13.00 Saurdalsvegen, Balestrand Sogndal Ungskogpleie og planting

Konglesanking av furu

Den siste konglesankinga av furu er nå gjennomført i frøplantasjen på Stiklestad. Familien Hedegart fra Inderøy stilte mannsterk opp og stod for plukkinga. Skogselskapets folk tok seg av høgginga, og lå foran i løypa.

Kongler i sekk gir millioner av frø

Resultatet ble 18 sekker med kongler. Det tilsvarer ca 450 kg kongler og vil gi ca  10 kg frø og 1.5 million furufrø.  Dette er frø for mange år fremover. Frøplantasjen er under avvikling, men en nysatsing fra Skogfrøverket skal sikre furufrø også for framtida.

Furuplanting var vanligere før i tiden, og frøforbruket var mye større enn idag. Det er mye areal i Trøndelag som egner seg for furu; hvis man ser bort i fra elgen. Elgen er skogens konge og bestemmer veldig mye av hva som får muligheten til å vokse og gro.  Frøplantasjen ble av den grunn overdimensjonert i forhold til etterspørselen av furufrø. Elgen var også på besøk underveis i hogsten. Ferskt furubar er skikkelig snadder.

Historien bak furufrøplantasjen

Furufrøplantasjen har en lang historie. Det startet på 60-tallet med etableringen av Åsen Frøavlsgård på Røra i Inderøy – et felleseie mellom de tre tidligere skogselskapene i Trøndelag. Inderøy kommune eksproprierte deler av denne til boligformål, og en avdeling av frøplantasjen måtte flyttes til Stiklestad. Planteskolen på Stiklestad ble lagt ned og solgt for 15 år siden, men frøplantasjearealet ble beholdt. For tiden er området på Stiklestad aktualisert i forbindelse med ny skole og boligformål. I de siste årene er det derfor utført arbeid for ivaretakelse av avlsmateriale både for furu og gran. Det er nå etablert klonarkiv for furu på Åsen Frøavlsgård i Inderøy, og et klonarkiv for gran på Kvatningen i Overhalla.