Skogselskapet og skogsveier

i , /av

Skogsveier er nødvendig for å gjennomføre en effektiv hogst og framkjøring fra skogen og transport til industri.

Skogselskapet har bidratt på skogsveisiden siden 2014 med vegplanleggere og vegpådrivere.  Siden 2019 har dette vært en del av «Skogsatsing Trøndelag» der oppdragsgiveren er Statsforvalteren.  Fra 2014 til 2018 var det et prosjekt isolert til det gamle sørfylket. Skogselskapet har ingen egeninteresse av skogsvegbygging utover samfunnsverdien av skog og skogbruk. Vi er nøytrale og derfor hensiktsmessig til formålet.

Folka bak …

Våre veieksperter finner vi hos Trøndelag Trefelling AS, Hammer Skogtjenester AS og Borch Energi og Landskap.  Bak disse selskapene står Henrik Selboe, Vegard Kjøsnes, Sigbjørn Hammer og Hans Christian Borchsenius.

Sigbjørn Hammer er vegplanlegger og lager detaljerte veiplaner som kan overføres digitalt inn i gravemaskina. Hammer har på sett og hvis gjennomført et paradigmeskifte innen veiplanlegging, med overgang fra analoge til digitale planer, og utstrakt bruk av digitale data.  Før den fysiske planleggingen iverksettes har de andre vært i aksjon i lang tid.  Grunnlaget og økonomien i vegprosjektet må på plass. Grunneiere må bli enig og organisere seg i veilag, kostnader skal fordeles mellom partene, veien må omsøkes både i forhold til andre samfunnsinteresser og i forhold til tilskudd.  Prosessen rundt dette har man valgt å kalle pådriving. Og det kan ta lang tid. Rekorden er visstnok ca. 50 år for et av våre prosjekt, der noen allerede var i gang på 70-tallet. Slik er det – dette handler ikke bare om tømmer, men også om mennesker.

Store verdier

Og hva har denne gjengen pluss en pensjonist fått til siden vi startet med dette i 2014? Det er utarbeidd detaljplaner for 148 anlegg med ei veilengde på totalt 176 km.

Volumet av hogstmoden skog i dekningsområdene for veiene er ca. 950.000 kubikkmeter. Dvs. vegplanlegger og veipådrivere har tilrettelagt for et hogstkvantum på ca. 125.000 kbm pr år med sin virksomhet. Bruttoverdien av et slik kvantum er ca. 60 millioner kroner for skogeierne pr år. Veiene koster, og investeringene må hentes inn med lavere kostnader på hogst og framkjøring til vei. For industri og arbeidsplasser betyr dette kvantumet en verdiskaping på 600-700 millioner pr år.  Vi mener at de som virkelig har nytte av arbeidet, dvs. tømmerkjøpere og industri, må bidra mer enn det de har gjort til nå. Det kun offentlige prosjektmidler som har holdt dette i gang. Fylkeskommunen har vært og er svært viktig. Vi kan fortsatt tilby slike tjenester i årene som kommer.

Unik kompetanse

For Skogselskapet har det også vært viktig å få på plass unge folk med god kompetanse på skogsveier. Folk som skogbruket kan ha glede og nytte av i lang tid.  Vår vegplanlegger har også langsiktige oppdrag direkte for Verdalsbruket. Dette er med på å utvikle og ivareta veikompetansen i fylket.

Behov for gode veier?

Har du et godt skogsveiprosjekt? Ta kontakt med nærmeste skogansvarlig eller skogpådriver i din kommune, så blir du sluset videre til våre folk.  Vi har mange gamle skogsveier med kulturskog som nærmer seg hogstmodenhet. Disse veiene har ofte behov for opprusting til dagens standard.

Rådsmøte 2022 i verdens høyeste trebygg, Mjøstårnet

i , , , , , , , , , , , , , , , , , , , /av
Les mer

Ideell aktivitet på tampen av sesongen!

i , /av

Den 7. november arrangerte vi skogdag for en 9.klasse på Snåsa. Blå himmel og -5 kalde grader la rammene for en kjempefin dag med varme fra bålpanna og mye aktivitet.

Da vi fikk vite at SB Skog hadde skogsdrift i sykkelavstand fra skolen og at drifta var i nærheten av den lokale skytterbanen, var det enkelt å begynne organiseringen! Og med positive aktører blir det bare gøy å spørre om bistand!

Store maskiner og skudd i børsa

SB Skog og deres entreprenører ga ungdommen en fin runde i driftsområdet, de fikk lære om hvordan en tømmerkjøper jobber og hvordan han følger opp den enkelte drift med digitale verktøy. Entreprenørene tok seg også id til å snakke med de unge. Det falt visstnok i smak å få sitte i cockpit i hogstmaskina! Å få komme tett på store maskiner og få høre om hvordan de jobber er inspirerende for ungdommene.

Snåsa skytterlag tilrettela for miniatyrskyting og det ble så populært at flere vurderte å begynne med skytetrening! Flott rekrutteringsaktivitet!

Skog og skogbruk på dagsorden

Skogselskapet formidlet skogkunnskap med fokus på fotosyntesen, karbonkretsløp, skogomløp og aktivt skogbruk, vi touchet med andre ord flere mål i læreplanen. Av viltnemnda ble det orientert om kommunens oppgaver ift. vilt- og rovdyr forvaltning, og hvordan man opptrer dersom man er uheldig å kjøre på vilt på veien. Noe som passet fint i og med at de fremmøtte nå begynner å farte på veiene med motorisert kjøretøy og noen er jaktinteressert og skal ta jegerprøven.

Rådyr på menyen

Den 21. november var vi i samme kommune, men da hos 4.klasse ved Snåsa Skole. De fikk være med å skjære ned rådyr, og lære litt om både jakt og matlaging. En interessert og engasjert klasse som helt sikkert vil lage mye god mat i årene som kommer, men først skal de kose seg med jegergryte av rådyrkjøtt.

Den ideelle aktiviteten går mot sesongslutt, men vi ser allerede frem mot 2023 og nye aktiviteter for store og små!

Her følger noen knips fra dagen:

 

Skogfaglig dag med skognettverkene i Trøndelag

i , /av

Skognettverkene i Trøndelag la i år sin årlige nettverkssamling til Namsos. Som del av det faglige programmet var gjengen med ut på en skogbefaring på Skogselskapets eiendom Spjutnes på Elvalandet i Namsos.

Tema for skogbefaringen var utenlandske treslag, der vi kan vise til kanskje en av Trøndelags mest treslagsrike eiendommer. Spjutnes-eiendommen har gjennom 101 år i skogselskapets eie blitt brukt til testing og oppfølging av hvordan ulike treslag presterer i Trøndersk kystklima. Ett av treslagene som er plantet på eiendommen er sitkagran. Vi tok turen ut for å se på ett sitkabestand som ble plantet allerede i 1952. I løpet av sine 70 år har skogen vokst seg ca. 30 meter høy, og har gitt et volum på 100 m3/daa under bark. Skogen vokser fortsatt og den årlige tilveksten kan estimeres til rundt 2 m3/daa/år.

Etter en introduksjon til sitkabestandet kunne Statsforvalterens Trond Rian orientere om nytt regelverk for utenlandske treslag. De viktigste punktene er at det legges mer ansvar på skogeieren for å unngå spredning av utenlandske treslag. I tillegg vill det nye regelverket gjøre det lettere for juletreprodusenter som får meldeplikt istedenfor søknadsplikt.

Drone-demo

Til slutt fikk vi en demonstrasjon av Atilla Haugen i BioDrone. Han kunne vise frem hvordan droner kan brukes i praksis da han fløy opp med et lite «hogstaggregat» under dronen. Denne bruken av droner er for å sanke podekvist i toppen av et tre. Tradisjonelt sankes disse ved at en person klatrer opp i treet og bruker en lang stang med saks for å klippe kvisten. Med drone blir denne jobben mer effektiv og sikker for de som arbeider.

Etter befaringen på Spjutnes tok vi turen til Skogplanter Midt-Norges planteskole på Kvatninga. Her fikk alle informasjon og en innføring i Skogfrøverkets arbeid i foredlingssenteret på Kvatninga. I tillegg ble det en omvisning på anlegget der den nye pakkelinjen var i full drift. Avslutningsvis var det et kort foredrag om Skogplanter Midt-Norges pågående utviklingsprosjekter.

Vi takker Statsforvalteren og skognettverket for besøket og engasjementet under skogbefaring og planteskolebesøk.

Her følger noen glimt fra dagen:

 

Norske og danske elever med til skogs!

i , /av

Olav Duun videregående Skole i Namsos har opprettet et samarbeid med H.C. Ørsted gymnasiet (del av TEC i Københavnskole) i Danmark og elever fra linjen Bioteknologi og Idræt. Gjennom støtte fra Erasmus programmet (EU`s program for utdanning, opplæring, ungdom) har de fått mulighetene til å utveksle og utvikle kunnskap, erfaringer og opplevelser på tvers av landene.

Skog i teori og praksis

De danske gjestene ankom Namsos søndag 18. september og allerede tirsdag ble de invitert til Kvatninga sammen med sin norske klasse for å lære litt om den norske skogen og skogbruket, og ikke minst hvordan skogplanter produseres.

På Kvatninga fikk de teori-undervisning fra Skogselskapet og ALLSKOG, og de fikk omvisning i produksjon og Arboretet. Deretter ble 45 elever og to lærer tatt med til skogs for å plante skog og lære om bærekraftig skogbruk ved hogst.

En tradisjonell og sentral del av norske friluftslivet er å koke svartkjelkaffe, grille pølser og steke pannekaker over bål, så det gjorde vi til stor glede for alle sammen. Og selv om språk til tider kan være utfordrende så kunne vi se at ungdommene utover dagen ble bedre og bedre kjent med hverandre. Her kommer det nok til å utvikle seg gode vennskap gjennom utvekslingsperioden.

Takk til hyggelige og pratsomme elever, takk til hjelpsomme lærere og takk til Andreas i ALLSKOG som bistod med faglig kompetanse gjennom hele dagen.

Bilder fra dagen:

Arboretet på Kvatninga står nå klart for besøkende!

i , /av

Sol fra skyfri himmel la rammene for en verdig og fin skogfaglig markering av 10-års jubileet til Arboretet på Kvatninga. Med stor deltakelse fra næringsliv, forvaltning, samarbeidspartnere, medlemmer av skogselskapet m.fl., ble det en svært vellykket og hyggelig dag!

 

Overhallas ordfører med hilsen

Arrangementet startet i storsalen med nyvalgt styreleder i Skogselskapet i Trøndelag Ståle Solem, som ønsket gjestene velkommen. I tillegg til 10 års jubileum kunne også styrelederen fortelle at Skogplanter Midt Norge AS runder sine første 20 år i disse dager. Dobbel grunn til feiring! Overhallas ordfører Hege Saugen tok deretter ordet, gratulerte med dagen og fortalte gledelig om betydningen for den positive utviklingen på Kvatninga og alt det spennende som skjer.

 

Arboretet fra 0 til 10 år

Tidligere planteskolebestyrer Per Olav Grande holdt en interessant orientering om etableringen av Arboretet, som var en gave ifm. med hans far Gunnar O. Grandes 100-års dag. Gunnar O. Grande var bestyrer for Kvatningen Planteskole og sekretær for Namdal Skogselskap fra 1940 til han gikk av med pensjon i 1978. Det er 10 år siden Arboretet ble offisielt åpent og tiden frem til i dag er brukt til å etablere ut rikt utvalg av norske bar- og løvtrær. For Skogselskapet i Trøndelag vil Arboretet være sentralt i formidlingen av skog og tre til barn og unge, og andre som ønsker å besøke Kvatninga.

 

Skogfaglig tyngde i salen

Deretter var det duket for 4 faglige og høyst aktuelle innlegg, som bidrog til engasjement og spørsmål fra salen. Skal vi trekke ut noen hovedpunkter fra innleggene må det være at Gro Hylen kunne konstatere, med bakgrunn i prognoser fra Landsskogtakseringen, at det er grunnlag for en betydelig økning i avvirkningen i Trøndelag i årene som kommer, og at andelen furu øker. Det er positivt for verdikjeden skog i Trøndelag, som også skogeieren er en sentral del av.

Jost Ruwoldt mener at det er store muligheter med økt uttak av lauv og at virket kan danne grunnlag for nye produkter i årene som kommer. Løvtrær har flere fordeler som f.eks. en bedre mekanisk styrke (langfibret), høyere energiverdi v/ forbrenning og har komplementære egenskaper. Løvtrær inngår papirmasse, som trelast og byggematerialer, som bioenergi, i pyrolyse og trekull, og i bioraffinering. Forbruket har vært konstant i lengre tid, men man ser nå at behovet øker!

Odd Morten Aalberg gir inntrykk av at papirmassefabrikken i Folla går godt og de har investert store beløp i produksjon og miljøtiltak. Aalberg var derimot tydelig på at det er mange faktorer som gir stor usikkerhet i markedet fremover, herunder tilgangen på lokalt råstoff og markedsutvikling. FollaCell har i perioder i år hatt en lagerbeholdning som tilsvarer kun timer med drift, det har til tider gitt dårlig nattesøvn hos sjefen!

Atilla Haugen, kongen av droner i Trøndelag og en særdeles engasjert foredragsholder, fortalte om hvordan dronene nå inntar det norske skogbruket og hvilke muligheter som finnes. Haugen jobber tett med bl.a. Allskog og Skogfrøverket, oppdrag som går på gjødsling, feltkontroller, podekvistsanking m.m. Men han kan også utføre effektive og bærekraftige oppdrag på vegne av gårdsskogeieren. Her kan nevnes plantekontroll, suppleringsbehov og befaring ved omfattende stormskade. Droner er på full fart inn i skogen og det er kjempespennende!

 

Omvisning, skog-politisk samtale og helgrillet reinsdyr

Etter faglig påfyll var det satt av tid til omvisning i Arboretet og i planteskolen. I Arboretet er det nå 32 ulike treslag. De aller fleste treslagene er vanlige i den trønderske skogen, i parker og hager. Ved hvert treslag er det skilt med informasjon som bidrar til kunnskap heving hos leseren. Av de litt mer spesielle treslagene kan vi nevne diverse sorter av edelgran, «Johansigrana» med sine røde nyskudd og Ornäsbjørk. Arboretet er åpent for publikum, og ønsker man en guidet tur eller leie av anlegget til selskaper, møter m.m., så kan man ta kontakt med Skogselskapet i Trøndelag.

Administrerende direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger ledet en skogsamtale med representanter fra Skognæringa og det politiske miljøet. Samtalen tok for seg sentrale tema som økt bruk av tre i store bygg, bærekraftige erstatningsmaterialer, skog og klima og ikke minst tilgangen på råstoff. At skogen er viktig som klimaregulator, som råstoff til i store bygg og at vi er avhengige av aktive skogeiere er alle enige om. De store spørsmålene er hvordan statlige virksomheter skal omsette strategier rundt både klimavennlige- og innovative innkjøp til praksis, og endre regelverk slik at smart tre-byggeri konkurrerer på lik linje med andre byggematerialer! Og hvordan øke uttaket av den trønderske skogen slik at industrien bli forsynt gjennom hele året i et bærekraftig perspektiv?

Arrangementet ble avsluttet med helgrillet reinsdyr, som så ut til å falle i smak.

Tusen takk for dagen, og velkommen til alle som ønsker å besøke Arboretet på Kvatninga!

Program og presentasjonene fra dagen finner du her:

Invitasjon 10 års jubileum Arboret_OK

Gro_Hylen_Trøndelag_Kvatningen_25082022

220825_Presentasjon Løvtrær_J. Ruwoldt

O. M. Aalberg_FollaCell

Dronene inntar skogen_A. Haugen

Bildegalleri:

 

10 års jubileum av Arboretet på Kvatninga

i , /av

Den 25. august inviterer Skogselskapet i Trøndelag alle interesserte til skogfaglig feiring. Det er 10 år siden Arboretet på Kvatninga ble offisielt åpnet. Nå har vi et rikt utvalg av løv- og bartrær i et flott park-anlegg klar for besøkende. Arboretet vil være sentral i Skogselskapets kunnskapsformidling spesielt til barn og unge i tiden som kommer.

I anledning jubileum har vi invitert faglig kompetanse til å belyse skogresssursen i Trøndelag og fremtidige muligheter ved økt bruk skog og tre. I tillegg har vi invitert representanter fra politikk og næringsliv til å bli med på en hyggelig skogsamtale omkring skogen som samfunnsressurs. Her er det flere aktuelle temaer å diskutere! Trygve Enger fra Det norske Skogselskap leder denne skogsamtalen.

Etter faglige innlegg og samtaler serveres det helgrillet reinsdyr.

Invitasjon og program finner du her:Invitasjon 10 års jubileum Arboretet på Kvatninga

Påmeldingfrist er den 22. august.

Velkommen!

Vel gjennomført fagsamling om skog og klima i Trøndelag

i , /av

Årets fagsamling ble gjennomført på Quality Hotel Grand Steinkjer den 29. juni hvor vi rettet fokus mot noen av klimaendringenes påvirkninger på skogbruket. 35 deltakere satte sitt preg på dagen med gode innspill og relevante spørsmål.

4 innlegg med sterk skogfaglig kompetanse

Helmer Belbo fra NIBIO tok for seg klimaprognoser i et historisk perspektiv, ulike miljøkrav og hvordan driftsteknikken og maskinene skal klare å henge med i et våtere klima som bidrar til mer krevende driftsforhold.  Et engasjert publikum sørget for at Belbo sprengte tidskjemaet i første innlegg! Interessant og aktuelt!

Skogselskapets skogkonsulent, Hans Brede, måtte trø til da Skogfrøverkets Arne Steffenrem meldte avbud pga. sykdom. Brede fortalte om skogplantens utfordringer gjennom året i ulike aldre, med ulike klimaendringer, og hvordan ny kunnskap i foredlingen prøver å imøtekomme ulike klimavariasjoner. Dette er som de fleste vet et langsiktig arbeid, men viktig for å sikre en fremtidig optimal skogproduksjon.

For planteskolene som hvert år utvikler seg for å produsere robuste skogplanter, er foredlingsarbeidet også viktig. Selv om produksjon foregår under «kontrollerte» forhold kan ingen kontrollere de lokale klimapåvirkningene som kan variere fra år til år.

Allskogs fagkonsulent Espen Loe tok oss grundig gjennom skogens omløp fra planting til avvirking, og hvilke hensyn man bør ta med tanke på et varmere klima med mer vind og regn. Tiltak vi utførte tidligere gjelder også nå, men skogeieren bør være klar over at klimaendringer fører med seg større fare for bl.a. billeangrep, større vind- og erosjonsskader. Med rette tiltak til rett tid kan man unngå de store skadene. Tenk treslagsvalg, sørg for mange nok fremtidstrær, bruk mer tid på ungskogpleien og la skogen stå til den er hogstmoden, var Allskogs klare råd!

Sist ut, men med en svært aktuell tematikk var Trond Svanøe -Hafstad fra skogseksjon hos Landbruksdirektoratets avdeling på Steinkjer. Han delte noen tanker omkring EUs satsinger rundt «Bærekraftig finans», «Bærekraftige investeringer», og Klassifikasjonssystem (taksonomi) sett i sammenheng med plattform for bærekraftig finans. Dette er interessant, og kanskje noe skremmende, hvordan EU ser på Skoglige aktiviteter og hvordan disse skal tilpasses taksonomien og miljømål. Kan man drive et aktivt og økonomisk godt skogbruk samtidig som man skal klare å ivareta foreslåtte kriterier for skogbruk? Svenskene mener at avvirkningskvantumet må reduseres med 30 % om dette gjennomføres. Nordisk bærekraftig skogforvaltning bør sees på som en grønn investering, men det ser ikke sånn ut så langt. – sier Svanøe-Hafstad.

Presentasjonene finner du her:

Skoglig Anpasning state of the art 2022-06-29

Hva er en klimatilpasset skogplante

Allskogbruk_Skogselskapet – 29.06.22

BÆREKRAFTIG FINANS OG TAKSONOMI tsh 29.06.22

Årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag og skifte i styreledelse

i , /av

Ca 30 årsmøtedeltakere var samlet på Quality Hotel Grand Steinkjer da Skogselskapet avholdte sitt årsmøte. Nestleder Ståle Solem ledet forsamlingen trygt gjennom saklista da sittende styreleder Anders Børstad måtte melde forfall kort tid før møte pga. sykdom. Det var ingen saker på sakskartet som krevde de store diskusjonene, men de fremmøte deltok aktivt med gode innspill, som seg hør og bør en slik dag.

Steinkjers ordfører ønsket velkommen

En engasjert Ordfører Anne Berit Lein ønsket velkommen og fortalte gledelig om sin hjemkommune og by. Lein ga en orientering om skogbruket fra et historisk perspektiv, og kunne stolt fortelle om de mange store og viktige arbeidsplasssene knyttet til verdikjeden skog og tre. Hun var også tydelig på at Steinkjer har blitt et adminstrativt senter for skogbruket og skogforvaltningen etter at Landbruksdirektoratet kom og NIBIO styrket sin avdeling. Lein var også inne på det blå-grønne samarbeidet i WOODWORKS! som kan by på mange spennende produkter og nye verdikjeder i tiden som kommer.

Skifte på tronen

Under sak 10 Valg, var det duket for lederskifte. Sittende styreleder Anders Børstad hadde bedt om å få tre av ett år før fullgått tid. Børstad ble valgt inn Skogselskapet i Trøndelag i 2009, da som varamedlem. I 2013 ble han valgt som styremedlem, og i 2018 som styreleder. Børstad har bidratt med stor skogfaglig kompetanse, et nyttig skogfaglig nettverk og svært god styreledelse.

Solbjørg Kjølstad gikk også ut av styret. Kjølstad ble valgt inn som styremedlem i Namdal Skogselskap i 2012 og har i 10 år bidratt med et stort engasjement. Kjølstad har et brennende hjerte for skogeieren og skogkulturen.

Børstad og Kjølstad har i den lange perioden vært delaktig i store og krevende, men viktige avgjørelser for Skogselskapet. Her kan nevnes virksomhetsoverdragelse av Namdal Skogselskap, nedleggelse og salg på Skjerdingstad, investeringer på Kvatninga, salg på Stiklestad, utvikling av produksjonen hos Skogplanter Midt Norge og strategiske avgjørelser for mor og datter selskap.

Ansatte i Skogselskapet har hatt stor nytte og glede av å ha Børstad og Kjølstad i styret over så lang tid. Nå har vi fått inn to nye styremedlemmer som vi ser frem til å bli kjent med og som skal bidra videre med utviklingen av både Skogselskapet og Skogplanter Midt Norge.

Det nye styret:

Økt bærekraft i skogplanteproduksjon gjennom innovasjon

i , /av

For å sikre at en bedrift er i utvikling kreves det til enhver tid nytenkning. Dette har Skogplanter Midt-Norge (SPMN) tatt på alvor, og har siden 2020 jobbet med et treårig utviklingsprosjekt der Innovasjon Norge er med på finansieringen.

 

Mekanisk pakking av planter

Med en økende produksjon av skogplanter og et stadig tøffere marked vil det kreves at bedriftene utvikler seg for å gjøre arbeidsoppgavene mer effektive. En av arbeidsoppgavene som er både tid- og ressurskrevende er pakking av skogplanter. SPMNs første delprosjekt er å se på mulighetene for å mekanisere pakkeprosessen. Som et resultat av dette ble det høsten 2021 investert i en ny pakkelinje på SPMNs planteskole på Kvatninga. Den nye pakkelinjen gir flere fordeler, blant annet bedrer den arbeidsmiljøet i form av at antall tunge løft som må tas i løpet av en arbeidsdag reduseres betydelig. I tillegg blir behovet for sesongarbeidere mindre, noe som har vist seg som en utfordring å skaffe de siste årene. Videre jobber de med å finne en mer miljøvennlig emballering av plantene slik at bruken av plast på sikt kan fases ut.

Fysisk beskyttelse mot gransnutebillen

Gransnutebillen er en stor utfordring i nyplantede felt. Billene gnager på nyplantinger, og det er ikke uvanlig at oppimot 80% av de utsatte plantene i et felt kan få billeskader. Planter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.

Ny forretningsmodell – fra frø til ferdig forynget skog

Parallelt med de andre to prosjektene jobber SPMN med å utrede en ny forretningsmodell. Den nye forretningsmodellen går ut på at SPMN ikke bare leverer planter, men ferdig forynget skog. Det vil være noen store fordeler for bedriften med en slik modell, men samtidig en stor risiko. Tanken er et system der det kommer informasjon etter en hogst som videre legger et effektivt løp for det avvirkede arealet.

Trippelprosjektet hos Skogplanter Midt-Norge er nå godt inn i det andre året av prosjektperioden. Et slikt prosjekt viser en bedrifts ambisjoner om utvikling av produkter og produksjon samtidig som de virkelig tar utfordringen med å gjøre skogbruket enda mer bærekraftig for fremtiden.