Olav Duun videregående Skole i Namsos har opprettet et samarbeid med H.C. Ørsted gymnasiet (del av TEC i Københavnskole) i Danmark og elever fra linjen Bioteknologi og Idræt. Gjennom støtte fra Erasmus programmet (EU`s program for utdanning, opplæring, ungdom) har de fått mulighetene til å utveksle og utvikle kunnskap, erfaringer og opplevelser på tvers av landene.
Skog i teori og praksis
De danske gjestene ankom Namsos søndag 18. september og allerede tirsdag ble de invitert til Kvatninga sammen med sin norske klasse for å lære litt om den norske skogen og skogbruket, og ikke minst hvordan skogplanter produseres.
På Kvatninga fikk de teori-undervisning fra Skogselskapet og ALLSKOG, og de fikk omvisning i produksjon og Arboretet. Deretter ble 45 elever og to lærer tatt med til skogs for å plante skog og lære om bærekraftig skogbruk ved hogst.
En tradisjonell og sentral del av norske friluftslivet er å koke svartkjelkaffe, grille pølser og steke pannekaker over bål, så det gjorde vi til stor glede for alle sammen. Og selv om språk til tider kan være utfordrende så kunne vi se at ungdommene utover dagen ble bedre og bedre kjent med hverandre. Her kommer det nok til å utvikle seg gode vennskap gjennom utvekslingsperioden.
Takk til hyggelige og pratsomme elever, takk til hjelpsomme lærere og takk til Andreas i ALLSKOG som bistod med faglig kompetanse gjennom hele dagen.
Bilder fra dagen:
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/09/IMG_3410-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-09-21 17:58:492022-09-21 17:59:45Norske og danske elever med til skogs!
Sol fra skyfri himmel la rammene for en verdig og fin skogfaglig markering av 10-års jubileet til Arboretet på Kvatninga. Med stor deltakelse fra næringsliv, forvaltning, samarbeidspartnere, medlemmer av skogselskapet m.fl., ble det en svært vellykket og hyggelig dag!
Overhallas ordfører med hilsen
Arrangementet startet i storsalen med nyvalgt styreleder i Skogselskapet i Trøndelag Ståle Solem, som ønsket gjestene velkommen. I tillegg til 10 års jubileum kunne også styrelederen fortelle at Skogplanter Midt Norge AS runder sine første 20 år i disse dager. Dobbel grunn til feiring! Overhallas ordfører Hege Saugen tok deretter ordet, gratulerte med dagen og fortalte gledelig om betydningen for den positive utviklingen på Kvatninga og alt det spennende som skjer.
Arboretet fra 0 til 10 år
Tidligere planteskolebestyrer Per Olav Grande holdt en interessant orientering om etableringen av Arboretet, som var en gave ifm. med hans far Gunnar O. Grandes 100-års dag. Gunnar O. Grande var bestyrer for Kvatningen Planteskole og sekretær for Namdal Skogselskap fra 1940 til han gikk av med pensjon i 1978. Det er 10 år siden Arboretet ble offisielt åpent og tiden frem til i dag er brukt til å etablere ut rikt utvalg av norske bar- og løvtrær. For Skogselskapet i Trøndelag vil Arboretet være sentralt i formidlingen av skog og tre til barn og unge, og andre som ønsker å besøke Kvatninga.
Skogfaglig tyngde i salen
Deretter var det duket for 4 faglige og høyst aktuelle innlegg, som bidrog til engasjement og spørsmål fra salen. Skal vi trekke ut noen hovedpunkter fra innleggene må det være at Gro Hylen kunne konstatere, med bakgrunn i prognoser fra Landsskogtakseringen, at det er grunnlag for en betydelig økning i avvirkningen i Trøndelag i årene som kommer, og at andelen furu øker. Det er positivt for verdikjeden skog i Trøndelag, som også skogeieren er en sentral del av.
Jost Ruwoldt mener at det er store muligheter med økt uttak av lauv og at virket kan danne grunnlag for nye produkter i årene som kommer. Løvtrær har flere fordeler som f.eks. en bedre mekanisk styrke (langfibret), høyere energiverdi v/ forbrenning og har komplementære egenskaper. Løvtrær inngår papirmasse, som trelast og byggematerialer, som bioenergi, i pyrolyse og trekull, og i bioraffinering. Forbruket har vært konstant i lengre tid, men man ser nå at behovet øker!
Odd Morten Aalberg gir inntrykk av at papirmassefabrikken i Folla går godt og de har investert store beløp i produksjon og miljøtiltak. Aalberg var derimot tydelig på at det er mange faktorer som gir stor usikkerhet i markedet fremover, herunder tilgangen på lokalt råstoff og markedsutvikling. FollaCell har i perioder i år hatt en lagerbeholdning som tilsvarer kun timer med drift, det har til tider gitt dårlig nattesøvn hos sjefen!
Atilla Haugen, kongen av droner i Trøndelag og en særdeles engasjert foredragsholder, fortalte om hvordan dronene nå inntar det norske skogbruket og hvilke muligheter som finnes. Haugen jobber tett med bl.a. Allskog og Skogfrøverket, oppdrag som går på gjødsling, feltkontroller, podekvistsanking m.m. Men han kan også utføre effektive og bærekraftige oppdrag på vegne av gårdsskogeieren. Her kan nevnes plantekontroll, suppleringsbehov og befaring ved omfattende stormskade. Droner er på full fart inn i skogen og det er kjempespennende!
Omvisning, skog-politisk samtale og helgrillet reinsdyr
Etter faglig påfyll var det satt av tid til omvisning i Arboretet og i planteskolen. I Arboretet er det nå 32 ulike treslag. De aller fleste treslagene er vanlige i den trønderske skogen, i parker og hager. Ved hvert treslag er det skilt med informasjon som bidrar til kunnskap heving hos leseren. Av de litt mer spesielle treslagene kan vi nevne diverse sorter av edelgran, «Johansigrana» med sine røde nyskudd og Ornäsbjørk. Arboretet er åpent for publikum, og ønsker man en guidet tur eller leie av anlegget til selskaper, møter m.m., så kan man ta kontakt med Skogselskapet i Trøndelag.
Administrerende direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger ledet en skogsamtale med representanter fra Skognæringa og det politiske miljøet. Samtalen tok for seg sentrale tema som økt bruk av tre i store bygg, bærekraftige erstatningsmaterialer, skog og klima og ikke minst tilgangen på råstoff. At skogen er viktig som klimaregulator, som råstoff til i store bygg og at vi er avhengige av aktive skogeiere er alle enige om. De store spørsmålene er hvordan statlige virksomheter skal omsette strategier rundt både klimavennlige- og innovative innkjøp til praksis, og endre regelverk slik at smart tre-byggeri konkurrerer på lik linje med andre byggematerialer! Og hvordan øke uttaket av den trønderske skogen slik at industrien bli forsynt gjennom hele året i et bærekraftig perspektiv?
Arrangementet ble avsluttet med helgrillet reinsdyr, som så ut til å falle i smak.
Tusen takk for dagen, og velkommen til alle som ønsker å besøke Arboretet på Kvatninga!
Program og presentasjonene fra dagen finner du her:
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/09/20220825_145826-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-09-01 11:52:072022-09-01 11:54:43Arboretet på Kvatninga står nå klart for besøkende!
Den 25. august inviterer Skogselskapet i Trøndelag alle interesserte til skogfaglig feiring. Det er 10 år siden Arboretet på Kvatninga ble offisielt åpnet. Nå har vi et rikt utvalg av løv- og bartrær i et flott park-anlegg klar for besøkende. Arboretet vil være sentral i Skogselskapets kunnskapsformidling spesielt til barn og unge i tiden som kommer.
I anledning jubileum har vi invitert faglig kompetanse til å belyse skogresssursen i Trøndelag og fremtidige muligheter ved økt bruk skog og tre. I tillegg har vi invitert representanter fra politikk og næringsliv til å bli med på en hyggelig skogsamtale omkring skogen som samfunnsressurs. Her er det flere aktuelle temaer å diskutere! Trygve Enger fra Det norske Skogselskap leder denne skogsamtalen.
Etter faglige innlegg og samtaler serveres det helgrillet reinsdyr.
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/08/Arboret-2022-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-08-16 14:22:342022-08-16 14:22:3410 års jubileum av Arboretet på Kvatninga
Årets fagsamling ble gjennomført på Quality Hotel Grand Steinkjer den 29. juni hvor vi rettet fokus mot noen av klimaendringenes påvirkninger på skogbruket. 35 deltakere satte sitt preg på dagen med gode innspill og relevante spørsmål.
4 innlegg med sterk skogfaglig kompetanse
Helmer Belbo fra NIBIO tok for seg klimaprognoser i et historisk perspektiv, ulike miljøkrav og hvordan driftsteknikken og maskinene skal klare å henge med i et våtere klima som bidrar til mer krevende driftsforhold. Et engasjert publikum sørget for at Belbo sprengte tidskjemaet i første innlegg! Interessant og aktuelt!
Skogselskapets skogkonsulent, Hans Brede, måtte trø til da Skogfrøverkets Arne Steffenrem meldte avbud pga. sykdom. Brede fortalte om skogplantens utfordringer gjennom året i ulike aldre, med ulike klimaendringer, og hvordan ny kunnskap i foredlingen prøver å imøtekomme ulike klimavariasjoner. Dette er som de fleste vet et langsiktig arbeid, men viktig for å sikre en fremtidig optimal skogproduksjon.
For planteskolene som hvert år utvikler seg for å produsere robuste skogplanter, er foredlingsarbeidet også viktig. Selv om produksjon foregår under «kontrollerte» forhold kan ingen kontrollere de lokale klimapåvirkningene som kan variere fra år til år.
Allskogs fagkonsulent Espen Loe tok oss grundig gjennom skogens omløp fra planting til avvirking, og hvilke hensyn man bør ta med tanke på et varmere klima med mer vind og regn. Tiltak vi utførte tidligere gjelder også nå, men skogeieren bør være klar over at klimaendringer fører med seg større fare for bl.a. billeangrep, større vind- og erosjonsskader. Med rette tiltak til rett tid kan man unngå de store skadene. Tenk treslagsvalg, sørg for mange nok fremtidstrær, bruk mer tid på ungskogpleien og la skogen stå til den er hogstmoden, var Allskogs klare råd!
Sist ut, men med en svært aktuell tematikk var Trond Svanøe -Hafstad fra skogseksjon hos Landbruksdirektoratets avdeling på Steinkjer. Han delte noen tanker omkring EUs satsinger rundt «Bærekraftig finans», «Bærekraftige investeringer», og Klassifikasjonssystem (taksonomi) sett i sammenheng med plattform for bærekraftig finans. Dette er interessant, og kanskje noe skremmende, hvordan EU ser på Skoglige aktiviteter og hvordan disse skal tilpasses taksonomien og miljømål. Kan man drive et aktivt og økonomisk godt skogbruk samtidig som man skal klare å ivareta foreslåtte kriterier for skogbruk? Svenskene mener at avvirkningskvantumet må reduseres med 30 % om dette gjennomføres. Nordisk bærekraftig skogforvaltning bør sees på som en grønn investering, men det ser ikke sånn ut så langt. – sier Svanøe-Hafstad.
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/07/20220629_151312-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-07-19 12:46:042022-07-19 12:46:04Vel gjennomført fagsamling om skog og klima i Trøndelag
Ca 30 årsmøtedeltakere var samlet på Quality Hotel Grand Steinkjer da Skogselskapet avholdte sitt årsmøte. Nestleder Ståle Solem ledet forsamlingen trygt gjennom saklista da sittende styreleder Anders Børstad måtte melde forfall kort tid før møte pga. sykdom. Det var ingen saker på sakskartet som krevde de store diskusjonene, men de fremmøte deltok aktivt med gode innspill, som seg hør og bør en slik dag.
Steinkjers ordfører ønsket velkommen
En engasjert Ordfører Anne Berit Lein ønsket velkommen og fortalte gledelig om sin hjemkommune og by. Lein ga en orientering om skogbruket fra et historisk perspektiv, og kunne stolt fortelle om de mange store og viktige arbeidsplasssene knyttet til verdikjeden skog og tre. Hun var også tydelig på at Steinkjer har blitt et adminstrativt senter for skogbruket og skogforvaltningen etter at Landbruksdirektoratet kom og NIBIO styrket sin avdeling. Lein var også inne på det blå-grønne samarbeidet i WOODWORKS! som kan by på mange spennende produkter og nye verdikjeder i tiden som kommer.
Skifte på tronen
Under sak 10 Valg, var det duket for lederskifte. Sittende styreleder Anders Børstad hadde bedt om å få tre av ett år før fullgått tid. Børstad ble valgt inn Skogselskapet i Trøndelag i 2009, da som varamedlem. I 2013 ble han valgt som styremedlem, og i 2018 som styreleder. Børstad har bidratt med stor skogfaglig kompetanse, et nyttig skogfaglig nettverk og svært god styreledelse.
Solbjørg Kjølstad gikk også ut av styret. Kjølstad ble valgt inn som styremedlem i Namdal Skogselskap i 2012 og har i 10 år bidratt med et stort engasjement. Kjølstad har et brennende hjerte for skogeieren og skogkulturen.
Børstad og Kjølstad har i den lange perioden vært delaktig i store og krevende, men viktige avgjørelser for Skogselskapet. Her kan nevnes virksomhetsoverdragelse av Namdal Skogselskap, nedleggelse og salg på Skjerdingstad, investeringer på Kvatninga, salg på Stiklestad, utvikling av produksjonen hos Skogplanter Midt Norge og strategiske avgjørelser for mor og datter selskap.
Ansatte i Skogselskapet har hatt stor nytte og glede av å ha Børstad og Kjølstad i styret over så lang tid. Nå har vi fått inn to nye styremedlemmer som vi ser frem til å bli kjent med og som skal bidra videre med utviklingen av både Skogselskapet og Skogplanter Midt Norge.
Det nye styret:
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/07/20220629_155737-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-07-18 15:11:212022-07-18 15:11:21Årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag og skifte i styreledelse
For å sikre at en bedrift er i utvikling kreves det til enhver tid nytenkning. Dette har Skogplanter Midt-Norge (SPMN) tatt på alvor, og har siden 2020 jobbet med et treårig utviklingsprosjekt der Innovasjon Norge er med på finansieringen.
Mekanisk pakking av planter
Med en økende produksjon av skogplanter og et stadig tøffere marked vil det kreves at bedriftene utvikler seg for å gjøre arbeidsoppgavene mer effektive. En av arbeidsoppgavene som er både tid- og ressurskrevende er pakking av skogplanter. SPMNs første delprosjekt er å se på mulighetene for å mekanisere pakkeprosessen. Som et resultat av dette ble det høsten 2021 investert i en ny pakkelinje på SPMNs planteskole på Kvatninga. Den nye pakkelinjen gir flere fordeler, blant annet bedrer den arbeidsmiljøet i form av at antall tunge løft som må tas i løpet av en arbeidsdag reduseres betydelig. I tillegg blir behovet for sesongarbeidere mindre, noe som har vist seg som en utfordring å skaffe de siste årene. Videre jobber de med å finne en mer miljøvennlig emballering av plantene slik at bruken av plast på sikt kan fases ut.
Fysisk beskyttelse mot gransnutebillen
Gransnutebillen er en stor utfordring i nyplantede felt. Billene gnager på nyplantinger, og det er ikke uvanlig at oppimot 80% av de utsatte plantene i et felt kan få billeskader. Planter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.
Ny forretningsmodell – fra frø til ferdig forynget skog
Parallelt med de andre to prosjektene jobber SPMN med å utrede en ny forretningsmodell. Den nye forretningsmodellen går ut på at SPMN ikke bare leverer planter, men ferdig forynget skog. Det vil være noen store fordeler for bedriften med en slik modell, men samtidig en stor risiko. Tanken er et system der det kommer informasjon etter en hogst som videre legger et effektivt løp for det avvirkede arealet.
Trippelprosjektet hos Skogplanter Midt-Norge er nå godt inn i det andre året av prosjektperioden. Et slikt prosjekt viser en bedrifts ambisjoner om utvikling av produkter og produksjon samtidig som de virkelig tar utfordringen med å gjøre skogbruket enda mer bærekraftig for fremtiden.
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/06/Bilde1.jpg279605Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-06-20 07:53:202022-06-20 07:53:20Økt bærekraft i skogplanteproduksjon gjennom innovasjon
Skogselskapet i Trøndelag arrangerer et aktuelt og innholdsrikt fagseminar i forkant av årsmøte på Steinkjer. Vi har vært så heldige og fått med oss fagsterke personer til å si noe om hvordan vi kan tilpasse skogbruket til et klima i endring. Det blir varmere og våtere, og stormene blir sterkere. Mildere og kortere vintre skaper utfordringer når skogen skal drives ut, og industrien etterspør jevn forsyning gjennom hele året. Et dilemma som påvirker store deler av verdikjeden.
Hvordan skape robuste skoger som takler fremtidens klimaendringer? Og hvordan påvirker EUs skogdirektiv vårt skogbruk? Dette og flere spørsmål kan stilles når vi møtes på Grand Hotell den 29. juni fra kl. 1500.
Årsmøte 2022 finner sted den 29. juni på Grand Hotell steinkjer.
Vi kan by på et spennende og aktuelt fagseminar fra kl. 1500 til kl. 1700. Her vil det komme innlegg fra NIBIO, Skogfrøverket, ALLSKOG og Landbruksdirektoratet.
Det serveres middag kl 1700 og årsmøte starter kl 1800.
Påmelding til rannveig@trondelagenskogselskap.no innen 24. juni.
https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2022/05/20210601_104330-scaled.jpg19202560Rannveig Kristiansenhttps://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2019/04/Logo-Skogselskapet_side-300x165.jpgRannveig Kristiansen2022-06-03 13:52:142022-06-03 13:52:14Innkalling til årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag
nter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.
