Konglesanking i Trøndelag

I månedsskifte mai/juni var det rik blomstring på gran i Trøndelag. Det ga håp om konglesanking og sikring av frøforsyningen.  Spesielt er det behov for frø i høyereliggende strøk, slik det alltid har vært. Skogfrøverket utarbeidet sankeplan straks de fikk oversikt over konglemengdene i fylket.

 

Omfattende arbeid

Skogselskapet i Trøndelag er en del av teamet for gjennomføring i Trøndelag.  Sommeren har gått, og i løpet av høsten er det sendt inn prøver av konglene for å sjekke kvalitet.  Vi ser nå at frømodningen har vært mangelfull i høyereliggende strøk. Grensen på frømodning ligger rundt 4-500 moh. I tillegg  er det mye insektskader, og granfrøgallmyggen har blitt en utfordring. Denne krabaten utvikler seg inne i frøet, har omtrent samme vekt som et friskt frø, og kan ikke utsorteres. Mulighetene for konglesanking har derfor blitt begrenset.  Pr. nå er det sanket i underkant av 100 sekker av en sankeplan på 460 sekker.

Vi håper at vi fortsatt finner områder hvor det kan sankes, og vi gir ikke opp. Vi har et bra frølager for høydelag opp til 250 moh, og videre arbeid ønskes konsentrert derfra og opp til ca. 400 moh.

Skogeieres foryngelsessplikt

Frøforsyningen handler i bunn og grunn om skogeiers foryngelsesplikt, og er en av forutsetningene for et bærekraftig skogbruk. Noen praktiske utfordringer for en effektiv sanking møter vi også. Vi sanker der det er hogst, og der må man være i forkant av skogsmaskinene. Dette viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi kommer stadig på etterskudd, og 90% av konglene blir borte i barhauger og kjøretraseer.

I tillegg til ordinær sanking gjennomføres det konglesanking i klonarkiv til det langsiktige avlsarbeidet. Det både hogges og klatres for å sikre nok frømateriale til nødvendig testing av avlstrær. Et utvalg av disse skal bli med oss inn i evigheten.

Spjutnes – 100 år med aktivt skogbruk

Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert  med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.

Om eiendommen

Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen.  Formålet med kjøpet var blant annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.

Et aktivt skogbruk preger skogbildet

Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.

Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.

Formidabelt CO2-opptak!

Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!

 

Bildegalleri!

Spjutnes 100 år i Skogselskapets eie- markering den 22. oktober

Namdal Skogselskap kjøpte eiendommen Spjutnes på Elvalandet i Namsos kommune i 1921. I 100 år er det drevet et aktivt og godt skogbruk på eiendommen, som man tydelig ser i dag.

Vi vil i den anledningen invitere til en verdig markering av jubileumet.

Den 22. oktober arrangerer vi en hyggelig vandring med skogfaglige stopper, god mat og godt humør!

Program og informasjon finner du her: INVITASJON Spjutnes 100 år

Påmeldingsfrist 19. oktober til rannveig@trondelagenskogselskap.no eller på mobil til 47640366

4. september – en dag full av ideell aktivitet!

Skogselskapet deltok på Friluftslivets dag på Holmen i Steinkjer og på Familiedagen på Sørem i Trondheim lørdag 4. september.

På Sørem førte naturstien Skogens Brannvokter barnefamiliene til skogs der de fikk plante juletrær. Et juletre er noe man kan forholde seg til! På Holmen var det Skogens Brannvokter samt spikking og læring om ulike treslag. I løpet av to arrangementer har flere hundre barn latt seg inspirere og lært litt mer om skogens fortreffeligheter!

Her følger noen bilder fra dagen.

Skjerdingstad planteskole har også blitt historie …

Planteskolearealet er omregulert, fradelt og solgt til Skjerdingstad Næringspark AS. Alt av bygg skal nå rives og nytt næringsliv inntar etter hvert arealene med bl.a. et par byggvarekjeder. De ligger i andre enden av verdikjeden.

Skjerdingstad ble kjøpt i 1947, og det ble produsert skogplanter der i over 70 år.  Motviljen mot å satse på skogplanting på begynnelsen av 2000-tallet medførte store tap, og utløste rasjonalisering av skogplanteproduksjonen. 2 av Skogselskapets planteskoler ble nedlagt;  Skjerdingstad på Melhus og Stiklestad i Verdal.

Nedlegginger er smertefullt, men resultatet av skogplanteproduksjonen gjennom årtier kan samfunnet ha stor glede av i lang tid. Det gjelder både i klima og i verdiskaping. Med salget på Skjerdingstad fulgte det en slump penger som kompenserte noenlunde i lang tids investeringer i bygg og veksthus.

Skogplanter Midt-Norge AS har nå all sin planteproduksjon på Kvatninga i Overhalla. Her er det investert i nye bygg og energisystem. De tidligere 3 skogplanteskolene hadde et energiforbruk på ca 2 Gwh herav 70% fossilt. I dag er energiforbruket ca 0,6 GWh fornybar elektrisitet, samtidig som vi produserer drøye 70.000 kwh på vårt solcelleanlegg.  Vi synes vi har kommet langt i å omstille oss i tråd med samfunnets behov. Vi har samtidig forventninger til at samfunnet etter hvert oppdager behovet for mer skogplanting.

Vel gjennomført årsmøte og fagsamling i Trøndelag

Årsmøte med endringer i styret

Årsmøte ble i år avholdt på flotte Mjuklia Gjestegård i Rennebu kommune. Ordfører Ola Øie ønsket velkommen ved å fortelle om kommunen som ressursleverandør og ikke minst sitt personlige engasjement og interesse for skogen.

Styreleder Anders Børstad ledet 32 årsmøtedeltakere gjennom en sakliste med ordinære saker.  En lydhør og engasjert forsamling bidrog med diskujoner og gode innspill til videre arbeid. Her kan nevnes medlemsarbeid, rekruttering og aktuelle tema for media.

Styremedlem Vigdis Hjulstad Belbo ble etter valget takket av etter 9 år i styret. Hun ble valgt inn i 2012.  Vigdis ble valgt til styreleder i Skogselskapet i det ekstraordinære styremøte på Holmen Gård den 22.10.2015, da virksomhetsoverdragelsen av Namdal Skogselskap ble vedtatt. Hun ble da den første styrelederen i det nye Skogselskapet I Trøndelag. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fikk Skogplanter Midt Norge dermed én eier. Med det fikk Skogselskapet og datterselskapet felles styre.

I løpet av disse 9 årene har det skjedd mye i Skogselskapet, her nevnes noen.

  • Omorganiseringsprosess i Skogselskap familien
  • Opphør av frie kontorplasser hos Fylkesmannen/Statsforvalteren og flytting av kontor
  • Sammenslåing av Namdal Skogselskap og Skogselskapet Trøndelag
  • Strategiarbeid, herunder omfattende eiendomsforvaltning og kapitalforvaltning.
  • Nedleggelse på Skjerdingstad og tunge, men viktige, investeringer på Kvatninga.

Vigdis har kompetanse innen organisasjonsarbeid og strategisk arbeid som skogselskapet har hatt særlig nytte av i disse årene. Og vi vet at hun trives på tur i skogen. Vi retter en stor takk for det konstruktive samarbeidet.

Styreleder Anders Børstad ble gjenvalgt for to nye år, og inn for Vigdis H. Belbo kom Kari Frøseth fra Orkdal.

Styremedlem Vigdis H. Belbo ble takket av.

Fagsamling med fokus på foryngelse og skogsvei

Fagsamlinga ble innledet med en orientering om skogsveier med Rune Saursaunet fra Statsforvalteren i Trøndelag.  Gjennom prosjekt Skogsatsing Trøndelag med skogsvegpådrivere og vegplanleggere har man de siste årene greid å løfte aktiviteten betydelig. Investeringsnivået i vei er nå høyt i landssammenheng.

Ada Aas Skjerve fra Rennebu kommune orienterte om foryngelsesprosjektet i Gauldalsnettverket.  Etter en fallende trend i foryngelsesarbeidet, har kommunene innført en tettere oppfølging av skogeiere med informasjon. Dette har gitt gode resultat og medført økt aktivitet. En ny utfordring de senere år er kampen mot rødhyll. En ødeleggende vekst som inntar foryngelsesarealene i stadig økende grad.

Vei var i år hovedtema og fagsamlinga ble avsluttet med en befaring av veganlegget i Jorlia/Bjørklia. Et veganlegg i 3 etapper som har sørget for veiadkomst til både gårdsbebyggelse og skog. Veganlegget ble påtenkt allerede på 80-tallet, men det tekniske lot seg ikke løse den gang.  Nye eiere og nye tanker løste dette. Veipådriver Hans Chr. Borchsenius ledet befaringa og fortalte om samspillet mellom aktørene og prosessen fram til ferdig vei.  Underveis ble det gitt innspill fra skogeier John Arve Nybro og entreprenørfirmaet Jordet Grustak.  Hele veg-strengen ble detaljplanlagt i et generasjonsskifte av vegplanleggere. Nils Olav Kyllo, nå pensjonert, planla starten på vegen, og vår nye planlegger Sigbjørn Hammer fullførte. De kunne samtidig informere om samspillet mellom entreprenør, skogeier og vegplanlegger underveis i bygginga. En viktig bit i anleggsfasen for å få gode tekniske løsninger.  Veianlegget framstår i dag som imponerende både teknisk og som prosess.  Menneskene bak dette fikk overrakt Skogselskaps-capser av pensjonist Tor Morten Solem – verdens siste fylkesskogsjef. En ildsjel for samarbeid om skog.

Fagsamlinga ble avsluttet med tradisjonell bålkaffe og wienerbrød.

Her følger noen glimt fra dagen.

 

Årsmelding 2020- Skogselskapet i Trøndelag

Her finner du Årsmeldingen for 2020.

Årsmelding 2020 Skogselskapet i Trøndelag

Vi minner samtidlig om Årsmøte 22. juni kl. 10.00 på Mjuklia gjestegård i Rennebu.

Påmeldingfrist 19. juni til rannveig@trondelagenskogselskap.no eller 47640366

Årsmøte 2021 – 22. juni i Rennebu

Årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag avholdes i år på Mjuklia Gjestegård i Rennebu. I etterkant av årsmøte arrangeres det, på  tradisjonelt vis, et fagmøte for medlemmer og andre interesserte. I år har vi satt fokus på behovet rundt skogsveier, og ikke minst foryngelse og foryngelsesproblematikk. To sentrale og viktige temaer som burde fenge de aller fleste.

NB! Påmelding til rannveig@trondelagenskogselskap.no innen 17.juni. Skriv ned om du blir med hele dagen eller på deler av arrangementet.

Innkalling med sakliste og program finner du her: Innkalling til årsmøte 2021 inkl sakliste og program_til medlemmer.

Velkommen!

Vedforbruket i Trøndelag

I Trøndelag fyrer ca. 100.000 husholdninger med ved – dvs. nær halvparten av alle husholdninger. 

De bruker ca. 100.000 tonn ved i boligen, mens i fritidsboligene fyres det opp 28.000 tonn. Vedforbruket i Trøndelag er i dag ca. 130.000 tonn. Det tilsvarer et sted mellom 2-300.000 kbm.  Dvs. ved utgjør 20-30% av hogsten i fylket hvis den hogges lokalt.

Ved som varmer!

De som fyrer med ved i boligene, putter 4500 kWh i ovnen. Virkningsgraden avgjør hvor mye som blir igjen i stua. De fleste har nå byttet ut sin gamle vedovn. 75% av veden blir nå fyrt i mer rentbrennende ovner. De gir mindre utslipp av svevestøv og har høyere virkningsgrad.

Energimengden i totalt vedforbruk tilsvarer ca. 575 000 000 kWh. Dette tilsvarer ca. 40 vindturbiner, eller hele varmeproduksjonen ved fjernvarmeverket i Trondheim, eller et 20-talls varmeanlegg tilsvarende det i Stjørdal.

Folk legger ned såpass mye arbeid i ved at det må utgjøre minst 1000 årsverk pluss masse kalorier. Ved er kultur, naturopplevelse, helse og varme.

Fyr med ved og fyr riktig!

 

Fra tømmer til spontak

Tradisjonelt bygghandverk er en bachelorutdanning ved NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi. I april stod tradisjonelt spontak av gran på programmet. Objektet som skulle restaureres var Bunadburet på Bjerkem Gård i Steinkjer.

Lange slanke tettvokst grove trær med lite kvist …

Via bekjentskaper nådde ryktet om tømmerbehovet Skogselskapet, og vi antok at vi hadde gran av interesse i Skjørholmskogen i Verdal. Kontakten ble opprettet, befaring avtalt og det «bars» rett ut i skogen med klave og tilvekstbor.  NTNU fant den kvaliteten de ønsket seg – både kortreist, tettvokst, rettkløyvd og lite kvist. Lange slanke trær med diameter på ca. 35 cm og høyder opp mot 30 meter. Roald Renmælmo, NTNU og Siw Holmin, Målselv Tradisjonshandverk plukket ut 4 trær til formålet.

Bachelorstudie i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern – Tradisjonelt bygghandverk (tradisjonshandverk.com)

Trærne ble felt på gamlemåten med tomannssag. En test-klyv i skogen ga hint om at kvaliteten på tømmeret var godt egnet. «Snadder» og «Verdensklasse» – fikk vi faktisk melding om, og vi skjønte jo at her var det en stor hengivenhet for faget.

Tømmeret ble kjørt med traktor til Bjerkem Gård, og kursing av studentene i sponkunsten ble iverksatt. Noe kunne spones direkte, men en runde med koking er en fordel for å gjøre både ved og kvist mer medgjørlig.  Selve taktekkinga er et tradisjonelt dugnadsarbeid. Her trengs det mange hender og mye spiker. De 4 grantrærne ga ca. 16.000 spon – nok spon til å dekke 100 m2 tak. Resultatet ble vakkert. Om 2 år blir det en ny runde med spontak-kurs og da blir det en tur til i Skjørholmskogen.

Gå direkte til kulturgården Bjerkem

Fra Skaun foreligger en dokumentasjonsvideo  (1970) om spontekking og tekkjardugnad:

Gå direkte til film: (1) Spontekking og tekkjardugnad – YouTube