[av_one_full first min_height=» vertical_alignment=» space=» row_boxshadow=» row_boxshadow_color=» row_boxshadow_width=’10’ custom_margin=» margin=’0px’ mobile_breaking=» border=» border_color=» radius=’0px’ padding=’0px’ column_boxshadow=» column_boxshadow_color=» column_boxshadow_width=’10’ background=’bg_color’ background_color=» background_gradient_color1=» background_gradient_color2=» background_gradient_direction=’vertical’ src=» background_position=’top left’ background_repeat=’no-repeat’ highlight=» highlight_size=» animation=» link=» linktarget=» link_hover=» title_attr=» alt_attr=» mobile_display=» id=» custom_class=» aria_label=» av_uid=’av-27rn6e’]
[av_image src=’https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2017/10/Furuskog.jpg’ attachment=’645′ attachment_size=’full’ copyright=» caption=» styling=» align=’center’ font_size=» overlay_opacity=’0.4′ overlay_color=’#000000′ overlay_text_color=’#ffffff’ animation=’no-animation’ hover=» appearance=» link=» target=» title_attr=» alt_attr=» lazy_loading=’disabled’ id=» custom_class=» av_element_hidden_in_editor=’0′ av_uid=’av-kism1bc3′ admin_preview_bg=»][/av_image]
[av_textblock size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» id=» custom_class=» av_uid=’av-kism0026′ admin_preview_bg=»]
I 2009 ble det foretatt en fisjon av Sønsterud planteskole A/S.
Planteskolevirksomheten ble skilt ut i et eget aksjeselskap – Sønsterud skogplanter A/S – I 2011 er dette selskapet solgt videre til Trysil Planteskole A/S.
Skog og jordeiendommen som tilhørte Sønsterud Planteskole A/S ble skilt ut som et eget A/S – Sønsterud Eiendom A/S. Skogselskapet i Hedmark har idag en eierandel på 85% i Sønsterud Eiendom A/S som består av ca 650 daa dyrket jordbruksareal og 3682 daa skog.
Hullbekkenget Skog
Hullbekkenget er en skogeiendom i Kvikne som Skogselskapet i Hedmark kjøpte i 1948. Skogselskapet hadde da i flere år ønsket å etablere en demonstrasjonsskog i Kvikne. Skogreising i fjellbygdene var en høyt prioritert oppgave for Skogselskapet på den tiden, og Kvikne var eksponenten for de skogfattige fjellbygdene i Hedmark. Før bergverkgstiden, og den hardhendte hogsten som fulgte med den, gikk strekningen mellom Tynset og Ulsberg under navnte sjumilsskogen og sagaen forteller at denne sjumilsskogen bestod av velvoksen furuskog.
Selve skogstykket, Hullbekkenget, har et areal på 75 dekar og var som navnet påpeker delvis gammel slåtteland. Det strekker seg fra Orkla og midtveis opp i bjørkeskogen på vestsida av dalen, rett overfor Bjørgan prestegård. Birger Strømsøe skrev i sine notater; “Undergrunnen består av lettforvitrede tronheimskifre, og sammen med den sterke hellingen og grunnvannsiget har dette gitt et ypperlig jordsmonn”.
I årene etter kjøpet ble hele teigen plantet til med gran. En forsøkte seg fram med planting av gran både under skjerm og på snauflater. Det ble videre forsøkt flere plantetyper, 2/2, 2/1 og 2/0, foruten at flatrot- og loddrett veg- metode ble brukt vekselvis i annenhver radgruppe. Det ble også foretatt noe grøfting.
I det sørvestre hjørnet av bestandet ble det plantet lerk (larix sibirica). Samtidig og side om side med 2/2 granplanter ble det her satt ut noen hundre 5-årige uomskolede lerkeplanter i 1949. Lerkeplantene var en gave fra forstmester Rosensberg på Rena. Mange av lerkeplantene i “Rosenbergs corner” ble dessverre ødelagt av rådyr som fant plantene velegnet til feiing. De lerkeplantene som overlevde utviklet seg etterhvert svært godt og viser at lerk er et interessant treslag for disse områdene. Den har bedre volumtilvekst enn grana, kvister seg lettere opp og gir opphav til en bedre jordbunntilstand.
Av andre erfaringer som senere er trukket fra forsøkene i Hullbekkenget kan nevnes at en på denne skogsmarka bør bruke kraftige planter, 2/0 plantene hadde stor avgang. En fikk også demonstrert at det er gunstig å plante under en bjørkeskjerm og beholde en beskjeden skjerm over lengre tid.
I årene 1996 og 1997 ble teigen gjennomgått med tynning og avstandsregulering. Ingebrigt Storli fra Kvikne stod for tynningene, og virket ble kjørt fram til veg med hest.
Utdrag fra boka “Skogselskapet i Hedmark gjennom 100 år 1901 – 2001”.
[/av_textblock]
[/av_one_full]