En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), utført på vegne av Kystskogbruket, konkluderer med enorme samfunnsøkonomiske gevinster av å utbedre flaskehalser og oppklassifisere kommunale og fylkeskommunale veier i Rogaland og Vestland.
I de to fylkene vil nytten av å oppgradere flaskehalsene gi en samfunnsnytte på hele 557 millioner, der 395 millioner kommer fra tømmertransport alene. I tillegg kommer miljøgevinster gjennom redusert co2-utslipp, og mindre slitasje på veiene ved at man slipper såkalt kipping.
Betegnelsen brukes når man må losse deler av lasten før flaskehalsen, kjøre lovlig last gjennom, losse denne, kjøre tilbake og hente det som ble lagt igjen – før man til slutt laster fullt igjen, og kjører videre.
Rapporten ble presentert på en temadag på Sand i Suldal torsdag 28. oktober, der representanter fra ulike deler av skognæringen, transportnæringen, politikk og forvaltning deltok.
Styreleder i både Kystskogbruket og Rogaland skognæringsforum, Olaf Gjedrem, er sikker på at rapporten blir et viktig verktøy i arbeidet med å fjerne flaskehalser.
– Den dokumenterer nytten på en utmerket måte, og vi vil sørge for at budskapet i rapporten når fram til politikere på alle nivåer, sa Gjedrem i sin oppsummering.
Et av målene i arbeidet er å få disse flaskehalsene inn som en post i statsbudsjettet, og få på plass en ordning der kommuner kan søke statlig støtte til oppgradering av de aktuelle veiene.
– Skogbruket er i høyeste grad en distriktsnæring, og regjeringen har signalisert at næringsutvikling i distriktene er et satsingsområde. Det skal vi utfordre den på, blant annet på basis av denne rapporten, sa Gjedrem.
