Tag Archive for: skog

Årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag og skifte i styreledelse

i , /av

Ca 30 årsmøtedeltakere var samlet på Quality Hotel Grand Steinkjer da Skogselskapet avholdte sitt årsmøte. Nestleder Ståle Solem ledet forsamlingen trygt gjennom saklista da sittende styreleder Anders Børstad måtte melde forfall kort tid før møte pga. sykdom. Det var ingen saker på sakskartet som krevde de store diskusjonene, men de fremmøte deltok aktivt med gode innspill, som seg hør og bør en slik dag.

Steinkjers ordfører ønsket velkommen

En engasjert Ordfører Anne Berit Lein ønsket velkommen og fortalte gledelig om sin hjemkommune og by. Lein ga en orientering om skogbruket fra et historisk perspektiv, og kunne stolt fortelle om de mange store og viktige arbeidsplasssene knyttet til verdikjeden skog og tre. Hun var også tydelig på at Steinkjer har blitt et adminstrativt senter for skogbruket og skogforvaltningen etter at Landbruksdirektoratet kom og NIBIO styrket sin avdeling. Lein var også inne på det blå-grønne samarbeidet i WOODWORKS! som kan by på mange spennende produkter og nye verdikjeder i tiden som kommer.

Skifte på tronen

Under sak 10 Valg, var det duket for lederskifte. Sittende styreleder Anders Børstad hadde bedt om å få tre av ett år før fullgått tid. Børstad ble valgt inn Skogselskapet i Trøndelag i 2009, da som varamedlem. I 2013 ble han valgt som styremedlem, og i 2018 som styreleder. Børstad har bidratt med stor skogfaglig kompetanse, et nyttig skogfaglig nettverk og svært god styreledelse.

Solbjørg Kjølstad gikk også ut av styret. Kjølstad ble valgt inn som styremedlem i Namdal Skogselskap i 2012 og har i 10 år bidratt med et stort engasjement. Kjølstad har et brennende hjerte for skogeieren og skogkulturen.

Børstad og Kjølstad har i den lange perioden vært delaktig i store og krevende, men viktige avgjørelser for Skogselskapet. Her kan nevnes virksomhetsoverdragelse av Namdal Skogselskap, nedleggelse og salg på Skjerdingstad, investeringer på Kvatninga, salg på Stiklestad, utvikling av produksjonen hos Skogplanter Midt Norge og strategiske avgjørelser for mor og datter selskap.

Ansatte i Skogselskapet har hatt stor nytte og glede av å ha Børstad og Kjølstad i styret over så lang tid. Nå har vi fått inn to nye styremedlemmer som vi ser frem til å bli kjent med og som skal bidra videre med utviklingen av både Skogselskapet og Skogplanter Midt Norge.

Det nye styret:

Økt bærekraft i skogplanteproduksjon gjennom innovasjon

i , /av

For å sikre at en bedrift er i utvikling kreves det til enhver tid nytenkning. Dette har Skogplanter Midt-Norge (SPMN) tatt på alvor, og har siden 2020 jobbet med et treårig utviklingsprosjekt der Innovasjon Norge er med på finansieringen.

 

Mekanisk pakking av planter

Med en økende produksjon av skogplanter og et stadig tøffere marked vil det kreves at bedriftene utvikler seg for å gjøre arbeidsoppgavene mer effektive. En av arbeidsoppgavene som er både tid- og ressurskrevende er pakking av skogplanter. SPMNs første delprosjekt er å se på mulighetene for å mekanisere pakkeprosessen. Som et resultat av dette ble det høsten 2021 investert i en ny pakkelinje på SPMNs planteskole på Kvatninga. Den nye pakkelinjen gir flere fordeler, blant annet bedrer den arbeidsmiljøet i form av at antall tunge løft som må tas i løpet av en arbeidsdag reduseres betydelig. I tillegg blir behovet for sesongarbeidere mindre, noe som har vist seg som en utfordring å skaffe de siste årene. Videre jobber de med å finne en mer miljøvennlig emballering av plantene slik at bruken av plast på sikt kan fases ut.

Fysisk beskyttelse mot gransnutebillen

Gransnutebillen er en stor utfordring i nyplantede felt. Billene gnager på nyplantinger, og det er ikke uvanlig at oppimot 80% av de utsatte plantene i et felt kan få billeskader. Planter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.

Ny forretningsmodell – fra frø til ferdig forynget skog

Parallelt med de andre to prosjektene jobber SPMN med å utrede en ny forretningsmodell. Den nye forretningsmodellen går ut på at SPMN ikke bare leverer planter, men ferdig forynget skog. Det vil være noen store fordeler for bedriften med en slik modell, men samtidig en stor risiko. Tanken er et system der det kommer informasjon etter en hogst som videre legger et effektivt løp for det avvirkede arealet.

Trippelprosjektet hos Skogplanter Midt-Norge er nå godt inn i det andre året av prosjektperioden. Et slikt prosjekt viser en bedrifts ambisjoner om utvikling av produkter og produksjon samtidig som de virkelig tar utfordringen med å gjøre skogbruket enda mer bærekraftig for fremtiden.

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer fagseminaret “Klimatilpasset skogbruk”.

i , /av

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer et aktuelt og innholdsrikt fagseminar i forkant av årsmøte på Steinkjer. Vi har vært så heldige og fått med oss fagsterke personer til å si noe om hvordan vi kan tilpasse skogbruket til et klima i endring. Det blir varmere og våtere, og stormene blir sterkere. Mildere og kortere vintre skaper utfordringer når skogen skal drives ut, og industrien etterspør jevn forsyning gjennom hele året. Et dilemma som påvirker store deler av verdikjeden.

Hvordan skape robuste skoger som takler fremtidens klimaendringer? Og hvordan påvirker EUs skogdirektiv vårt skogbruk? Dette og flere spørsmål kan stilles når vi møtes på Grand Hotell den 29. juni fra kl. 1500.

Merk påmeldingsfrist! 24. juni.

Program finner du her: Fagseminar Klimatilpasset skogbruk_ 29. juni 2022 Steinkjer

Årsmøte Skogselskapet i Trøndelag

i , /av

Årsmøte 2022 blir avviklet 29. juni på Grand Hotell, Steinkjer.

I forkant av årsmøte avholdes fagseminaret ” Klimatilpasset skogbruk”.

Tidsrammene for dagen er som følger:

kl. 1430 Oppmøte og kaffe

kl. 1500 Fagseminar

kl. 1700 Middag

Kl. 1800 Årsmøte

Ytterligere informasjon legges ut om kort tid.

Innkalling til årsmøte sendes medlemmer iht vedtekter.

Kappedagar vinteren 2022

i , /av

Sogn og Fjordane Skogselskap arrangerer skogdagar rundt om i heile Vestland fylke, med fokus på skogkultur, som ungskogpleie, planting, plantekvalitet, planteval, men også hogst, tømmerverdi, tømmermarked osb.

Det er fullt mogeleg å stille spørsmål både til instruktør, Skogselskapet, forvaltinga og næringa på dei dagane dei også er tilstades.

Ynskjer du/de at me arrangerer ein skogdag i ditt distrikt (i Vestland fylke). Ta kontakt med ruben@skogselskapet.no

Det blir servert bålkaffi og enkel matservering (pølser eller liknande).

Lista vil oppdatere seg kontinuerlig.

Dato Klokka Stad Kommune
02.jan 10.00 Fristad Askvoll
3.mai 10.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
4.mai 17.00 TBA Stad (Eid)
5.mai 17.00 Ved pumpehuset til vassverket på Fløtre Gloppen (Byrkjelo)
9.mai 17.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
12.mai 10.00 TBA Luster
13.mai 10.00 Valeberg Sogndal (Kaupanger)
16.mai 11.00 Asperheim gard Årdal

 

SKOG ER SKOG – ELLER?

i , , /av
Les mer

Kongler og sånt i Trøndelag

i , /av

Skogselskapet i Trøndelag og Skogplanter Midt-Norge har et nært og omfattende samarbeid med Det norske Skogfrøverk.  Vi gjennomfører ulike praktiske oppgaver gjennom året, og mange ute felten. I vinter har vi bl.a. bidratt med organisering og praktisk gjennomføring av konglesanking på gran. Det ble til slutt 241 sekker, dvs. om lag 4 tonn kongler. Omregnet snakker vi ca. 80 kg frø og ca. 15 millioner frø. Konglesekkene er transportert til Hamar hvor frøene blir ivaretatt og lagret på frys til planteskolene skal kjøpe de.

I foredlingsarbeidet har vi sanket frøprøver fra drøye 200 avlstrær i klonarkivene. Etter hvert skal det produseres skogplanter til forsøk og testing. Vi er også i gang med å innhente avlsmateriale for furu i regionen hvor det er fine furuhogster.

I forbindelse med etablering og utbygging av Namsos Frøplantasje har vi også denne vinteren sanket podekvister fra utvalgte kvalitetstrær i forsøk. For første gang er det også hentet inn podekvist fra utvalgte graner i juletreforsøk.  Skogfrøverket har allerede planlagt nye avkom- og stiklingeforsøk i felt, vi har i den forbindelse pakket og klargjort nye forsøksplanter som skal settes i jorda til våren/forsommeren. Et tidkrevende, men svært viktig arbeid.

Droner i bruk

Av nye oppgaver har vi bidratt i droneprosjekt der høydemåling med laser og foto testes. Manuelt målte forsøksplanter ble koordinatfestet på datamaskina, og trehøyden sammenlignes med trehøyden fra dronedata.  Resultater ser lovende ut, og vi er spent på konklusjonen. Dette har betydning for hvordan arbeidet i felt blir gjennomført i framtiden. Å kunne bli mer rasjonell i feltarbeidet er et av hovedmålene.

Av det mer spektakulære, var sanking av podekvist med drone.  I et forsøk med hengebjørk ble det gjort utvalg av avlstrær og firmaet BIODRONE fløy med «hogstaggregat» og henta kvist 20 meter til værs.  12 trær gikk unna på svisj komma svisj.

Fremover mot våren blir det poding, såing av nye forsøk og forhåpentligvis sanking av furukongler.

Konglesanking i Trøndelag

i , /av

I månedsskifte mai/juni var det rik blomstring på gran i Trøndelag. Det ga håp om konglesanking og sikring av frøforsyningen.  Spesielt er det behov for frø i høyereliggende strøk, slik det alltid har vært. Skogfrøverket utarbeidet sankeplan straks de fikk oversikt over konglemengdene i fylket.

 

Omfattende arbeid

Skogselskapet i Trøndelag er en del av teamet for gjennomføring i Trøndelag.  Sommeren har gått, og i løpet av høsten er det sendt inn prøver av konglene for å sjekke kvalitet.  Vi ser nå at frømodningen har vært mangelfull i høyereliggende strøk. Grensen på frømodning ligger rundt 4-500 moh. I tillegg  er det mye insektskader, og granfrøgallmyggen har blitt en utfordring. Denne krabaten utvikler seg inne i frøet, har omtrent samme vekt som et friskt frø, og kan ikke utsorteres. Mulighetene for konglesanking har derfor blitt begrenset.  Pr. nå er det sanket i underkant av 100 sekker av en sankeplan på 460 sekker.

Vi håper at vi fortsatt finner områder hvor det kan sankes, og vi gir ikke opp. Vi har et bra frølager for høydelag opp til 250 moh, og videre arbeid ønskes konsentrert derfra og opp til ca. 400 moh.

Skogeieres foryngelsessplikt

Frøforsyningen handler i bunn og grunn om skogeiers foryngelsesplikt, og er en av forutsetningene for et bærekraftig skogbruk. Noen praktiske utfordringer for en effektiv sanking møter vi også. Vi sanker der det er hogst, og der må man være i forkant av skogsmaskinene. Dette viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi kommer stadig på etterskudd, og 90% av konglene blir borte i barhauger og kjøretraseer.

I tillegg til ordinær sanking gjennomføres det konglesanking i klonarkiv til det langsiktige avlsarbeidet. Det både hogges og klatres for å sikre nok frømateriale til nødvendig testing av avlstrær. Et utvalg av disse skal bli med oss inn i evigheten.

Spjutnes – 100 år med aktivt skogbruk

i , /av

Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert  med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.

Om eiendommen

Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen.  Formålet med kjøpet var blant annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.

Et aktivt skogbruk preger skogbildet

Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.

Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.

Formidabelt CO2-opptak!

Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!

 

Bildegalleri!

Spjutnes 100 år i Skogselskapets eie- markering den 22. oktober

i , , /av

Namdal Skogselskap kjøpte eiendommen Spjutnes på Elvalandet i Namsos kommune i 1921. I 100 år er det drevet et aktivt og godt skogbruk på eiendommen, som man tydelig ser i dag.

Vi vil i den anledningen invitere til en verdig markering av jubileumet.

Den 22. oktober arrangerer vi en hyggelig vandring med skogfaglige stopper, god mat og godt humør!

Program og informasjon finner du her: INVITASJON Spjutnes 100 år

Påmeldingsfrist 19. oktober til rannveig@trondelagenskogselskap.no eller på mobil til 47640366