Skog & Tre webinar
Grunnet videreføringen av restriksjonene som følge av korona-viruset, ser vi oss dessverre nødt til å måtte avlyse årets Skog & Tre-konferanse. Dette er selvfølgelig veldig leit, men vi ser frem til å invitere dere til konferansen igjen til neste år.
Tilbyr webinar
Vi hadde planlagt et innholdsrikt program med en rekke spennende foredragsholdere. Vi ønsker derfor å tilby deler av dette programmet som et webinar, torsdag 28. mai kl. 10.00-12.00. Arrangementet er gratis, og vi håper at så mange som mulig av dere vil delta!
Mer informasjon om program, gjennomføring og påmelding kommer på arrangementet på Facebook og på nettsiden, så følg med videre!
Mer om programmet kommer på skogogtre.no
Temaet: «Klimakrise vs. naturkrise – hvordan løser vi begge?»
Tid: 28. mai kl. 10.00-12.00.
Pris: gratis.
Ler mer om foredragsholderne og meld deg på nå:
skogogtre.no
Skog & Tre arrangeres av:
Det norske Skogselskap og Norges Skogeierforbund
Nettkurs i Skogplanting
Nå er nettkurset i skogplanting ute på Skogskolen se her>>>
Kursets hovedmålgruppe er nye plantører, men det vil også passe for skogeiere og andre som ønsker en oppdatering innen skogplanting. Kurset gir grunnleggende innføring i skogplanting og skal gjøre deltakeren i stand til å planlegge, gjennomføre og dokumentere planting i henhold til instruks, sertifiseringsordninger og HMS.
Gjennomføring skjer på PC, nettbrett eller mobiltelefon, og antatt tid er 2-3 timer. Til slutt er det en test som kvalifiserer for kursbevis hvis bestått.
Kurset er laget av Skogkurs
God plante sesong:)
Full fart på HORVA
Helgeland Skogselskap har vært med på Horva i år. Horva er Nord-Norges største landbruksmesse og avholdes hvert tredje år i Sandnessjøen. Tidligere har dette vært avhold på innmark i nærheten av byen men i år var messeområdet flyttet til sentrum. Bønder i byen der altså.
Helgeland Skogselskap hadde stand sammen med Allskog der vi i fellesskap snakket om skogens betydning i det grønne skiftet. Her var det bålkaffe og prat om skogplanter, klima og byggekunst over en lav sko. Det er godt at skogaktørene i nord kan samles og jobbe i fellesskap, sammen er vi sterkere!
Senterpartiet hadde også kommet med en forespørsel om å kunne bruke noen skogplanter fra Alstahaug til deres stand. Så i hele byen vandret det rundt barn og voksne med skogplanter i hånda etter å ha fått en innføring i hvorfor skogen er og kommer til å bli enormt viktig i fremtiden.
På Lørdagen i messa hadde Helgeland Skogselskap sitt årsmøte. Det ble et flott arrangement der vi fikk et godt oppmøte med mange interesserte medlemmer. I etterkant av årsmøtet ble det avholdt et seminar om hvordan vi kan bruke cellulose til å produsere fiskefôr.
Ordfører for Alstahaug Bård Anders Langø (AP) åpner årsmøtet.
Tore Hov takkes for innsatsen etter at han til neste år går av med pensjon. han har jobbet som planteskolebestyrer siden 1986.
Alt i alt var det en strålende og noe hektisk helg med mye prat om skogens mangesidige betydning.
Til minne om Arvid Sveli – hele Norges skogbrukslyriker
Tidligere herredsskogmester Arvid Sveli døde 09.10.18 – 98 år gammel.
Sveli var født i «det gjemte landet», Vassbygda i nåværende Brønnøy kommune. Her fikk han sin oppvekst på gården i Sveli sammen med fire søsken. Rundt heimplassen var det fjell, mye myr, vatn og store skogstrekninger. Naboer var det langt mellom.
14 år gammel begynte han som skogsarbeider i Bindalsbruket. Arbeidet i skogen og på jakt gav godt skjønn og trening. Han ble en svært god skiløper som var fryktet blant konkurrentene lokalt. Sin teoretiske skogutdannelse fikk han på Statens skogskole, Steinkjer like før 1940. Han ble skogformann i Bindalsbruket som eide store skogareal i Vassbygda, og i Bindal kommune, en av Norges største private utmarkseiendommer.
Fra 1954 til 1985 var Arvid Sveli herredsskogmester på Sør-Helgeland. Det var et svært stort distrikt, mange skogeiere og kommuner som han skulle forholde seg til. Reisevirksomheten var omfattende og tunge. Arvid Sveils arbeidsdag skulle falle sammen med «oppbyggingen av skogbruket» i Norge etter siste verdenskrig. Tømmer skulle fram til industrien, landets skogressurser skulle bygges opp! Snauhogst og tilplanting av snauflater etter hogst fant sted i stort omfang. Skogreising, mer skog av bartær, ble bestemt og iverksatt. God dokumentasjon om viktigheten av skogplantingen fant man i skogforskning og i de ca 1400 fredsskogfelt som var anlagt på Helgeland siden 1908.
Arvid Sveli, hans medarbeider og skogeierne sto på. For å skaffe egnede planter anla han skogplanteskole på heimgården – kortreiste skogplanter. Denne skogplanteskolen drev han i 25 år. På den tiden kom gode statlige tilskudd for å få fart på skogplanting og vegbygging. Grøfter og tørrlegging av myr for skogproduksjon fant sted.
Målrettet og god informasjon gjennom besøk, skogdager og lokalavisen fikk han til. Evnen til å skrive godt og informativt var han spesielt god til! Gjennom årene fikk han gitt ut 20 bøker med mye stoff fra hans møte med folk rundt om på Sør-Helgeland og ellers. Ved å lese de skjønnlitterære bøkene får vi en enestestående reise blant mennesker, skog og landskap.
Det ble også en studietur til Ontarioskogene i Canada i 1951/52. Her levde han blant tømmerhoggere fra ulike strøk av verden.
Familien bodde flere steder. Til slutt i nytt hus ved heimgården i Svelia sammen med kona Sigrid som gikk bort for noen år siden. Dette var en gjestfri heim å komme til.
Sveli var beskjeden og fåmælt, et menneske som ikke brukte store ord. Han var diplomatisk som hadde lett for å få tillit. Folk på gårdene brydde han seg om. Han hadde stor evne til å lytte og memorere. Samene og samiske forhold interesserte han. Dette skrev han om senere i sine bøker.
Klassiskt naturvern hadde han sans for, men var ingen tilhenger av dagens vernehysteri.
Sveli var en utmerket fotograf med «Hasselbladkamera», og etterlater seg ei stor, interessant fotosamling.
Opp gjennom årene ble det skrevet mange dikt, prologer, artikler i aviser, årbøker og blad. Den første boka var ”Til Åbjøras kilder” i 1975 på Gyldendal. Bøker om skogbedrifter som Arbor Hattfjelldal, Bindalsbruket og Plahtes eiendommer kom også. Den mest omfattende skogboka Arvid Sveli medvirket i er ”Skogbruk i Nord-Norge, streiftog gjennom historien” utgitt av Nord-Norges Skogsmannsforbund. Dette bokverket kom ut første gang i 1987.
Den siste boka kom i 2014 og bar tittelen «Folk fra utkanter» utgitt av Velfjord historielag. Skriving av gode og interessante artikler fortsatte i Brønnøysunds Avis helt til siste året.
For sitt virke er Arvid Sveli æresmedlem i Helgeland Skogselskap, Helgeland Historielag, tildelt Eidsvold Værks skogpris i 2003 samt utnevnt til ” Nord- Norsk Skogsmann” i 2008 m.m.
Få har satt så mange spor etter seg som Arvid Sveli. Dette ser en i all den fine, veksterlige ungskogen – arven til framtida – i mange skogsveier, i folks bevissthet om godt skogbruk, og alt skrevet stoff som han har medvirket til siden 1945.
På Sveliheia i Vassbygda i Brønnøy står ellers det fyskiske minnesmerket over han. Ved Arvid Svelis bortgang er en av de mest betydelige «skogskribenter» som Norge har fostret ikke lenger blant oss.
Fred med hans gode minne.
Ørnulf Kibsgaard/tidligere fylkesskogsjef i Nordland
Elgjakt utenfor allfarvei.
Skogen gir, blant mye annet er jakt en del av dette. Det finnes vel knapt en skogbruker som iløpet av høsten ikke har en «vedlikeholds-stans», høstferie, langhelg eller lignende vage formuleringer. For noen skogs-glade mennesker kan elgjakta sees på som tilnærmet helligdom. Og for jaktlaget som går på Helgeland Skogselskaps arealer i Vevelstad og Brønnøy gjelder dette også i all høyeste grad.
Helgeland Skogselskaps eiendom i Vevelstad og Brønnøy kan enklest defineres som villmark, den ligger inntil og i lomsdal/visten nasjonalpark og har en litt vanskelig atførsel. Det er dette som gjør arealet så unikt, her kan man gå i ganske så mange dager uten å treffe på et eneste menneske, man har gått inn i et slags naturens friområde, fritatt fra samfunnets støy utenfra. Det er en absolutt ro over dette.
På disse arealene trives viltet godt, det er kalkrik grunn som gir en frodig vegetasjon og mye mat til elg og annet. Men det er også et snørikt område med alle de problemer det medfører for viltet uten vinger.
Skogselskapet har 3 husvær på dette arealet som strekker seg over ca. 30 000 dekar. Det er 2 gamle gårdsbruk på Åsen og i Klausmarka, og en tømmerkoie på Storhaugen. Og disse blir i dag primært brukt til fiske og jakt. Det finnes flotte fiskevann i umiddelbar nærhet til alle husværene, dette har nok vært et slags spiskammers for de som bodde her inne i tidligere tider.
De som bosatte seg inne i dette arealet var bønder og reindriftssamer, og de levde av det naturen kunne gi dem, og tjente til livets opphold ved å fløyte ved nedover vassdragene. Det finnes fremdeles spor av den aktiviteten her inne.
Denne jaktturen gikk greit for jaktlaget. Vind er vanligvis ikke et problem for relativt gjennomblåste helgelendinger, men akkurat denne helgen var det veldig stille og rolig. Det var nok sånn at de fleste av elgene i området hadde full kontroll på hvor jegerne var. Men tilslutt skulle det lykkes for dem og de fikk has på et par dyr.