Tag Archive for: skog

Skjerdingstad planteskole har også blitt historie …

i , /av

Planteskolearealet er omregulert, fradelt og solgt til Skjerdingstad Næringspark AS. Alt av bygg skal nå rives og nytt næringsliv inntar etter hvert arealene med bl.a. et par byggvarekjeder. De ligger i andre enden av verdikjeden.

Skjerdingstad ble kjøpt i 1947, og det ble produsert skogplanter der i over 70 år.  Motviljen mot å satse på skogplanting på begynnelsen av 2000-tallet medførte store tap, og utløste rasjonalisering av skogplanteproduksjonen. 2 av Skogselskapets planteskoler ble nedlagt;  Skjerdingstad på Melhus og Stiklestad i Verdal.

Nedlegginger er smertefullt, men resultatet av skogplanteproduksjonen gjennom årtier kan samfunnet ha stor glede av i lang tid. Det gjelder både i klima og i verdiskaping. Med salget på Skjerdingstad fulgte det en slump penger som kompenserte noenlunde i lang tids investeringer i bygg og veksthus.

Skogplanter Midt-Norge AS har nå all sin planteproduksjon på Kvatninga i Overhalla. Her er det investert i nye bygg og energisystem. De tidligere 3 skogplanteskolene hadde et energiforbruk på ca 2 Gwh herav 70% fossilt. I dag er energiforbruket ca 0,6 GWh fornybar elektrisitet, samtidig som vi produserer drøye 70.000 kwh på vårt solcelleanlegg.  Vi synes vi har kommet langt i å omstille oss i tråd med samfunnets behov. Vi har samtidig forventninger til at samfunnet etter hvert oppdager behovet for mer skogplanting.

Skogselskapet i Oslo og Akershus

Skoleskogdager og smittevern

i , /av

Gjennom våren har smitteverntiltakene variert fra kommune til kommune. Med en del ekstra planlegging, litt skreddersøm og en dose fleksibilitet, har vi likevel klart å gjennomføre de aller fleste planlagte skoleskogdagene i gamle Akershus.

Det finnes mange gode grunner for å ha en skoledag i skogen. At det er enklere å ha godt smittevern er noe koronaen har gjort oss oppmerksomme på. Det er mindre smitterisiko utendørs enn inne, og det er enklere å holde god avstand. Frisk luft og fysisk aktivitet bidrar i tillegg til å styrke immunforsvaret.

Tilpasning til små elev-kohorter, god avstand og vasking av spikkekniver og naturstiplakater med antibac har blitt naturlige deler av en litt ny hverdag. Dette er enkle tiltak for å bidra til at det eneste vi smitter elevene med er et større engasjement for skogen.

I skogen er alle på grønt nivå  🙂

 




Takk for økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Planteopplæring i Sogn og Fjordane

i , /av

Sogn og Fjordane Skogselskap er i full gang med opplæring av norske plantørar, og berre i mai har det blitt arrangert 6 plantedagar med 60 deltakarar i regi av Skogselskapet.

Etter at det blei kjent for ålmenta at dei utanlandske plantørane ikkje ville komme seg til Noreg for å plante skog, og det var stort behov for norsk arbeidskraft har pågangen vore enorm. Fleire hundre personar har tatt kontakt med skognæringa for å arbeide både på deltid og fulltid med skogplanting. I Vestland har Skogselskapet tatt på seg oppgåva med å lære opp dei som har meldt interesse for planting. Berre i første halvdel av mai vart det arrangert 6 plantedagar og etterpå har ein del av deltakarane satt mange planter i jorda for AT Skog, Nortømmer og Fjortømmer, dei tre næringsaktørane i skogbruk i Vestland.

Samarbeid – Skogselskapet, næringa og forvaltinga

«Plantedagane er eit godt samarbeid mellom Skogselskapet, næringa og forvaltinga (Statsforvaltaren), og var heilt naudsynt når pågangen var så stor som den var. Det er fleire hundre tusen planter som skal plantast i fylke vårt, og me håpar og trur at den norske arbeidskrafta gjer ein framifrå innsats for å plante så mange planter som mogeleg. Det er naturleg at det vil ta litt tid med både opplæring og innøving av gode rutinar, men me håpar at skogplanting er noko lokalt busette nordmenn kan fortsette med i dei kommande åra også»  seier dagleg leiar i Sogn og Fjordane Skogselskap, Ruben Bøtun.

Stor interesse

Det er ikkje berre potensielle plantørar som melder si interesse for skogplanting, også media har brukt mykje omtale på skogsaka. I den siste tida har både radio, aviser og TV frå både lokale og riksdekkande media skreve og filma om skogplanting på Vestlandet. Den store interessa for skogbruk er eit godt teikn, og det syner at fleire enn oss trur på skogbruket i framtida.

Vedforbruket i Trøndelag

i , /av

I Trøndelag fyrer ca. 100.000 husholdninger med ved – dvs. nær halvparten av alle husholdninger. 

De bruker ca. 100.000 tonn ved i boligen, mens i fritidsboligene fyres det opp 28.000 tonn. Vedforbruket i Trøndelag er i dag ca. 130.000 tonn. Det tilsvarer et sted mellom 2-300.000 kbm.  Dvs. ved utgjør 20-30% av hogsten i fylket hvis den hogges lokalt.

Ved som varmer!

De som fyrer med ved i boligene, putter 4500 kWh i ovnen. Virkningsgraden avgjør hvor mye som blir igjen i stua. De fleste har nå byttet ut sin gamle vedovn. 75% av veden blir nå fyrt i mer rentbrennende ovner. De gir mindre utslipp av svevestøv og har høyere virkningsgrad.

Energimengden i totalt vedforbruk tilsvarer ca. 575 000 000 kWh. Dette tilsvarer ca. 40 vindturbiner, eller hele varmeproduksjonen ved fjernvarmeverket i Trondheim, eller et 20-talls varmeanlegg tilsvarende det i Stjørdal.

Folk legger ned såpass mye arbeid i ved at det må utgjøre minst 1000 årsverk pluss masse kalorier. Ved er kultur, naturopplevelse, helse og varme.

Fyr med ved og fyr riktig!

 

Fra tømmer til spontak

i , /av

Tradisjonelt bygghandverk er en bachelorutdanning ved NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi. I april stod tradisjonelt spontak av gran på programmet. Objektet som skulle restaureres var Bunadburet på Bjerkem Gård i Steinkjer.

Lange slanke tettvokst grove trær med lite kvist …

Via bekjentskaper nådde ryktet om tømmerbehovet Skogselskapet, og vi antok at vi hadde gran av interesse i Skjørholmskogen i Verdal. Kontakten ble opprettet, befaring avtalt og det «bars» rett ut i skogen med klave og tilvekstbor.  NTNU fant den kvaliteten de ønsket seg – både kortreist, tettvokst, rettkløyvd og lite kvist. Lange slanke trær med diameter på ca. 35 cm og høyder opp mot 30 meter. Roald Renmælmo, NTNU og Siw Holmin, Målselv Tradisjonshandverk plukket ut 4 trær til formålet.

Bachelorstudie i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern – Tradisjonelt bygghandverk (tradisjonshandverk.com)

Trærne ble felt på gamlemåten med tomannssag. En test-klyv i skogen ga hint om at kvaliteten på tømmeret var godt egnet. «Snadder» og «Verdensklasse» – fikk vi faktisk melding om, og vi skjønte jo at her var det en stor hengivenhet for faget.

Tømmeret ble kjørt med traktor til Bjerkem Gård, og kursing av studentene i sponkunsten ble iverksatt. Noe kunne spones direkte, men en runde med koking er en fordel for å gjøre både ved og kvist mer medgjørlig.  Selve taktekkinga er et tradisjonelt dugnadsarbeid. Her trengs det mange hender og mye spiker. De 4 grantrærne ga ca. 16.000 spon – nok spon til å dekke 100 m2 tak. Resultatet ble vakkert. Om 2 år blir det en ny runde med spontak-kurs og da blir det en tur til i Skjørholmskogen.

Gå direkte til kulturgården Bjerkem

Fra Skaun foreligger en dokumentasjonsvideo  (1970) om spontekking og tekkjardugnad:

Gå direkte til film: (1) Spontekking og tekkjardugnad – YouTube

Konglesanking av furu

i , /av

Den siste konglesankinga av furu er nå gjennomført i frøplantasjen på Stiklestad. Familien Hedegart fra Inderøy stilte mannsterk opp og stod for plukkinga. Skogselskapets folk tok seg av høgginga, og lå foran i løypa.

Kongler i sekk gir millioner av frø

Resultatet ble 18 sekker med kongler. Det tilsvarer ca 450 kg kongler og vil gi ca  10 kg frø og 1.5 million furufrø.  Dette er frø for mange år fremover. Frøplantasjen er under avvikling, men en nysatsing fra Skogfrøverket skal sikre furufrø også for framtida.

Furuplanting var vanligere før i tiden, og frøforbruket var mye større enn idag. Det er mye areal i Trøndelag som egner seg for furu; hvis man ser bort i fra elgen. Elgen er skogens konge og bestemmer veldig mye av hva som får muligheten til å vokse og gro.  Frøplantasjen ble av den grunn overdimensjonert i forhold til etterspørselen av furufrø. Elgen var også på besøk underveis i hogsten. Ferskt furubar er skikkelig snadder.

Historien bak furufrøplantasjen

Furufrøplantasjen har en lang historie. Det startet på 60-tallet med etableringen av Åsen Frøavlsgård på Røra i Inderøy – et felleseie mellom de tre tidligere skogselskapene i Trøndelag. Inderøy kommune eksproprierte deler av denne til boligformål, og en avdeling av frøplantasjen måtte flyttes til Stiklestad. Planteskolen på Stiklestad ble lagt ned og solgt for 15 år siden, men frøplantasjearealet ble beholdt. For tiden er området på Stiklestad aktualisert i forbindelse med ny skole og boligformål. I de siste årene er det derfor utført arbeid for ivaretakelse av avlsmateriale både for furu og gran. Det er nå etablert klonarkiv for furu på Åsen Frøavlsgård i Inderøy, og et klonarkiv for gran på Kvatningen i Overhalla.

Bærekraftig forvaltning av økosystemtjenester

i , /av

NTNU har i de siste årene gjennomført kurset «Sustainable management of ecosystem services». Som tittelen tilsier spenner faget over et vidt spekter av næringer, og har studenter fra alle verdens hjørner.

Professor Gunnar Austrheim ved Vitenskapsmuseet tok kontakt med Skogselskapet i 2017, og vi har siden fått lov til å holde foredrag om skogbruk og bærekraft på dette kurset.  I år fikk vi også Landbruksdirektoratet med på laget.

FNs bærekraftmål og skogstur

Faget er knyttet opp mot FNs bærekraftsmål. Det medfører en bred inngang om skog og bærekraft, ikke ulikt Skogselskapets formål. Studentene skal samtidig gjennomføre et gruppearbeid der de velger tema. I år var det 2 grupper som valgte skogtemaene skogvern og urbant skogbruk. Det var samtidig ønske om å komme ut på befaring. Skogselskapet tilbød en skogtur, og den ble gjennomført i Søremskogen tilhørende Arbeiderenes Økonomiske Forening i Trondheim. Med buss 23 og oppmøte på busstoppen på VM-anlegget på Granåsen var det bare å labbe i vei. Vi oppsøkte plukkhogde areal som har vært urørt i lang tid, 60-70 år gamle plantefelt, elgbeite, MIS-figurer, gjengroingsareal og litt innføring i de treslag vi omgir oss med.

Skogbefaringen var en arena for diskusjon og spørsmål, og i lunsjen gikk samtalene ivrig rundt bålet. Deltakerne var fra Nepal, Indonesia, Bangladesh, USA og Norge -en mix av nasjonaliteter med ulike utfordringer til skog og skogbruk. En tur i skogen er forresten ingen selvfølge der de kom fra. Praktiseringen av fri ferdsel hadde vi alle uansett godt av i disse koronatider.

Endringer i prosjektledelsen i rekrutteringsprosjektet TILVEKST

i , /av

TILVEKST er et 3årig rekrutteringsprosjekt eid av skog- og trenæringa gjennom WOODWORKS! klyngen og Skogselskapet i Trøndelag er vertskap og har personal- og økonomiansvar.

Rekrutteringsprosjekter i skognæringa her til lands er mest kjent under i merkenavnet VELG SKOG. Det som skiller TILVEKST-prosjektet fra andre er at her fokuseres det på en komplett verdikjede i Trøndelag, som er unik i nasjonal sammenheng.

Prosjektet har konkrete aktiviteter som skal sikre rekruttering innenfor både primærproduksjon i skogbruket og videreforedling i de tre-baserte verdikjedene. Relevante yrkesfaglige utdanningsprogrammer som rekrutterer direkte til bedriftene er prioritert i prosjektet. Dette betyr at prosjektet er omfattende og favner bredt.

Da vår prosjektleder Asgeir Murvold går over i en ny stilling 1. april har vi funnet en god løsning det siste avsluttende året.

I lys av både ansatte endringer og erfaringer som er gjort i prosjektperioden med tanke på korona, er det gjort et grundig arbeid i prioritering av sentrale tiltak og strategiske valg som skal sikre god måloppnåelse.

Nytt prosjektteam

Vi kan med glede bekrefte at vi nå har satt ned et svært spennende prosjektteam og som er bygd opp med samme tematiske struktur som WOODWORKS! klyngen, som og består av følgende personer:

  • Prosjektleder og ansvar for BYGG-området er Olav Engelstad. Olav er utdannet fra NTNU, er grunder og lidenskapelig opptatt av muligheter i sirkulærøkonomi og gjenbruk av materialer
  • Delprosjektleder og ansvar for FIBER-området er Trond Karlsen. Trond har nylig blitt pensjonist med årevis erfaring og kunnskap fra treforedling. Han har jobbet i flere av våre store bedrifter i Trøndelag, og sist som Lab-sjef ved RISE PFI i Trondheim.
  • Delprosjektleder og ansvar for SKOG-området er Anette Gilje Oppistov. Anette er student ved NOR Universitet avd. Steinkjer og er snart ferdig med sin Bachelorgrad i Naturforvaltning. Anette starter sin skogfaglige mastergrad til høsten. Som student kan hun veilede og gi gode råd til andre unggommer som står ved viktige studievalg.
  • I tillegg har vi Hans Christian Borchsenius som skal være en faglig ressurs teamet kan støtte seg på. Borchsenius har allerede en lang fartstid i næringa, er selvstendig næringsdrivende, vegpådriver og masse erfaring med skogfaget.

Vi er svært godt fornøyd med ansettelsene og ser frem til et aktivt og produktivt rekrutteringsår!

Olav Engelstad

Trond Karlsen

Anette G. Oppistov

Visste du at? – nytt samarbeid om kommunikasjon mellom blågrønne næringer i Trøndelag

i , /av

Kommunikasjonsprosjekt på tvers av prosjekter og næringer

Rekrutteringsarbeidet til Trøndelag Bondelag, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Sjømat Norge, Skogselskapet i Trøndelag/WoodWorks og «Landbruket i Inntrøndelagsregionen» har gått sammen om et eget kommunikasjonsprosjekt for økt rekruttering til blå og grønne næringer. Et helt unikt samarbeid rundt det felles målet om å synliggjøre mulighetene som bio- og sirkulærøkonomien representerer. Dette for at flere unge skal oppdage hvordan de kan bidra i framtidas bruk og forvaltning av naturressurser. I dette har næringene sett behov for samkjørt innsats innen kommunikasjon og formidling som en del av rekrutteringsarbeidet.

 Felles mål!

Man ønsker gjennom prosjektet å utvikle en interesse for natur, miljø, dyr og mat hos målgruppen barn og ungdom. Et positivt bilde av næringa og mulighetene fra tidlig alder, øker sjansen for at mange velger grønn utdanning og at flere ønsker å jobbe med dette i voksen alder.

Det har gjennom vinteren blitt kjørt målretta kampanjer på sosiale medier. Videre er alt av materiell samlet på en egen side, www.vissteduat.no. Her er det fritt fram å laste ned mikrokampanjene til videre bruk i samband med omdømme- og informasjonsarbeid mot allmenheten og kanskje særlig ovenfor barn og unge.

Full trøkk på feltarbeid i Trøndelag!

i , /av

Koronasituasjonen henger som en svøpe over landet. Dette hindrer oss ikke i det langsiktige arbeidet med frø- og frøforsyning. Vi føler oss heldige som kan drive på i friluft, og utføre meningsfylt arbeid for Det norske Skogfrøverk. 

Nye Namsos frøplantasje

Namsos frøplantasje for gran er under etablering. I løpet av vinteren har vi sanket podekvist fra utvalgte trær fra 2 forsøksserier. Den ene serien er fra avkomforsøk i Inderøy og Namsskogan med mortrær fra Undesløs frøplantasje. Dvs. det beste av det beste fra innsamlingsarbeidet som ble utført for 50-60 år siden.  Den andre serien er som ungdom å regne og skriver seg tilbake til en frøinnsamling fra 1998 med ca 500 mor-trær. Her sanket vi podekvist fra utvalgte trær på forsøkslokalitetene  Skjækermoen, Tromsdal, Buneset i Verdal og Kaldset i Steinkjer.  Podekvisten blir hentet i toppen av trærne så både stige og klatresele er en fast følgesvenn i arbeidet. Etter påske blir det ei solid arbeidsøkt med poding på Kvatningen.

Utvalg av flott furu

I tillegg til arbeid med gran er det igangsatt et arbeid på furu. Her har vi til nå fått sanket kongler og frø fra furuskog i Rindal og Steinkjer. I tillegg ivaretas genmateriale fra furufrø–plantasjene på Stiklestad og Røra med både frø og podekvist.