Eiendommer Trøndelag

[av_one_half first min_height=» vertical_alignment=» space=» row_boxshadow=» row_boxshadow_color=» row_boxshadow_width=’10’ custom_margin=» margin=’0px’ mobile_breaking=» border=» border_color=» radius=’0px’ padding=’0px’ column_boxshadow=» column_boxshadow_color=» column_boxshadow_width=’10’ background=’bg_color’ background_color=» background_gradient_color1=» background_gradient_color2=» background_gradient_direction=’vertical’ src=» background_position=’top left’ background_repeat=’no-repeat’ highlight=» highlight_size=» animation=» link=» linktarget=» link_hover=» title_attr=» alt_attr=» mobile_display=» id=» custom_class=» aria_label=» av_uid=»]

[av_textblock size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» id=» custom_class=» av_uid=’av-kioax1qu’ admin_preview_bg=»]

  • Skjørholmskogen

  • Skjerdingstad

  • Åsen Frøavlsgård, avdeling Stiklestad

  • Sandholtan skog

  • Beversmark

[/av_textblock]

[/av_one_half][av_one_half min_height=» vertical_alignment=» space=» row_boxshadow=» row_boxshadow_color=» row_boxshadow_width=’10’ custom_margin=» margin=’0px’ mobile_breaking=» border=» border_color=» radius=’0px’ padding=’0px’ column_boxshadow=» column_boxshadow_color=» column_boxshadow_width=’10’ background=’bg_color’ background_color=» background_gradient_color1=» background_gradient_color2=» background_gradient_direction=’vertical’ src=» background_position=’top left’ background_repeat=’no-repeat’ highlight=» highlight_size=» animation=» link=» linktarget=» link_hover=» title_attr=» alt_attr=» mobile_display=» id=» custom_class=» aria_label=» av_uid=»]

[av_image src=’https://skogselskapet.no/wp-content/uploads/2020/12/Hostskog-Foto-May-Sylvi-180×180.jpg’ attachment=’9263′ attachment_size=’square’ copyright=» caption=» styling=» align=’center’ font_size=» overlay_opacity=’0.4′ overlay_color=’#000000′ overlay_text_color=’#ffffff’ animation=’no-animation’ hover=» appearance=» link=» target=» title_attr=» alt_attr=» lazy_loading=’disabled’ id=» custom_class=» av_element_hidden_in_editor=’0′ av_uid=’av-kiobe6d3′ admin_preview_bg=»][/av_image]

[/av_one_half][av_one_full first min_height=» vertical_alignment=» space=» row_boxshadow=» row_boxshadow_color=» row_boxshadow_width=’10’ custom_margin=» margin=’0px’ mobile_breaking=» border=» border_color=» radius=’0px’ padding=’0px’ column_boxshadow=» column_boxshadow_color=» column_boxshadow_width=’10’ background=’bg_color’ background_color=» background_gradient_color1=» background_gradient_color2=» background_gradient_direction=’vertical’ src=» background_position=’top left’ background_repeat=’no-repeat’ highlight=» highlight_size=» animation=» link=» linktarget=» link_hover=» title_attr=» alt_attr=» mobile_display=» id=» custom_class=» aria_label=» av_uid=»]

[av_textblock size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» id=» custom_class=» av_uid=’av-kiob7ms4′ admin_preview_bg=»]

Skjørholmskogen

Skjørholmskogen gnr 61 bnr 4 er en liten skogeiendom ved Leksdalsvatnet i Verdal kommune. Den har vært i Skogselskapets eie siden 1939. Totalt skogareal er på 345 da hvor 337 da er produktiv skog. Hoveddelen av skogarealet ligger 50-100 moh og domineres av granskog med middels bonitet.

Skogen er taksert flere ganger og utviklingen av volum, tilvekst og hogst er som følger:

Takstår Stående kubikkmasse Årlig tilvekst Periode Hogst
1946 2080 60 1940-1956 1269
1956 2256 70 1956-1982 987
1983 2991 80 1982-1995 1400
1995 2500 80 1995-2004 35
2004 3127 127 2004-2015 1541
2015 3578 184 2015-2018 1145
SUM 6377
82 kbm pr år

Produksjonsevnen er beregnet til 151 kbm (0,45 kbm/da) .  I  perioden 1940-2018  er det tatt ut 18,9 kbm pr da  -dvs 0,24 kbm pr da og år. Et omløp i Skjørholmskogen tar i gjennomsnitt 100 år.

I vår eierperiode har kubikkmassen i skogen variert mellom 2000 til nærmere 4000 kbm. Produktiviteten/tilveksten er tredoblet i perioden. Samtidig er det hogd drøye 6300 kbm (mer enn stående volum pr dags dato). 1/4 av trevirket finnes fortsatt lagret i dagens trehus. Det er langt mer CO2 bundet til biomassen i dag enn for 70 år siden, og mer vil det bli. Med tradisjonell skogkultur kan vi oppnå en gjennomsnittlig kubikkmasse på ca 5.000 kbm over tid. Maksimeres skogproduksjonen med bruk av foredlet frømateriale og optimal tetthet (heving av bonitet med en klasse) vil nivået heves til ca 6- 7.000 kbm. I en slik situasjon vil en til enhver tid også ha 3.000 kbm trelast fra Skjørholmskogen bundet opp i trebyggeri.

I 2010 ble deler av eiendommen tynnet.  Tynninga var motivert ut fra et stort behov for råstoff til industri. Deler av  tynningsskogen hadde høyere middelhøyde enn anbefalt, og uttaket ble for høyt.  Tynninga har ført til lavere produksjon,  lavere stabilitet og  mer vindfall som resultat. Uten tynning ville vi dag hatt et stående volum på nærmere 5000 kbm, og en enda høyere tilvekst. Hoveddelen av tynningsarealet ble snauhogd i 2017. Grøfterensk og etablering av forsøksfelt for Skogfrøverket står for tur.

I Skjørholmskogen  har vi også et klonarkiv for gran for Det norske Skogfrøverk. Dette er en midlertidig oppbevaring av gode trønderske grangener før de settes ut i frøplantasjer. Bruk av frøplantasjefrø kan øke skogproduksjonen med 20% i forhold bruk av bestandsfrø. Forventet produksjonsøkning er en kombinasjon av gode gener, oppheving av naturlig innavl og lokalklimatisk gunstig beliggenhet av frøplantasje.

NTNU-Vitenskapsmuseet har «elghegn» på eiendommen. Vegetasjonsutviklingen følges innenfor og utenfor uthegning over en 20-årsperiode. Prøveflatene er et ledd i prosjekt for bærekraftig forvaltning av  elg, hjort og deres beiteressurser.


Skjerdingstad

Skjerdingstad i Melhus kommune er en liten landbrukseiendom som ble innkjøpt i 1946 til produksjon av skogplanter. Totalt areal er 644 dekar – herav 303 dekar produktiv skog og 84 dekar dyrket mark.

Skogen er taksert ved 3 anledninger.

Takstår
Stående kubikkmasse
Tilvekst
1978 1117 34
1996 1732 69
2014 3260 130

Takståret 2014 har lagt til grunn et datagrunnlag basert på året 2011. I 2016 regner vi med at stående kubikkmasse er 4.000 kbm og en tilvekst på 141 kbm.

Eiendommen går fra dalbunnen til rett sør for toppen av Vassfjellet.  Nedre del av eiendommen er under marin grense og svært produktiv. På deler av dette ble det allerede på sent 40-tall gjennomført planting av gran. I disse feltene er det bygd opp et stort volum, og det er aktuelt å vurdere hogst. Det er kun hogd ca 800 kbm i eierperioden.

Planteskolearealet leies ut til vårt eget skogplanteselskap – Skogplanter Midt-Norge. All dyrka mark ble i tidligere tider brukt til skogplanteproduksjon.  Dyrka mark leies nå ut, og inngår i landbruksdrifta til Øya videregående skole.

Skjerdingstad berøres i et av alternativene til nytt logistikkpunkt for Trondheimsregionen (Godsterminal). Kryssløsning for den nye E6 sørover er planlagt inn på eiendommen. Nabo i nord er nyetablerte Hofstad Industriområde. Grusressursen i nærområdet er karakterisert som nasjonalt viktig.


Åsen Frøavlsgård, avdeling Stiklestad

Eiendommen er på 66 dekar og ligger i Verdal kommune. Arealet benyttes i dag til klonarkiv for gran og furu.


Sandholtan skog

Sandholtan ligger i Melhus kommune i Sør-Trøndelag og har gårdsnummer 234 og bruksnummer 4. Eiendommen er på 3 367 da og er en forholdsvis stor skogeiendom i trøndersk målestokk. Med en beliggenhet på 4-500 moh setter derimot klimaet begrensninger for skogproduksjonen.

Eiendommen ble kjøpt i 1959 og er taksert ved 4 anledninger.

I skogtakst fra 1961 utarbeidet av Det norske Skogselskap beskrives eiendommen slik av Eiliv Gladsø:

«Skogen er sterkt utglisnet, og den gjennomsnittlige kubikkmasse er så lav som en sjelden vil finne i en skog med tilsvarende bonitet og av tilsvarende arealvidde«. Gjennomsnittlig kubikkmasse var 3 kbm/ dekar og gammelskogandelen var 45%.

Vi fikk ny takst på eiendommen i 2014/2015 gjennom ALLSKOG. Utviklingen av skogen de siste 50 år er sammenstilt i tabeller under. Stående volum er doblet og årlig tilvekst har økt nærmere tre ganger. Denne positive utvikling vil fortsette. 45% av produktivt skogareal er fortsatt gammelskog. Dette er i hovedsak glissen furuskog på lav bonitet, som pr idag ikke er økonomisk interessant. Gjennomsnittlig kubikkmasse er nå 6.6 kbm/dekar, og må nok fortsatt karakteriseres som lav.

Skogselskapet har drevet flatehogst med planting, og økt produktivt skogareal med grøfting av en del myr. Den tidligere driftsformen var hard plukkhogst, og hele arealet har vært i bruk. Spor etter hogst finnes absolutt overalt.

Takstår Produktivt
skogareal
Stående
kubikkmasse
Årlig
tilvekst
Periode  Hogst Pr år
1961 1 876 da 5 600 kbm 179 kbm 1961-1977  833 kbm 49 kbm
1978 2 259 da 6 929 kbm 193 kbm 1978-1993 2 007 kbm 125 kbm
1994 2 259 da 6 434 kbm 194 kbm 1994-2013 2 310 kbm 116 kbm
2014 2 243 da 12 227 kbm 484 kbm 2014-2017 786 kbm 197 kbm
SUM 5 936  kbm 104 kbm

Takståret 2014 har lagt til grunn et datagrunnlag basert på året 2011. I 2016 regner vi med at stående kubikkmasse er 14.700 kbm, og en tilvekst på 525 kbm/år.  Av erfaring og gjennom noen stikkprøvekontroller ser vi at takstselskapenes bonitetsvurdering er noe lavere enn de reelle forhold. Dette gjelder spesielt på høye boniteter, og i noen grad på midlere boniteter. Vi forventer derfor enn noe raskere utvikling av skogen enn det taksttallene tilsier.

Det er til nå lagt et grunnlag for et fremtidig stabilt stående volum på 25.000 kbm og en årlig hogst på ca 500 kbm. Dette ligger et godt stykke frem i tid, og vi må fortsatt smøre oss med en god dose tålmodighet. Fremtidig hogstkvantum vil bidra til at 9000 kbm trelast til enhver tid vil være bundet opp i trehus. Dette tilsvarer ca 400 boenheter på 100 kvm. Dagens situasjon er kun 1/5 av dette.

Tidligere eier Bakker gjennomførte den første snauhogsten på eiendommen i 1958.


Beversmark

Beversmark gnr 35 bnr 2 er en skogeiendom ved Stordalsvatnet i Åfjord kommune. Den har vært i Skogselskapets eie siden 1961. Ny skog- og miljøplan er utarbeidd i 2011. Total areal er på 1486 da hvor 1015 da er produktiv skog. Proveniensforsøket på gran ble revidert av Norsk institutt for skog og landskap i 2014.

Skogen var i 1962 dominert av eldre skog og manglet hkl I,II og III.

Skogen er taksert 3 ganger og utvikling av volum, tilvekst og hogst er som følger:

Takstår Stående kubikkmasse Årlig tilvekst Periode Hogst
1962 5682 125 1962-1988 4348
1989 1266 46 1989-2010 426
2010 4871 244
SUM 4774
87 kbm pr år

Takståret 2010 er basert på datagrunnlag fra 2008.

Gjennom noen stikkprøvekontroller ser vi at takstselskapenes bonitet- og volumvurdering er en god del lavere enn de reelle forhold. Dette gjelder spesielt på høye boniteter og midlere boniteter. Vi forventer derfor en  betydelig raskere utvikling av skogen enn det vi antyder her. Bruk av skogressurskart  (SR16) gir et stående volum på 10.000 kbm i 2016 med en tilvekst på anslagsvis 500 kbm.

Det er til nå gjennomført snauhogst og planting på ca 400 da. Det er skogreist ca 100 da på grøfta myr og 35 da på tidligere dyrka mark. Vedlagte flybilder viser utviklinga av skog fra 1970-2008: flybilde 1970.pdf og flybilde 2008.pdf

Stående kubikkmasse har passert nivået i 1962. Skogen er fortsatt ung og stående kubikkmasse er økende. Et langsiktig nivå med stående kubikkmasse på 15.000 kbm, og et årlig hogstnivå på 400 kbm er innen rekkevidde. I fremtiden vil 7000 kbm trelast fra eiendommen til enhver tid være bundet opp i trehus. Dagens nivå er  ca 1500 kbm.

Gjenstående areal med gammelskog er marginale områder pga tilgjenlighet og bonitet. Anslagsvis 25% av produktivt areal er i posisjon for evigheten.

Proveniensforsøk

Et forsøk med 4 provenienser av gran ble etablert i 1964 av Norsk institutt for skog og landskap. Forsøket ble revidert og målt i år 2014, og har i løpet av 50 år produsert 50 kbm pr dekar.

Proveniens Totalproduksjon
kbm/da
Stående volum
kbm/da
Årlig løpende tilvekst
kbm/da
Bonitet H40
B1 55,0 49,4 1,84 21.1
C1 51,3 45,8 1,72 21.0
E1 47,7 42,8 1,61 20.2
L1 46,5 42,7 1,55 19.8

L1 er trønder. B1 og C1 er fra østlandet. E1 er sørlending.

Volumet i tette plantefelt er vanskelig å tolke med flybilder. Forsøksarealene havnet ut på 21 kbm/da i snitt i skogbruksplanen – ca halvparten av reellt volum. Boniteten ble anslått til G17.

På eiendommen er det også et lite bestand med sitkagran plantet samtidig med forsøket. Stående volum har trolig passert 100 kbm/dekar.

[/av_textblock]

[/av_one_full][av_textblock size=» av-medium-font-size=» av-small-font-size=» av-mini-font-size=» font_color=» color=» av-desktop-hide=» av-medium-hide=» av-small-hide=» av-mini-hide=» id=» custom_class=» av_uid=»]
Click here to add your own text
[/av_textblock]

<- Tilbake

Andre nyheter fra Skogselskapet