Over 30.000 skogsdetektiver på sporet
En av oppgavene i årets Kong(l)e for en dag er «Spor og sportegn – hvem har vært her?» Svaret er det opp til over 30.000 skogsdetektiver å finne, fra Finnmark i nord til Agder i sør.
September er regntung. For elevene som skal ut og lete etter spor i naturen, er det ikke så dumt: et bløtt underlag gjør det lettere å finne fotavtrykk. Tørker det opp før elevene skal ut på jakt, er det mange sportegn å se etter likevel: kanskje en kongle som er gnaget på? Eller en lort? Og hvilket dyr er det som kaster fra seg søppel?
I fjor deltok over 34.000 elever fra 1. til 7. trinn, i det som har etablert seg som en av årets mest populære skoledager. Kong(l)e for en dag er en blanding av digital undervisning og praktiske oppdrag. Elevene velger mellom praktiske, kreative eller realfaglige oppdrag som både dekker læreplanmål og lar elevene lære om skogen på en morsom måte.
Det er fortsatt mulig å melde seg på – fristen er 16. september – klikk her for påmeldingsskjema
Uteskole i forskning, læreplan og praksis
Uteskole er mer og mer aktuelt i skolen. I læreplanverket (L97, LK20) framheves viktigheten av at barna skal få lære ved å gjøre, få stimulert sin utforskningstrang, leke, bevege seg, undre seg og bruke sansene. I seksårsreformens sluttrapport som kom i sommer, heter det: «I våre observasjoner av uteskole finner vi igjen mye av dette. De utforsker natur, eksperimenterer, gjør praktiske oppgaver i matematikk og norskfaget, har stafett og leker fritt. Barna uttrykker at uteskole er gøy og at det er lystbetonte aktiviteter når de er ute.»
Forskning viser også at grunnskoler med uteundervisning har mer motiverte elever. Uteskole gir store muligheter for praktisk, utforskende og opplevelsesbasert læring, som er engasjerende og meningsfull for elevene.
«Ute er det ingen begrensninger med tak og vegger, og det gjør det mye lettere for en del barn å ta del i læringsaktiviteter», uttaler en av førsteklasselærerne i rapporten.
Lang erfaring – og nye måter å jobbe på
Det er også vår erfaring – og hele idéen bak Kong(l)e for en dag. Arrangør er Skogselskapet i samarbeid med Skogkurs, som har lang erfaring med å lage oppgaver og skoleskogdager for grunnskolen.
– Gjennom Kong(l)e for en dag ønsker vi å legge til rette for en skikkelig morsom og lærerik dag i skogen, som inspirerer til videre utforskning av naturen, sier prosjektleder Kjersti Aurora Kolstad i Skogselskapet.
– Nytt i år er også at vi videreutvikler prosjektet. Lærere som ønsker både inspirasjon og konkrete aktiviteter hvor uteskole kombineres med læreplanmål, kan få digitale «uteskolepakker» fra oss gjennom året. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB, og er gratis for skolene, sier Kolstad.
–Kong(l)e for en dag arrangeres i år for fjerde år på rad, og har blitt en kjempesuksess. Idéen ble født under pandemien, og nettopp fleksibiliteten i opplegget gjør det lett for skolene å delta. I år har vi deltakere fra alle landets fylker, sier Anna Lena Albertsen i Lære med skogen/ Skogkurs.
Felles kunnskap om skogen
I tillegg til en lang rekke arrangementer for barn og ungdom, har Skogselskapet i flere år samarbeidet med Norsk Friluftsliv om «Naturen som læringsarena», som er et kurs for lærerstudenter på høyskoler og universiteter.
– Skogselskapet leverer skog på timeplanen, i skogen! Vi sørger for at kunnskap om skogen blir en naturlig del av vår felles allmennkunnskap hos nye generasjoner. Skogen har en nøkkelrolle i noen av de virkelig store utfordringene vi som samfunn står i, og skogen er en vinner. Den leverer på klima, folkehelse og grønn verdiskaping, sier Helene Nygaardsvik Ruud, administrerende direktør i Det norske Skogselskap.
– Skogen er viktig for klima og miljø, for folkehelse og friluftsliv, og som næring i det grønne skiftet. Her er det dessverre ulike interesser som tukler det litt til for forståelsen. Men vi tenker helhet, og det er viktigere enn noen gang med balansert og kunnskapsbasert informasjon. Å inspirere barn og unge til å lære mer om skogen i skogen mener vi er noe av det beste vi i Skogselskapet kan gjøre for en bærekraftig framtidsutvikling, sier Ruud.
