Det var trangt om plassen på Holmen Gård da Skogselskapet i Trøndelag, Værdalsbruket og WoodWorks! Cluster inviterte til fagdagen «Skog og klima – trekapital, karbonforvaltning og trebruk» fredag 10. april. Med 70 deltakere fra næringsliv, offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, skogeiere og studenter, ble dagen et tydelig bevis på at tematikken er dagsaktuell og interessant.
Fagdagen var delt i to, vi vil trekke frem noen høydepunkter og relevante diskusjoner.
Innlegget «Trekapital og trebruk – karbonbinding og utslippskutt» omhandlet substitusjoneffekter ved bruk av fornybare skogressurser og dagens binding av karbon i de trønderske skoger. Prosjektleder Rune Hedegart i WoodWorks! Cluster vektla svenske undersøkelser. De fossile utslippene blir ti ganger høyere hvis man unnlater å benytte skog som råstoff, men karbonbindingen i skog blir noe lavere. I sum har trebruk gitt betydelige bidrag til utslippskutt både i går, i dag og i fremtiden. Skogkonsulent Hans Brede viste til Landskogtakseringens tall for utvikling av biomassen i Trøndelag. Omregnet til CO2 øker biomassen for tiden med 4 millioner tonn CO2 pr år. Våre lokale utslipp av CO2 er langt lavere. Hogsten er 1/3 av tilveksten og karbon akkumuleres i skogen og skogen blir samtidig eldre. Utviklingen forventes å flate ut etter hvert, men det er vanskelig å spå om når. Årlig tilvekst har samtidig vært økende.
Skogsjef Even Bergseng i Norskog redegjorde for karbonforvaltningen i skog. De grunnleggende prosesser ble gjennomgått, og hvor karbonet befinner seg i skogen. Karbonforskjeller mellom kulturskog og naturskog har vært diskutert i lang tid. Bergseng viste til ny forskning der det er liten eller ingen forskjell mellom naturskog og kulturskog. Mer jordkarbon i naturskogen, og noenlunde likt i total mengde karbon. Alder ved hogst har stor betydning. Det er et potensial med et noe mer utholdende skogbruk. Det hogges skog for tidlig, og er et økende fenomen som er knyttet til gran på høy bonitet. Skogeiere opptrer forskjellig, og har ulike strategier i forvaltning av sin skog.
Arne Rannem fra Landbruksdirektoratet orienterte om deres arbeid knyttet til skog og klima. Det arbeides blant annet med et kunnskapsgrunnlag som skal danne grunnlag for langsiktige klimamål for skog og innlagring av karbon i skog. Dette kan danne føringer for norsk skogbruk og arealbruk. Det arbeides også med målsettinger knyttet til arealbruksendringer og reduksjon av klimagassutslipp. Fra at skogen er et fritt vilt i dag kan skogen få økt beskyttelse. I Norge forsvinner 50-60.000 dekar skog årlig til utbygging og nydyrking. En rekke kjente skoglige tiltak er nå også å finne i Miljødirektoratets utredning om klimatiltak i Norge 2026. Rannem var også innom klimatilpasning der normaler for skogsveier og ev. behov for nye treslag i et endret klima gjennomgås.
Gustav Bendz fra Noora informerte om mulighetene som ligger i salg av karbonkreditter fra skog. Etterspørselen etter karbonkreditter av høy kvalitet i skog er økende. Kvalitet og etterrettelighet er viktig i dette markedet. Noora har flere konsept for skog, og et av dem er forlenget omløpstid. Dvs. å utsette hogsten utover gjennomsnittlig adferd blant skogeiere. Man sammenligner skogeiers skog med tilsvarende skoger i landskogtakseringens data, og når de normalt hogges. Karbonlagringen utover «normalen» gir grunnlag for beregning av karbonkreditter. Skoger som normalt ikke hogges – svært lav bonitet, utilgjengelighet, vern o.l. gir derfor ikke grunnlag for kreditter. Utvalgte skogbestand i karbonkredittregnskapet blir overvåket og beregnet over en lang tidsperiode. Data fra skogbruksplan blir benyttet i utvalget.
Andre halvdel av dagen foregikk i felt. En granbestand fra etterkrigstiden på høy bonitet dannet grunnlag for refleksjoner og diskusjoner om hogstmodenhet, omløpstid, karbonbinding og trebruk. Daglig leder Anders Børstad fra Værdalsbruket orienterte om deres strategier i skogforvaltningen – både i forhold til skogbruk og karbonkreditter. AS Værdalsbruket er en skogeier som kan tillate seg å tenke langt, der andre skogeiere kan ha kortere horisont.
Skogen vi stod i var et plantefelt på ca. 80 år, bonitet G 20 og høyde på 30 meter. Dvs en bestand godt inne hogstklasse 5. De fleste ytret skepsis til forlenget omløpstid med hensyn til risiko for vind og stormfelling. En ny vei, og behov for finansiering innen rimelig tid, påvirker også beslutningsgrunnlaget. Produksjonstabellen er mer optimistisk der maksimal skogproduksjon faller på et senere tidspunkt.
Innkjøpssjef Sverre Luktvasslimo fra Inntre Kjeldstad hadde behov for tømmer av ulik dimensjon og kvalitet. Etter siste stormkule kom det derimot inn alt for mye smått tømmer. Han utfordret tømmerkjøperne om det virkelig var nødvendig å hogge stående ung skog i vindfallsområdene. Det å ta med sånn skog i «samme slengen» skapte problemer videre i verdikjeden. Ei stammeskive illustrerte toppmål ved PEFC minstealder sammenlignet med hogstklasse 5 og utover. En relevant sammenligning for både trebruk og karbonkreditter.
Ingrid Angell-Petersen fra Skognettverk Trøndelag i Naturvernforbundet deltok også. Interessene er ikke sammenfallende, men det er uansett viktig å møtes.
