Skjørholmskogen
Skjørholmskogen gnr 61 bnr 4 er en liten skogeiendom ved Leksdalsvatnet i Verdal. Den har vært i Skogselskapets eie siden 1939.
Totalt skogareal er på 345 dekar hvor 337 dekar er produktiv skog. Hoveddelen av skogarealet ligger 50-100 moh og domineres av granskog på middels bonitet.
Skogen er taksert flere ganger og utvikling og volum, tilvekst og hogst er slik:
| Takstår | Stående kubikkmasse | Årlig tilvekst | Periode | Hogst | Hogst pr år |
|---|---|---|---|---|---|
| 1964 | 2080 | 60 | 1940-1955 | 1269 | 85 |
| 156 | 2256 | 70 | 1956-1982 | 987 | 38 |
| 1983 | 2991 | 80 | 1983-1994 | 1400 | 127 |
| 1995 | 2500 | 80 | 1995-2003 | 35 | 4 |
| 2004 | 3127 | 127 | 204-2014 | 1541 | 154 |
| 2015 | 3578 | 184 | 2015-2023 | 1144 | 143 |
| 2021 allma | 3184 | 149 | |||
| 2023 sr 16 | 4781 |
Produksjonsevnen er beregnet til 146 kbm pr år. I perioden 1940-2021 er det hogd 79 kbm pr år. I sum 18,9 kbm pr dekar. Dvs 0,23 kbm pr dekar og år. Et omløp i Skjørholmskogen tar i gjennomsnitt 100 -110 år.
I vår eierperiode har kubikkmassen økt fra 2000 kbm til 4-5000 kbm. Produktiviteten/tilveksten er tredoblet. Samtidig er det hogd drøye 6000 kbm. ¼ av dette er fortsatt lagret i et trehus. Med tradisjonelt bestandskogbruk vil vi kunne balansere en kubikk masse på rundt 5000 kbm over tid. Maksimeres skogproduksjonen med optimal tetthet og bruk av foredlet frømateriale vil vi kunne øke dette til 6-7000 kbm. I en slik situasjon vil det til enhver tid være bundet 3000 kbm trelast i trebygg.
Det norske Skogfrøverk har et klonarkiv i skogen med trøndersk gran, samt 2 avkomforsøk; også med gran. Formålet er fremtidig frøforsyning og klimatilpassing.
NTNU-Vitenskapsmuseet og NINA har elghegn på eiendommen. Vegetasjonsutvikling følges innenfor og utenfor gjerdet i en 20-årsperiode. Prøveflatene er et ledd i prosjekt for bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser.
