Skogen er en snakkis! Det snakkes mye om naturen som natur, men litt for sjelden om naturen som ressurs. I for­bindelse med valget til høsten regi­strerer jeg at flere politikere vegrer seg for å snakke om det aktive skogbruket. Det virker mye lettere å snakke om vern.

Av: Helene Nygaardsvik Ruud

Skogen har gjennom alle tider vært en bærekraftig naturressurs – høstet og forvaltet av generasjoner. Tømmer­stokken har skapt verdier og sysselsatt folk over hele landet. Dette har ikke endret seg – tvert imot har teknologi gjort det mulig å bruke ressursene enda mer effektivt og klimavennlig. Likevel har forståelsen for denne tradisjonsrike næringen gradvis forvitret blant de som ikke er direkte en del av den.

Derfor mener vi at alle i Norge trenger et grunnleggende skogpensum.

Alle bør vite noe om denne næringens historiske samfunnsbetydning fram til dagens skogbruk og verdiskaping. Det inkluderer også skogbrukets tekno­logi­utvikling – fra hest og øks til fjern­kontroll og drone. Samt hvilket ansvar det er å være skogeier, og forvalte og drive et godt, bærekraftig skogbruk.

I den sammenheng er det også viktig å stadig diskutere og utforske hva et godt og bærekraftig skogbruk faktisk innebærer. Klimaet og omgiv­elsene endrer seg – og det gjør skog­bruket også. Dette hadde vi som tema på Markasamlingen i juni, som vi har arrangert siden 80-tallet. Les mer om den på side 16 i den nyeste utgaven av vårt medlemsblad. Våre fylkesskogselskap tar også stadig denne brobrygger­rollen mellom natur- og miljø, friluftsliv og lokalsamfunn.

Skogen må forvaltes aktivt og klokt. Ulik skog har ulike jobber – noen skal bevares og nytes, andre skal forvaltes og høstes til varer og produkter vi trenger. Og noen steder kan man gjøre begge deler. Skogen gir oss klima­gevinst, helsegevinst, og er hjem for et mangfold av arter. Den gir verdi både ute i naturen og inne – i form av lang­livede karbonlagre og produkter.

Skogeieren har et forvalteransvar, og bør utøve aktiv skjøtsel for å sikre frem­tidige skogressurser. Derfor inviterer vi nye og usikre skogeiere med ut i felt for å snakke skog, gjennom eksem­pel­vis «Ut i skauen» og «Nye skogeiere»-satsing.

Vi i Skogselskapet mener at skog­bruket må være variert og stedstil­passet. Det må balansere hensyn til både sosiale forhold og friluftsliv, klima og biologisk mangfold og skogeiers økonomi. Det er dette som er bære­kraft. Å balansere ett hensyn er enkelt – å balansere flere er selve øvelsen.

Vi heier på bevisste skogeiere som aktivt forvalter og følger Norsk PEFC Skogstandard. Skogeieren skal da stå rakrygget og være stolt av skogen sin, men også sin aktive skogs­drift.

I den jobben skal vi alltid støtte oss på fakta og forskning. Landsskog­takseringen (etablert av Skogselskapet i 1919), NMBU, NINA og Landbruks- og matdepartementet er gode kilder til kunnskap om skogens utvikling og tilstand. Og praksisnære gode kurs får man levert gjennom Skogkurs, som Skogselskapet etablerte i 1958.

Et variert og stedstilpasset skogbruk gjør også skogen mer robust. Variasjon i treslag, hogstformer og aktiv skog­skjøtsel sprer risiko og bygger mot­standskraft mot et villere, våtere og varmere klima. Vi heier på bevisste skogeiere som aktivt forvalter og følger Norsk PEFC Skogstandard. Skogeieren skal da stå rakrygget og være stolt av skogen sin, men også sin aktive skogs­drift.

Det er en jobb å gjøre for å gjenskape forståelsen av hva skogen faktisk bidrar med av ressurser og hva slags forvaltning som må til.

I den forbindelsen opplever Skog­selskapet at forståelsen for aktiv skogs­drift må styrkes. Det finnes mange og sterke meninger om skogsdrift og hogst­flater. For 50 år siden var det vanlig å få anerkjennelse for en hogst – det be­tydde levende bygder, arbeidsplasser og kortreiste materialer. Nå er det stadig flere som ikke ser disse verdiene og opplever hogst som utelukkende negativt. Derfor er det en jobb å gjøre for å gjenskape forståelsen av hva skogen faktisk bidrar med av ressurser og hva slags forvaltning som må til.

For i bunn og grunn er vi alle skog­eiere i Norge – gjennom blant annet Statskog og kommuneskoger. Skogeieren er ikke bare den private grunneieren. Derfor må vi alle kunne mer om denne fantastiske natur­ressursen. Og når finalistene i Kompani Lauritzen ikke vet forskjell på gran og furu, og en kjent programleder tegner fotosyntesen som en rett strek – forteller det meg at Norge trenger et skogpensum. Der ligger Skogselskapets samfunnsoppdrag.