Sommeren 2023 ble det etablert et ask-forsøk på Skogselskapets eiendom Kråkholten, en liten kilometer fra planteskolen på Kvatninga. Feltet ligger i le inntil Kvatningfjellet ved elva Namsen. Her er det tidlig vår og bergveggene lagrer solvarme som gjør klimaet lunt og varmt.
Skogselskapet i Trøndelag tilbyr i dette prosjektet arealer, men også bistand i forbindelse med etablering, oppfølging, og informasjon om arbeidet. I forbindelse med etablering ble det også satt opp et viltgjerde som beskytter trærne mot bl.a. beiting.
I 2024 har vi i to omganger utført registrering av bladutvikling, høyde, helsetilstand og skader.
Når forsøket om noen år har gitt resultater vil gjenstående asketrær gå over til å bli en frøplantasje og forhåpentligvis bli en viktig frøkilde.
Vi har snakket med prosjektleder Mari-Mette Tollefsrud, som til daglig er forsker i NIBIO.
– Vi har etablert et forsøk på Kvatninga med avkom fra askepopulasjonen i Hindrem og Veøy som ligger utenfor Molde. Norge har få hjemlige edellauvtre, og vi må derfor ta vare på de vi har, forteller hun.
På spørsmål til Mari-Mette om hvorfor NIBIO har etablert et forsøk akkurat her, så svarer hun:
– Grunnen til at vi har etablert forsøk med ask her er at vi er opptatt av å utvikle flere frøkilder av edellauvtre som skogbruket på sikt kommer til å trenge. Et varmere klima vil gi bedre vekstbetingelser for edellauvtre over et større areal enn i dag og det er viktig å starte utviklingen av framtidige frøkilder som kan bidra til skogproduksjon, samt bevare den unike genetiske ressursen av ask man har i Trøndelag og Møre.
– Aska i Trøndelag er de nordligste utpostpopulasjonene i Europa, fra genetiske analyser vet vi at de skiller seg sterkt ut. Vi har derimot liten kunnskap om vekstegenskapene og motstandsdyktigheten mot askeskuddsjuken til aska fra Hindrem og Veøy, det får vi kunnskap om gjennom dette forsøket. Vi har ask fra Hindrum i stående i forsøk på Ås, der ser vi de starter veksten seint sammenlignet med ask fra Østlandet og Vestlandet. Det vil derfor være risikabelt å bruke ask derfra i Trøndelag, den vil være sterkt utsatt for vårfrost. Det er derfor viktig å kunne utvikle frøkilder for ask basert på lokale genetiske ressurser. Vi har med Veøy i forsøket fordi vi ønsker å teste om disse materialene kan ev. kan brukes i Trøndelag.
– Vil Ask bli en viktig art i klimaskifte vi ser nå, også i Trøndelag?
– Ask er et treslag med høyt produksjonspotensial, gode virkesegenskaper med frøsetting allerede fra 15-20 års alder. Ask vil kunne være en viktig art å bruke i skogbruket i Trøndelag for ivaretagelse av miljøhensyn og biodiversitet. Samtidig har ask svært gode virkesegenskaper og vil kunne brukes i en liten skala for nisjeproduksjon.
– Aska er truet av askeskuddsjuken, dødeligheten er høy, samtidig er det en arvelig komponent i det å tolerere å leve med sykdommen. Vi har samlet frø fra friske mortre på Veøy. Fra Hindrem har ikke askeskuddsjuken vært så lenge så der er det mer usikkert om mortrærne faktisk kommer til å holde seg friske. Uansett, så vil vi i forsøket kunne identifisere trær som holder seg friske, disse blir det ekstra viktig å ta vare på. I framtida, når naturlig seleksjon får virke i forsøket, vil det forhåpentligvis stå igjen friske trær som kan bli en frøsankebestand for skogbruket, avslutter Tollefsrud.