Innlegg

Nytt styre i Oslo og Akershus

På vårt årsmøte 23. september på Sæteren Gård i Bærum var det duket for noen utskiftinger i styret.

Velkommen til Anne Strøm Prestvik fra Nittedal, og Eivind Engh fra Eidsvoll!

 

Styrets sammensetning er etter valget på årsmøtet 2021 som følger:

Leder: Lars Henrik Sundby, Aurskog
Nestleder: Astrid Lindstad, Asker
Styremedlem: Paul Næverlid, Nesodden
Styremedlem: Anne Strøm Prestvik, Nittedal
Styremedlem: Eivind Engh, Eidsvoll

Varamedlem: Eli Tangen Eggum, Ullensaker
Varamedlem: Ole Stabekk, Nesodden

Avtroppende styremedlemmer Gunnar Fjeld og Stian Sandbekkbråten ble behørig takket for deres verdifulle og konstruktive innsats i styret gjennom flere år.

 

I forkant av årsmøtet hadde vi invitert til fagprogram med tema friluftsliv, skogbruk og kommunikasjon. Det var over 40 deltagere, så det tyder på at vi «traff» med valg av tema. Forsamlingen fikk høre fra følgende flinke innledere:

Først ut var Dag Olav Brækkan, Ruteansvarlig marka og naturforvalter i DNT. Han snakket blant annet om den viktige jobben DNT og deres frivillige gjør med merking av løyper, men at det ikke er lett å tilfredsstille alle parter. Det er et stort spenn i både publikums og skogeieres mening om hva som er tilstrekkelig med merking, hva er for mye og hva er for lite. Det er uansett viktig med god dialog mellom skogbruk, friluftsliv og naturvern – det er mange felles interesser, om både bruk og vern.

Helene Nygaardsvik Ruud og Egil Granum ved kommunikasjonsavdelingen i Viken Skog pekte blant annet på at skogbruket møtes med mange forventninger og spørsmål, og at det kan oppleves utfordrende å forsvare næringen mot klager/innvendinger som ofte bygger på manglende forståelse og liten kunnskap om skogbruk. For eksempel kan flatehogst fremstilles som noe forbudt. Hvordan skal man møte det at «ingen» vil se en hogst, men «alle» vil ha treprodukter og går tur på skogsbilveiene? For å legitimere næringen er det viktig å informere. Tenk Tre er en viktig del av det.

Knut Johansson og Halvor Pritzlaff Njerve, hhv. seksjonssjef Nordmarka og kommunikasjonsrådgiver/videoprodusent i Bymiljøetaten Oslo kommune, fortalte om den voldsomme responsen de får på deres innhold på sosiale medier, og om hvordan kommunen har lagt om sin måte å drive skogbruk på. Bymiljøetaten startet med plukkhogst og lukkede hogster for å imøtekomme publikum, og som et slags svar på spørsmålet “hvorfor er folk redde for endringer i naturen!?” Nå er det flere hundre tusen som ser innholdet de legger ut på sosiale medier, og de opplever at publikum er ‘med oss’ på skogbruket som drives, selv om det avvirkes mye.

Skoleskogdager og smittevern

Gjennom våren har smitteverntiltakene variert fra kommune til kommune. Med en del ekstra planlegging, litt skreddersøm og en dose fleksibilitet, har vi likevel klart å gjennomføre de aller fleste planlagte skoleskogdagene i gamle Akershus.

Det finnes mange gode grunner for å ha en skoledag i skogen. At det er enklere å ha godt smittevern er noe koronaen har gjort oss oppmerksomme på. Det er mindre smitterisiko utendørs enn inne, og det er enklere å holde god avstand. Frisk luft og fysisk aktivitet bidrar i tillegg til å styrke immunforsvaret.

Tilpasning til små elev-kohorter, god avstand og vasking av spikkekniver og naturstiplakater med antibac har blitt naturlige deler av en litt ny hverdag. Dette er enkle tiltak for å bidra til at det eneste vi smitter elevene med er et større engasjement for skogen.

I skogen er alle på grønt nivå  🙂

 




Skolekonkurranse

Digital skogkveld i Lillestrøm

Godt besøkt webinar med innføring i skogfond og ungskogpleie.

Skogselskapet i Oslo og Akershus ble utfordret av Lillestrøm kommune til å arrangere webinar om skogfond og ungskogpleie. 3. mars var vi på lufta for nærmere 100 deltagere.

Skogfond og ungskogpleie er to viktige nøkler i skogbruket! – Det blir skog, men det er hva du gjør på «hoppkanten» som avgjør resultatet, sier Håvard Midtskogen, Skogselskapet.

Hva er skogfond, hvordan virker det og hva kan det brukes til? Håvard Midtskogen fra Skogselskapet forklarte at for å sikre investeringer i ny skog, er skogeier pliktig til å sette av 4-40% av bruttoverdien av omsatt virke på en skogfondkonto. Avsetningen gir inntektsfradrag for hele det avsatte beløpet. Pengen kan brukes til blant annet planting og foryngelsestiltak, grøfterensk, ungskogpleie, forhåndsrydding, skogsvei og velteplasser. Det er en sjeldent gunstig rammebetingelse for skogbruket – som utnyttes dårlig av mange.

Skogeier kan blant annet bruke skogfond på ungskogpleie. Midtskogen forklarte at det tiltaket er spesielt viktig for å ta vare på tidligere investeringer og sikre et godt økonomisk resultat. Man unngår forlenget omløpstid, og skaper en mer robust skog med utvalgte fremtidstrær. Skogeiers faktiske egenandel til denne viktige jobben blir relativt beskjeden, etter kommunale tilskudd og ved å bruke skogfond med skattefordel.

Hva er så status for skogbruket i Viken, og hvordan står det til med aktiviteten? Andreas Bostad Thaule fra Statsforvalteren i Oslo og Viken fortalte at innestående saldo på skogfond i Oslo og Akershus var i 2020 nesten hele 660 millioner. Andelen som avsettes i skogfond har hatt en beskjeden økning siste årene og er nå på rett over 16%, mens gjennomsnittet for hvor lenge pengene står på skogfondskonto har gått ned. I 2019 var gjennomsnittet nesten 6 år mens det i 2020 var redusert til 5 år. Dette stemmer bra med at nivået på planting og ungskogpleie har økt de siste årene.

Skogkveldens siste innlegg var fra Lillestrøm kommune. Alexander Egner forklarte hvordan skogeier kan søke refusjon og tilskudd elektronisk, og Eli Tangen Eggum orienterte om aktuelle tilskuddsordninger og satser i Lillestrøm kommune 2021; skogkultur, vei, gjødsling, tettere planting, miljøtiltak og skogbruksplanlegging.

Kveldens presentasjoner er tilgjengelig her, på Lillestrøm kommunes nettsider.

Oppmuntret av stor oppslutning og veldig god respons på den digitale skogkvelden skal Skogselskapet arrangere et tilsvarende webinar for Innlandet 19. april – følg med!