10 års jubileum av Arboretet på Kvatninga

i , /av

Den 25. august inviterer Skogselskapet i Trøndelag alle interesserte til skogfaglig feiring. Det er 10 år siden Arboretet på Kvatninga ble offisielt åpnet. Nå har vi et rikt utvalg av løv- og bartrær i et flott park-anlegg klar for besøkende. Arboretet vil være sentral i Skogselskapets kunnskapsformidling spesielt til barn og unge i tiden som kommer.

I anledning jubileum har vi invitert faglig kompetanse til å belyse skogresssursen i Trøndelag og fremtidige muligheter ved økt bruk skog og tre. I tillegg har vi invitert representanter fra politikk og næringsliv til å bli med på en hyggelig skogsamtale omkring skogen som samfunnsressurs. Her er det flere aktuelle temaer å diskutere! Trygve Enger fra Det norske Skogselskap leder denne skogsamtalen.

Etter faglige innlegg og samtaler serveres det helgrillet reinsdyr.

Invitasjon og program finner du her:Invitasjon 10 års jubileum Arboretet på Kvatninga

Påmeldingfrist er den 22. august.

Velkommen!

Vel gjennomført fagsamling om skog og klima i Trøndelag

i , /av

Årets fagsamling ble gjennomført på Quality Hotel Grand Steinkjer den 29. juni hvor vi rettet fokus mot noen av klimaendringenes påvirkninger på skogbruket. 35 deltakere satte sitt preg på dagen med gode innspill og relevante spørsmål.

4 innlegg med sterk skogfaglig kompetanse

Helmer Belbo fra NIBIO tok for seg klimaprognoser i et historisk perspektiv, ulike miljøkrav og hvordan driftsteknikken og maskinene skal klare å henge med i et våtere klima som bidrar til mer krevende driftsforhold.  Et engasjert publikum sørget for at Belbo sprengte tidskjemaet i første innlegg! Interessant og aktuelt!

Skogselskapets skogkonsulent, Hans Brede, måtte trø til da Skogfrøverkets Arne Steffenrem meldte avbud pga. sykdom. Brede fortalte om skogplantens utfordringer gjennom året i ulike aldre, med ulike klimaendringer, og hvordan ny kunnskap i foredlingen prøver å imøtekomme ulike klimavariasjoner. Dette er som de fleste vet et langsiktig arbeid, men viktig for å sikre en fremtidig optimal skogproduksjon.

For planteskolene som hvert år utvikler seg for å produsere robuste skogplanter, er foredlingsarbeidet også viktig. Selv om produksjon foregår under «kontrollerte» forhold kan ingen kontrollere de lokale klimapåvirkningene som kan variere fra år til år.

Allskogs fagkonsulent Espen Loe tok oss grundig gjennom skogens omløp fra planting til avvirking, og hvilke hensyn man bør ta med tanke på et varmere klima med mer vind og regn. Tiltak vi utførte tidligere gjelder også nå, men skogeieren bør være klar over at klimaendringer fører med seg større fare for bl.a. billeangrep, større vind- og erosjonsskader. Med rette tiltak til rett tid kan man unngå de store skadene. Tenk treslagsvalg, sørg for mange nok fremtidstrær, bruk mer tid på ungskogpleien og la skogen stå til den er hogstmoden, var Allskogs klare råd!

Sist ut, men med en svært aktuell tematikk var Trond Svanøe -Hafstad fra skogseksjon hos Landbruksdirektoratets avdeling på Steinkjer. Han delte noen tanker omkring EUs satsinger rundt «Bærekraftig finans», «Bærekraftige investeringer», og Klassifikasjonssystem (taksonomi) sett i sammenheng med plattform for bærekraftig finans. Dette er interessant, og kanskje noe skremmende, hvordan EU ser på Skoglige aktiviteter og hvordan disse skal tilpasses taksonomien og miljømål. Kan man drive et aktivt og økonomisk godt skogbruk samtidig som man skal klare å ivareta foreslåtte kriterier for skogbruk? Svenskene mener at avvirkningskvantumet må reduseres med 30 % om dette gjennomføres. Nordisk bærekraftig skogforvaltning bør sees på som en grønn investering, men det ser ikke sånn ut så langt. – sier Svanøe-Hafstad.

Presentasjonene finner du her:

Skoglig Anpasning state of the art 2022-06-29

Hva er en klimatilpasset skogplante

Allskogbruk_Skogselskapet – 29.06.22

BÆREKRAFTIG FINANS OG TAKSONOMI tsh 29.06.22

Årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag og skifte i styreledelse

i , /av

Ca 30 årsmøtedeltakere var samlet på Quality Hotel Grand Steinkjer da Skogselskapet avholdte sitt årsmøte. Nestleder Ståle Solem ledet forsamlingen trygt gjennom saklista da sittende styreleder Anders Børstad måtte melde forfall kort tid før møte pga. sykdom. Det var ingen saker på sakskartet som krevde de store diskusjonene, men de fremmøte deltok aktivt med gode innspill, som seg hør og bør en slik dag.

Steinkjers ordfører ønsket velkommen

En engasjert Ordfører Anne Berit Lein ønsket velkommen og fortalte gledelig om sin hjemkommune og by. Lein ga en orientering om skogbruket fra et historisk perspektiv, og kunne stolt fortelle om de mange store og viktige arbeidsplasssene knyttet til verdikjeden skog og tre. Hun var også tydelig på at Steinkjer har blitt et adminstrativt senter for skogbruket og skogforvaltningen etter at Landbruksdirektoratet kom og NIBIO styrket sin avdeling. Lein var også inne på det blå-grønne samarbeidet i WOODWORKS! som kan by på mange spennende produkter og nye verdikjeder i tiden som kommer.

Skifte på tronen

Under sak 10 Valg, var det duket for lederskifte. Sittende styreleder Anders Børstad hadde bedt om å få tre av ett år før fullgått tid. Børstad ble valgt inn Skogselskapet i Trøndelag i 2009, da som varamedlem. I 2013 ble han valgt som styremedlem, og i 2018 som styreleder. Børstad har bidratt med stor skogfaglig kompetanse, et nyttig skogfaglig nettverk og svært god styreledelse.

Solbjørg Kjølstad gikk også ut av styret. Kjølstad ble valgt inn som styremedlem i Namdal Skogselskap i 2012 og har i 10 år bidratt med et stort engasjement. Kjølstad har et brennende hjerte for skogeieren og skogkulturen.

Børstad og Kjølstad har i den lange perioden vært delaktig i store og krevende, men viktige avgjørelser for Skogselskapet. Her kan nevnes virksomhetsoverdragelse av Namdal Skogselskap, nedleggelse og salg på Skjerdingstad, investeringer på Kvatninga, salg på Stiklestad, utvikling av produksjonen hos Skogplanter Midt Norge og strategiske avgjørelser for mor og datter selskap.

Ansatte i Skogselskapet har hatt stor nytte og glede av å ha Børstad og Kjølstad i styret over så lang tid. Nå har vi fått inn to nye styremedlemmer som vi ser frem til å bli kjent med og som skal bidra videre med utviklingen av både Skogselskapet og Skogplanter Midt Norge.

Det nye styret:

Økt bærekraft i skogplanteproduksjon gjennom innovasjon

i , /av

For å sikre at en bedrift er i utvikling kreves det til enhver tid nytenkning. Dette har Skogplanter Midt-Norge (SPMN) tatt på alvor, og har siden 2020 jobbet med et treårig utviklingsprosjekt der Innovasjon Norge er med på finansieringen.

 

Mekanisk pakking av planter

Med en økende produksjon av skogplanter og et stadig tøffere marked vil det kreves at bedriftene utvikler seg for å gjøre arbeidsoppgavene mer effektive. En av arbeidsoppgavene som er både tid- og ressurskrevende er pakking av skogplanter. SPMNs første delprosjekt er å se på mulighetene for å mekanisere pakkeprosessen. Som et resultat av dette ble det høsten 2021 investert i en ny pakkelinje på SPMNs planteskole på Kvatninga. Den nye pakkelinjen gir flere fordeler, blant annet bedrer den arbeidsmiljøet i form av at antall tunge løft som må tas i løpet av en arbeidsdag reduseres betydelig. I tillegg blir behovet for sesongarbeidere mindre, noe som har vist seg som en utfordring å skaffe de siste årene. Videre jobber de med å finne en mer miljøvennlig emballering av plantene slik at bruken av plast på sikt kan fases ut.

Fysisk beskyttelse mot gransnutebillen

Gransnutebillen er en stor utfordring i nyplantede felt. Billene gnager på nyplantinger, og det er ikke uvanlig at oppimot 80% av de utsatte plantene i et felt kan få billeskader. Planter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.

Ny forretningsmodell – fra frø til ferdig forynget skog

Parallelt med de andre to prosjektene jobber SPMN med å utrede en ny forretningsmodell. Den nye forretningsmodellen går ut på at SPMN ikke bare leverer planter, men ferdig forynget skog. Det vil være noen store fordeler for bedriften med en slik modell, men samtidig en stor risiko. Tanken er et system der det kommer informasjon etter en hogst som videre legger et effektivt løp for det avvirkede arealet.

Trippelprosjektet hos Skogplanter Midt-Norge er nå godt inn i det andre året av prosjektperioden. Et slikt prosjekt viser en bedrifts ambisjoner om utvikling av produkter og produksjon samtidig som de virkelig tar utfordringen med å gjøre skogbruket enda mer bærekraftig for fremtiden.

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer fagseminaret “Klimatilpasset skogbruk”.

i , /av

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer et aktuelt og innholdsrikt fagseminar i forkant av årsmøte på Steinkjer. Vi har vært så heldige og fått med oss fagsterke personer til å si noe om hvordan vi kan tilpasse skogbruket til et klima i endring. Det blir varmere og våtere, og stormene blir sterkere. Mildere og kortere vintre skaper utfordringer når skogen skal drives ut, og industrien etterspør jevn forsyning gjennom hele året. Et dilemma som påvirker store deler av verdikjeden.

Hvordan skape robuste skoger som takler fremtidens klimaendringer? Og hvordan påvirker EUs skogdirektiv vårt skogbruk? Dette og flere spørsmål kan stilles når vi møtes på Grand Hotell den 29. juni fra kl. 1500.

Merk påmeldingsfrist! 24. juni.

Program finner du her: Fagseminar Klimatilpasset skogbruk_ 29. juni 2022 Steinkjer

Innkalling til årsmøte i Skogselskapet i Trøndelag

i /av

Årsmøte 2022 finner sted den 29. juni på Grand Hotell steinkjer.

Vi kan by på et spennende og aktuelt fagseminar fra kl. 1500 til kl. 1700. Her vil det komme innlegg fra NIBIO, Skogfrøverket, ALLSKOG og Landbruksdirektoratet.

Det serveres middag kl 1700 og årsmøte starter kl 1800.

Årsmeldingen for 2021, inkl innkalling med sakliste på side 2, finner du her: Årsmelding 2021 Skogselskapet i Trøndelag

Påmelding til rannveig@trondelagenskogselskap.no innen 24. juni.

 

 

Årsmøte Skogselskapet i Trøndelag

i , /av

Årsmøte 2022 blir avviklet 29. juni på Grand Hotell, Steinkjer.

I forkant av årsmøte avholdes fagseminaret ” Klimatilpasset skogbruk”.

Tidsrammene for dagen er som følger:

kl. 1430 Oppmøte og kaffe

kl. 1500 Fagseminar

kl. 1700 Middag

Kl. 1800 Årsmøte

Ytterligere informasjon legges ut om kort tid.

Innkalling til årsmøte sendes medlemmer iht vedtekter.

Kongler og sånt i Trøndelag

i , /av

Skogselskapet i Trøndelag og Skogplanter Midt-Norge har et nært og omfattende samarbeid med Det norske Skogfrøverk.  Vi gjennomfører ulike praktiske oppgaver gjennom året, og mange ute felten. I vinter har vi bl.a. bidratt med organisering og praktisk gjennomføring av konglesanking på gran. Det ble til slutt 241 sekker, dvs. om lag 4 tonn kongler. Omregnet snakker vi ca. 80 kg frø og ca. 15 millioner frø. Konglesekkene er transportert til Hamar hvor frøene blir ivaretatt og lagret på frys til planteskolene skal kjøpe de.

I foredlingsarbeidet har vi sanket frøprøver fra drøye 200 avlstrær i klonarkivene. Etter hvert skal det produseres skogplanter til forsøk og testing. Vi er også i gang med å innhente avlsmateriale for furu i regionen hvor det er fine furuhogster.

I forbindelse med etablering og utbygging av Namsos Frøplantasje har vi også denne vinteren sanket podekvister fra utvalgte kvalitetstrær i forsøk. For første gang er det også hentet inn podekvist fra utvalgte graner i juletreforsøk.  Skogfrøverket har allerede planlagt nye avkom- og stiklingeforsøk i felt, vi har i den forbindelse pakket og klargjort nye forsøksplanter som skal settes i jorda til våren/forsommeren. Et tidkrevende, men svært viktig arbeid.

Droner i bruk

Av nye oppgaver har vi bidratt i droneprosjekt der høydemåling med laser og foto testes. Manuelt målte forsøksplanter ble koordinatfestet på datamaskina, og trehøyden sammenlignes med trehøyden fra dronedata.  Resultater ser lovende ut, og vi er spent på konklusjonen. Dette har betydning for hvordan arbeidet i felt blir gjennomført i framtiden. Å kunne bli mer rasjonell i feltarbeidet er et av hovedmålene.

Av det mer spektakulære, var sanking av podekvist med drone.  I et forsøk med hengebjørk ble det gjort utvalg av avlstrær og firmaet BIODRONE fløy med «hogstaggregat» og henta kvist 20 meter til værs.  12 trær gikk unna på svisj komma svisj.

Fremover mot våren blir det poding, såing av nye forsøk og forhåpentligvis sanking av furukongler.