Årsmøte Skogselskapet i Trøndelag
Årsmøte 2022 blir avviklet 29. juni på Grand Hotell, Steinkjer.
I forkant av årsmøte avholdes fagseminaret ” Klimatilpasset skogbruk”.
Tidsrammene for dagen er som følger:
kl. 1430 Oppmøte og kaffe
kl. 1500 Fagseminar
kl. 1700 Middag
Kl. 1800 Årsmøte
Ytterligere informasjon legges ut om kort tid.
Innkalling til årsmøte sendes medlemmer iht vedtekter.
Kongler og sånt i Trøndelag
Skogselskapet i Trøndelag og Skogplanter Midt-Norge har et nært og omfattende samarbeid med Det norske Skogfrøverk. Vi gjennomfører ulike praktiske oppgaver gjennom året, og mange ute felten. I vinter har vi bl.a. bidratt med organisering og praktisk gjennomføring av konglesanking på gran. Det ble til slutt 241 sekker, dvs. om lag 4 tonn kongler. Omregnet snakker vi ca. 80 kg frø og ca. 15 millioner frø. Konglesekkene er transportert til Hamar hvor frøene blir ivaretatt og lagret på frys til planteskolene skal kjøpe de.
I foredlingsarbeidet har vi sanket frøprøver fra drøye 200 avlstrær i klonarkivene. Etter hvert skal det produseres skogplanter til forsøk og testing. Vi er også i gang med å innhente avlsmateriale for furu i regionen hvor det er fine furuhogster.
I forbindelse med etablering og utbygging av Namsos Frøplantasje har vi også denne vinteren sanket podekvister fra utvalgte kvalitetstrær i forsøk. For første gang er det også hentet inn podekvist fra utvalgte graner i juletreforsøk. Skogfrøverket har allerede planlagt nye avkom- og stiklingeforsøk i felt, vi har i den forbindelse pakket og klargjort nye forsøksplanter som skal settes i jorda til våren/forsommeren. Et tidkrevende, men svært viktig arbeid.
Droner i bruk
Av nye oppgaver har vi bidratt i droneprosjekt der høydemåling med laser og foto testes. Manuelt målte forsøksplanter ble koordinatfestet på datamaskina, og trehøyden sammenlignes med trehøyden fra dronedata. Resultater ser lovende ut, og vi er spent på konklusjonen. Dette har betydning for hvordan arbeidet i felt blir gjennomført i framtiden. Å kunne bli mer rasjonell i feltarbeidet er et av hovedmålene.
Av det mer spektakulære, var sanking av podekvist med drone. I et forsøk med hengebjørk ble det gjort utvalg av avlstrær og firmaet BIODRONE fløy med «hogstaggregat» og henta kvist 20 meter til værs. 12 trær gikk unna på svisj komma svisj.
Fremover mot våren blir det poding, såing av nye forsøk og forhåpentligvis sanking av furukongler.
Konglesanking i Trøndelag
I månedsskifte mai/juni var det rik blomstring på gran i Trøndelag. Det ga håp om konglesanking og sikring av frøforsyningen. Spesielt er det behov for frø i høyereliggende strøk, slik det alltid har vært. Skogfrøverket utarbeidet sankeplan straks de fikk oversikt over konglemengdene i fylket.
Omfattende arbeid
Skogselskapet i Trøndelag er en del av teamet for gjennomføring i Trøndelag. Sommeren har gått, og i løpet av høsten er det sendt inn prøver av konglene for å sjekke kvalitet. Vi ser nå at frømodningen har vært mangelfull i høyereliggende strøk. Grensen på frømodning ligger rundt 4-500 moh. I tillegg er det mye insektskader, og granfrøgallmyggen har blitt en utfordring. Denne krabaten utvikler seg inne i frøet, har omtrent samme vekt som et friskt frø, og kan ikke utsorteres. Mulighetene for konglesanking har derfor blitt begrenset. Pr. nå er det sanket i underkant av 100 sekker av en sankeplan på 460 sekker.
Vi håper at vi fortsatt finner områder hvor det kan sankes, og vi gir ikke opp. Vi har et bra frølager for høydelag opp til 250 moh, og videre arbeid ønskes konsentrert derfra og opp til ca. 400 moh.
Skogeieres foryngelsessplikt
Frøforsyningen handler i bunn og grunn om skogeiers foryngelsesplikt, og er en av forutsetningene for et bærekraftig skogbruk. Noen praktiske utfordringer for en effektiv sanking møter vi også. Vi sanker der det er hogst, og der må man være i forkant av skogsmaskinene. Dette viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi kommer stadig på etterskudd, og 90% av konglene blir borte i barhauger og kjøretraseer.
I tillegg til ordinær sanking gjennomføres det konglesanking i klonarkiv til det langsiktige avlsarbeidet. Det både hogges og klatres for å sikre nok frømateriale til nødvendig testing av avlstrær. Et utvalg av disse skal bli med oss inn i evigheten.
Spjutnes – 100 år med aktivt skogbruk
Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.
Om eiendommen
Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen. Formålet med kjøpet var blan
t annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.
Et aktivt skogbruk preger skogbildet
Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.
Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.
Formidabelt CO2-opptak!
Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!
Bildegalleri!
Spjutnes 100 år i Skogselskapets eie- markering den 22. oktober
Namdal Skogselskap kjøpte eiendommen Spjutnes på Elvalandet i Namsos kommune i 1921. I 100 år er det drevet et aktivt og godt skogbruk på eiendommen, som man tydelig ser i dag.
Vi vil i den anledningen invitere til en verdig markering av jubileumet.
Den 22. oktober arrangerer vi en hyggelig vandring med skogfaglige stopper, god mat og godt humør!
Program og informasjon finner du her: INVITASJON Spjutnes 100 år
Påmeldingsfrist 19. oktober til rannveig@trondelagenskogselskap.no eller på mobil til 47640366