Langsiktige feltforsøk er grunnlaget for vår skogbehandling. Feltforsøkene forteller blant annet om virkesproduksjon, livet og døden hos trær.
På skogselskapets eiendom Bølsmark ved Stordalsvatnet i Åfjord ble det i 1964 plantet 13 ruter, med fire ulike granprovenienser. B1 og C1 fra sentrale Østlandet, E1 fra Agder og L1 fra Trøndelag. Plantene var fem år gamle ved planting. Frøene ble sådd i 1958 og dyrket frem på Reiersøl, Sønsterud og Stiklestad skogplanteskoler. Forsøket ble plantet på tidligere dyrket mark.
På forsommeren i år reviderte NIBIO forsøksfeltet. I dag står det fra 56 til 78 kubikkmeter per dekar. Lavest er vår egen L1 -proveniens fra lavereliggende skog i Trøndelag og høyest er B1 fra det sentrale Østlandet. Proveniensene fra Østlandet og Agder ligger som forventet noe høyere på bonitetsskalaen enn trøndern. Uansett, skogproduksjonen er høy. Løpende tilvekst varierer nå fra 1,7 kubikkmeter pr år til 2,3 kubikkmeter pr år i rutene. Nå blir trærne ca. 30-40 cm høyere for hvert år og diameteren i brysthøyde øker med 2 mm i året. Lenger opp i trærne øker diameteren raskere, og formen på tømmeret endres gradvis.
Kurvene for middeltilvekst og årlig tilvekst møtes om ca. 30 år. Da får man utnyttet produksjonsevnen maksimalt. Høyden nærmere seg da 40 meter og halvparten av trærne vil ha blitt til død ved. Så lenge tør vi nok ikke å vente før hogst. Risikoen for stormskader øker litt for hvert år som går. Enn så lenge skal forsøksfeltet fortsatt stå og sanke informasjon.
Oppfølging av langsiktige feltforsøk er viktig for skogbruket. Ikke minst i ei tid der klimaet endrer forutsetningene for skogproduksjon på flere vis. Feltforsøkene gjør Norge klokere på skog.
Mer info: