Vår eiendom er rik på kulturminner i skog. Siden vårt årsmøte ble lagt til eiendommen samme dag, ble det også gjennomført en kulturminnevandring med kulturminner i skog som tema.
Kulturminnevandringen startet ved at Klevsmias Venner redegjorde for restaurering av smia og de hadde utstilt produkter fra smia – plantehakke (fra Norsk Skogmuseum), blinkøkser, tømmerbiler, snekkerbiler, bjønn, medrag, sponkniv, tollekniv, vippeklinker, svijern, kuklave samt diplomer fra vippeklinker, svijern 1902 til 1930. I tillegg ble det informert om andre produkter som skal inn i smia etter hvert – bl.a. plog og støtting. Ferden gikk videre til Sandåa der Folke Forfang fra Orkdal Historielag fortalte om sagbruksdrift på 1600-tallet. I Sandåa var det ifølge skattelistene sagbruk allerede fra 1635. Den gang var det hovedsakelige borgerskapet og prestene som stod for eierskap i sagbruksdriften. De hadde kontaktene til verden der ute, og økonomi til å drifte aktiviteten. Råstoffet den gang var grove dimensjoner, og trolig mer furubasert enn det vi har i dagens skoger.
Fra Sandåa beveget forsamlingen seg oppover i landskapet og møtte ei myr med 4 tjæremiler. Førsteamanuensis Ole Risbøl ved NTNU Vitenskapsmuseet redegjorde for den særegne tjæreproduksjonen i den sørlige del av Trøndelag. En produksjon som foregikk i kontakt med vann. Produksjon og eksport av tjære skjedde i stor grad samtidig med sagbruksdrift. Skattelister viser at eksport av tjære fra Trondheim var betydelig under 1600-tallet, og tjæra ble skipet ut langt ut i verden med hollenderne. Den foreløpig eldste tjæremila på Sandholtan er datert til 1645 med årringanalyse. Det er også datert noen miler med C14-teknologi som tilsier middelalder, men her er det stor grad av usikkerhet. Restproduktet i tjæreproduksjonen var kull. Dette kullet var godt egnet til smiing.
En hundremeter til inn mot foten av lia lå tre kullmiler. Hovedfagsstudent ved NTNU, Mats Sporsem, fortalte om kullproduksjonen til metallfremstilling, og sine undersøkelser om mulige gjenbruk av miler. Gjennom arkeologiske teknikker skal det være mulig å se om miler er brukt flere ganger. Sandholteiendommen blir derfor brukt som et laboratorium for slike undersøkelser. Resultatet av undersøkelsene må vi vente på i spenning.
