Skogvern i Trøndelag
Vern av skog er en viktig del av forvaltningen av skog. En del av skogarealet skal ha anledning til fri utvikling uten menneskelig inngripen.
En svært liten del av våre skoger er uten hogstinngrep. Nesten alt av areal har vært i bruk gjennom historien, men i ulik grad. Tanken om vern var allerede til stede i 1915 da Skogdirektøren foreslo unntak for hogst i Røatraktene ved Femund på grensen mellom Trøndelag og Innlandet For samme område foreslo Det Norske Skogselskap i 1966 en fredning helt til svenskegrensen – et areal på hele 660.000 dekar
Norsk Institutt for naturforskning utarbeidet verneplan for barskog for Midt-Norge i 1989. NINA knyttet motivene for vern av skog til forskning, undervisning, kulturell oppdragelse, friluftsliv, genetisk mangfold, nettverk av naturskog for beskyttelse av skog mot parasitter og skadedyr samt kulturarv. Den gangen var det vernet ca. 30.000 dekar barskog i Trøndelag fordelt på 16 verneområder. Det meste av arealet lå i nasjonalparker samt noen få reservater og administrative fredninger gjennom Statskog. 515.000 dekar barskog ble undersøkt. Et faglig forsvarlig minimum i det videre verneplanarbeidet ble anslått til 245.000 dekar barskog. Anslagsvis 2 % av barskogen jfr. dagens barskogareal.
Siden den gang har det pågått vernearbeid i over 30 år. Et stortingsvedtak i 2016 hevet målet for vern til 10% av skogarealet i landet som helhet. Her inngår natur som defineres som skog uavhengig av treslag eller produktivitet. I Trøndelag vil det si 1,67 millioner dekar. I dag er ca. 1,25 millioner dekar skog vernet; fordelt på 150 skogreservat (inkl. forslag), 70 myr- og vårmarksreservater, 17 landskapsvernområder og 8 nasjonalparker. Dette utgjør ca. 7,5 % av skogarealet, og mye av dette har skjedd gjennom frivillige ordninger. Det gjenstår 4-500.000 dekar før stortingsmålet er nådd. Vernearealet av skog varierer etter hvilke kilder som benyttes. Mye skog er registrert på kart, men ikke alt. Landskogtakseringen registrerer skog på prøveflater og skogarealer beregnes ut fra dette. Videre benyttes satellittdata der NIBIO har utviklet SR16. Noe variasjon over arealberegninger er derfor påregnelig.
Arealene som vernes skal være representative for ulike soner og vekstforhold fra sør mot nord og fra kyst til innland. Verneomfanget mellom kommuner har stor variasjon. I Snåsa og Røros er nærmere 18 % av skogen vernet. Ørland, Oppdal, Lierne, Namsos og Nærøysund har også et verneareal som overstiger stortingets målsetting. Det er ikke bare snakk om prosenter. Naturkvalitetene må også være tilstede.
I tillegg til vern gjennom naturmangfoldsloven tas det vare på viktige biologiske områder gjennom skogsertifisering. Nøkkelbiotoper og kantsoner vil utgjøre anslagsvis 1.8 millioner dekar produktiv skog. På sikt vil dette sammen med vern utgjøre ca. 20 % av skogarealet i fylket. En stor del av skogarealet er samtidig ikke økonomisk drivbart.