Tag Archive for: skogbruk

Skogselskapet og skogsveier

Skogsveier er nødvendig for å gjennomføre en effektiv hogst og framkjøring fra skogen og transport til industri.

Skogselskapet har bidratt på skogsveisiden siden 2014 med vegplanleggere og vegpådrivere.  Siden 2019 har dette vært en del av «Skogsatsing Trøndelag» der oppdragsgiveren er Statsforvalteren.  Fra 2014 til 2018 var det et prosjekt isolert til det gamle sørfylket. Skogselskapet har ingen egeninteresse av skogsvegbygging utover samfunnsverdien av skog og skogbruk. Vi er nøytrale og derfor hensiktsmessig til formålet.

Folka bak …

Våre veieksperter finner vi hos Trøndelag Trefelling AS, Hammer Skogtjenester AS og Borch Energi og Landskap.  Bak disse selskapene står Henrik Selboe, Vegard Kjøsnes, Sigbjørn Hammer og Hans Christian Borchsenius.

Sigbjørn Hammer er vegplanlegger og lager detaljerte veiplaner som kan overføres digitalt inn i gravemaskina. Hammer har på sett og hvis gjennomført et paradigmeskifte innen veiplanlegging, med overgang fra analoge til digitale planer, og utstrakt bruk av digitale data.  Før den fysiske planleggingen iverksettes har de andre vært i aksjon i lang tid.  Grunnlaget og økonomien i vegprosjektet må på plass. Grunneiere må bli enig og organisere seg i veilag, kostnader skal fordeles mellom partene, veien må omsøkes både i forhold til andre samfunnsinteresser og i forhold til tilskudd.  Prosessen rundt dette har man valgt å kalle pådriving. Og det kan ta lang tid. Rekorden er visstnok ca. 50 år for et av våre prosjekt, der noen allerede var i gang på 70-tallet. Slik er det – dette handler ikke bare om tømmer, men også om mennesker.

Store verdier

Og hva har denne gjengen pluss en pensjonist fått til siden vi startet med dette i 2014? Det er utarbeidd detaljplaner for 148 anlegg med ei veilengde på totalt 176 km.

Volumet av hogstmoden skog i dekningsområdene for veiene er ca. 950.000 kubikkmeter. Dvs. vegplanlegger og veipådrivere har tilrettelagt for et hogstkvantum på ca. 125.000 kbm pr år med sin virksomhet. Bruttoverdien av et slik kvantum er ca. 60 millioner kroner for skogeierne pr år. Veiene koster, og investeringene må hentes inn med lavere kostnader på hogst og framkjøring til vei. For industri og arbeidsplasser betyr dette kvantumet en verdiskaping på 600-700 millioner pr år.  Vi mener at de som virkelig har nytte av arbeidet, dvs. tømmerkjøpere og industri, må bidra mer enn det de har gjort til nå. Det kun offentlige prosjektmidler som har holdt dette i gang. Fylkeskommunen har vært og er svært viktig. Vi kan fortsatt tilby slike tjenester i årene som kommer.

Unik kompetanse

For Skogselskapet har det også vært viktig å få på plass unge folk med god kompetanse på skogsveier. Folk som skogbruket kan ha glede og nytte av i lang tid.  Vår vegplanlegger har også langsiktige oppdrag direkte for Verdalsbruket. Dette er med på å utvikle og ivareta veikompetansen i fylket.

Behov for gode veier?

Har du et godt skogsveiprosjekt? Ta kontakt med nærmeste skogansvarlig eller skogpådriver i din kommune, så blir du sluset videre til våre folk.  Vi har mange gamle skogsveier med kulturskog som nærmer seg hogstmodenhet. Disse veiene har ofte behov for opprusting til dagens standard.

Året som gikk – 2022 i Oslo og Akershus

Her følger en kort oppsummering av det viktigste ideelle informasjonsarbeidet vi har gjort for skogen i 2022.

Skogbruk og bioenergi – veiledning, kurs og webinarer

Med 26 arrangement og over 1200 deltagere har vi i 2022 hatt et skikkelig oppsving på vår informasjonsaktivitet om skogbruk og bioenergi. Målgruppen for dette arbeidet har vært skogeiere, bønder, skogbruksledere, ansatte i kommunal forvaltning, regnskapsførere og frivillige innenfor friluftslivet – omtrent “folk flest” altså.

I tillegg til fysiske kurs og skogkvelder har vi arrangert webinarer. Vi har hatt flere digitale skogkvelder på Teams, og alle skogeiere i Viken fylke har med dette fått tilbud om kurs i skogfond. Kursene har vi fått i stand gjennom godt samarbeid med den offentlige skogforvaltningen. Det kan du lese mer om her.

Vi har også bistått 61 skogeiere og bønder med veiledning i skogbruk på deres eiendom eller i prosessen med etablering av bioenergianlegg, og i tillegg vært med på etablering av 4 nærvarmeanlegg.


Tur-quiz og tips til tur

Skogbruk er også bruk av skog til friluftsliv og naturopplevelser. I samarbeid med fylkesskogselskapene i Viken har vi prøvd ut et par nye konsepter for å få flere ut på tur, og fått støtte til dette gjennom Aktiv i Viken og Viken fylkeskommune. I vår gjennomført vi to runder med et tur-quiz-konsept vi utviklet i 2021, og nå i starten av desember har vi sendt ut et undervisningsopplegg som førjulsgave til alle skolene. De har fått et knippe oppgaver til uteskole, en quiz til klasserommet og et ark med tur-tips vi håper eleven tar med seg hjem.

Vi håper at våre bidrag til økt kunnskap om skog, skogbruk og friluftsliv vil senke folks terskel for å komme seg ut, og gjøre stadig flere glade i skogen.


Skoleskogdager

I 2022 har vi arrangert 45 skoleskogdager for til sammen 1840 barn og 124 lærere i hele Akershus-området.

Endelig var vi kvitt korona-restriksjonene, og i 2022 har vi fått gjennomført både skogdager med enkelt-skoler og våre tradisjonelle store arrangement for alle skolene i Nannestad og i Aurskog-Høland.

En spennende nyvinning i 2022 var å arrangere høstingsdager i samarbeid med de andre fylkesskogselskapene i Viken. Om høsten bugner skogen av bær, sopp og vilt, og denne fantastiske læringsarenaen resulterte i noen veldig eksklusive skoleskogdager hvor de blant annet fikk smake på stekt kantarell og elgskav med rørte tyttebær.

Vårt tilbud til skolene er såpass populært at vi ikke rekker å besøke alle klassene som melder seg på. Det er kjedelig å måtte si nei, men veldig hyggelig med stor etterspørsel. Med tilstrekkelig finansiering kunne vi sikkert fylt opp en hel stilling bare med skoleskogdager …

Gjennom våre skoleskogdager gir vi barna gode naturopplevelser og lærer dem om skogens rolle i en bærekraftig utvikling, samt allemannsretten og tilhørende plikter. I tillegg utdanner vi dem til å bli “skogens brannvoktere”. Vi har også et samarbeid med Skogkurs om Skoglekene, og har flere skoleskogdager for skoler som deltar i denne konkurransen.

 


Rekrutteringsarbeid og sommerjobber

I 2022 har vi videreført og utvidet vårt JOB:U-konsept, hvor vi kurser og ansetter ungdom til sommerjobb i skogen. For fjerde året hadde vi prosjekt i Nes kommune, og for andre gang i Lørenskog/Rælingen. Vi ansatte 14 ungdommer til arbeid med ungskogpleie for private skogeiere, tre som arbeidsledere og resten som sommervikarer. De fikk kurs i teori og praksis, og hadde veiledning underveis av erfarne skogsarbeidere.

Skogselskapets satsing på å gi ungdom i sommerjobb i skogen handler både om rekruttering og omdømmebygging, i tillegg til å sette fokus på det store behovet for ungskogpleie. Prosjektene i Akershus er et samarbeid mellom Skogselskapet i Oslo og Akershus, Nes kommune og Regionkontor Landbruk, delvis finansiert av Viken fylkeskommune.
Les mere om JOB:U her.

I Viken samarbeider fylkesskogselskapene også om et annet rekrutteringsprosjekt: Velg Naturbruk. Tidlig på vinteren kom korona i veien for flere planlagte åpne kvelder og utdanningsmesser på naturbruksskolene, men i mai fikk vi heldigvis gjennomført 59* Topptur – en fantastisk skolekonkurranse over to dager hvor 7 naturbruksskoler var representert med hele 19 lag. Les mer her.

 


Årsmøte med fagprogram

Onsdag 15. juni hadde vi årsmøte-arrangement på Eidsvoll Verk, med 45 deltagende medlemmer og gjester.

Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) har en av Norges største skogeiendommer, og i forkant av selve årsmøtet fikk deltagerne høre om det tradisjonsrike familieforetakets drift og skogforvaltning før og nå.

På årsmøtet ble Øystein Løvli valgt som ny styreleder. Han har lang og bred erfaring fra skogbruket, inkludert Skogselskapet, og er skogsjef i MEV. (Morsomt, men helt tilfeldig, at årsmøtet var «på jobben» hans.)

Avtroppende styreleder Lars Henrik Sundby ble behørig takket for sin store innsats gjennom mange år.


Skogselskapene i Oslo og Viken

Etter opprettelsen av storfylket Viken har de tre fylkesskogselskapene i regionen jobbet stadig tettere sammen. De siste to årene har vi blant annet forsøkt å få til et felles styremøte for Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud og Telemark, men det har koronapandemien satt en stopper for. Den 1. og 2. november fikk vi endelig til en faglig og sosial samling på Bøkevangen i Halden – paradoksalt nok nå som Viken er vedtatt oppløst. Les mer om samlingen her.

Vi har også et godt samarbeid med Det norske Skogselskap og resten av den store skogselskaps-familien.


Andre arrangement og aktiviteter

Den Store Plantedagen
Skoleskogdager for Oslo-skolene på Sognsvann
Fagmessen HURDAGENE
Aktivitetsdag med Skiforeningen under Friluftslivets uke
Helgrilling av hjort på festivalen Stuttreist & Himlaga
Helgrilling av hjort på låvefest for Woolf Merino i Hemsedal
Julemarked på Norsk Folkemuseum.


Vi ser frem til et nytt år – med fortsatt stor innsats for skogen!

Støtt vårt ideelle arbeide – bli medlem!

Ideell aktivitet på tampen av sesongen!

Den 7. november arrangerte vi skogdag for en 9.klasse på Snåsa. Blå himmel og -5 kalde grader la rammene for en kjempefin dag med varme fra bålpanna og mye aktivitet.

Da vi fikk vite at SB Skog hadde skogsdrift i sykkelavstand fra skolen og at drifta var i nærheten av den lokale skytterbanen, var det enkelt å begynne organiseringen! Og med positive aktører blir det bare gøy å spørre om bistand!

Store maskiner og skudd i børsa

SB Skog og deres entreprenører ga ungdommen en fin runde i driftsområdet, de fikk lære om hvordan en tømmerkjøper jobber og hvordan han følger opp den enkelte drift med digitale verktøy. Entreprenørene tok seg også id til å snakke med de unge. Det falt visstnok i smak å få sitte i cockpit i hogstmaskina! Å få komme tett på store maskiner og få høre om hvordan de jobber er inspirerende for ungdommene.

Snåsa skytterlag tilrettela for miniatyrskyting og det ble så populært at flere vurderte å begynne med skytetrening! Flott rekrutteringsaktivitet!

Skog og skogbruk på dagsorden

Skogselskapet formidlet skogkunnskap med fokus på fotosyntesen, karbonkretsløp, skogomløp og aktivt skogbruk, vi touchet med andre ord flere mål i læreplanen. Av viltnemnda ble det orientert om kommunens oppgaver ift. vilt- og rovdyr forvaltning, og hvordan man opptrer dersom man er uheldig å kjøre på vilt på veien. Noe som passet fint i og med at de fremmøtte nå begynner å farte på veiene med motorisert kjøretøy og noen er jaktinteressert og skal ta jegerprøven.

Rådyr på menyen

Den 21. november var vi i samme kommune, men da hos 4.klasse ved Snåsa Skole. De fikk være med å skjære ned rådyr, og lære litt om både jakt og matlaging. En interessert og engasjert klasse som helt sikkert vil lage mye god mat i årene som kommer, men først skal de kose seg med jegergryte av rådyrkjøtt.

Den ideelle aktiviteten går mot sesongslutt, men vi ser allerede frem mot 2023 og nye aktiviteter for store og små!

Her følger noen knips fra dagen:

 

Skogfaglig dag med skognettverkene i Trøndelag

Skognettverkene i Trøndelag la i år sin årlige nettverkssamling til Namsos. Som del av det faglige programmet var gjengen med ut på en skogbefaring på Skogselskapets eiendom Spjutnes på Elvalandet i Namsos.

Tema for skogbefaringen var utenlandske treslag, der vi kan vise til kanskje en av Trøndelags mest treslagsrike eiendommer. Spjutnes-eiendommen har gjennom 101 år i skogselskapets eie blitt brukt til testing og oppfølging av hvordan ulike treslag presterer i Trøndersk kystklima. Ett av treslagene som er plantet på eiendommen er sitkagran. Vi tok turen ut for å se på ett sitkabestand som ble plantet allerede i 1952. I løpet av sine 70 år har skogen vokst seg ca. 30 meter høy, og har gitt et volum på 100 m3/daa under bark. Skogen vokser fortsatt og den årlige tilveksten kan estimeres til rundt 2 m3/daa/år.

Etter en introduksjon til sitkabestandet kunne Statsforvalterens Trond Rian orientere om nytt regelverk for utenlandske treslag. De viktigste punktene er at det legges mer ansvar på skogeieren for å unngå spredning av utenlandske treslag. I tillegg vill det nye regelverket gjøre det lettere for juletreprodusenter som får meldeplikt istedenfor søknadsplikt.

Drone-demo

Til slutt fikk vi en demonstrasjon av Atilla Haugen i BioDrone. Han kunne vise frem hvordan droner kan brukes i praksis da han fløy opp med et lite «hogstaggregat» under dronen. Denne bruken av droner er for å sanke podekvist i toppen av et tre. Tradisjonelt sankes disse ved at en person klatrer opp i treet og bruker en lang stang med saks for å klippe kvisten. Med drone blir denne jobben mer effektiv og sikker for de som arbeider.

Etter befaringen på Spjutnes tok vi turen til Skogplanter Midt-Norges planteskole på Kvatninga. Her fikk alle informasjon og en innføring i Skogfrøverkets arbeid i foredlingssenteret på Kvatninga. I tillegg ble det en omvisning på anlegget der den nye pakkelinjen var i full drift. Avslutningsvis var det et kort foredrag om Skogplanter Midt-Norges pågående utviklingsprosjekter.

Vi takker Statsforvalteren og skognettverket for besøket og engasjementet under skogbefaring og planteskolebesøk.

Her følger noen glimt fra dagen:

 

Arboretet på Kvatninga står nå klart for besøkende!

Sol fra skyfri himmel la rammene for en verdig og fin skogfaglig markering av 10-års jubileet til Arboretet på Kvatninga. Med stor deltakelse fra næringsliv, forvaltning, samarbeidspartnere, medlemmer av skogselskapet m.fl., ble det en svært vellykket og hyggelig dag!

 

Overhallas ordfører med hilsen

Arrangementet startet i storsalen med nyvalgt styreleder i Skogselskapet i Trøndelag Ståle Solem, som ønsket gjestene velkommen. I tillegg til 10 års jubileum kunne også styrelederen fortelle at Skogplanter Midt Norge AS runder sine første 20 år i disse dager. Dobbel grunn til feiring! Overhallas ordfører Hege Saugen tok deretter ordet, gratulerte med dagen og fortalte gledelig om betydningen for den positive utviklingen på Kvatninga og alt det spennende som skjer.

 

Arboretet fra 0 til 10 år

Tidligere planteskolebestyrer Per Olav Grande holdt en interessant orientering om etableringen av Arboretet, som var en gave ifm. med hans far Gunnar O. Grandes 100-års dag. Gunnar O. Grande var bestyrer for Kvatningen Planteskole og sekretær for Namdal Skogselskap fra 1940 til han gikk av med pensjon i 1978. Det er 10 år siden Arboretet ble offisielt åpent og tiden frem til i dag er brukt til å etablere ut rikt utvalg av norske bar- og løvtrær. For Skogselskapet i Trøndelag vil Arboretet være sentralt i formidlingen av skog og tre til barn og unge, og andre som ønsker å besøke Kvatninga.

 

Skogfaglig tyngde i salen

Deretter var det duket for 4 faglige og høyst aktuelle innlegg, som bidrog til engasjement og spørsmål fra salen. Skal vi trekke ut noen hovedpunkter fra innleggene må det være at Gro Hylen kunne konstatere, med bakgrunn i prognoser fra Landsskogtakseringen, at det er grunnlag for en betydelig økning i avvirkningen i Trøndelag i årene som kommer, og at andelen furu øker. Det er positivt for verdikjeden skog i Trøndelag, som også skogeieren er en sentral del av.

Jost Ruwoldt mener at det er store muligheter med økt uttak av lauv og at virket kan danne grunnlag for nye produkter i årene som kommer. Løvtrær har flere fordeler som f.eks. en bedre mekanisk styrke (langfibret), høyere energiverdi v/ forbrenning og har komplementære egenskaper. Løvtrær inngår papirmasse, som trelast og byggematerialer, som bioenergi, i pyrolyse og trekull, og i bioraffinering. Forbruket har vært konstant i lengre tid, men man ser nå at behovet øker!

Odd Morten Aalberg gir inntrykk av at papirmassefabrikken i Folla går godt og de har investert store beløp i produksjon og miljøtiltak. Aalberg var derimot tydelig på at det er mange faktorer som gir stor usikkerhet i markedet fremover, herunder tilgangen på lokalt råstoff og markedsutvikling. FollaCell har i perioder i år hatt en lagerbeholdning som tilsvarer kun timer med drift, det har til tider gitt dårlig nattesøvn hos sjefen!

Atilla Haugen, kongen av droner i Trøndelag og en særdeles engasjert foredragsholder, fortalte om hvordan dronene nå inntar det norske skogbruket og hvilke muligheter som finnes. Haugen jobber tett med bl.a. Allskog og Skogfrøverket, oppdrag som går på gjødsling, feltkontroller, podekvistsanking m.m. Men han kan også utføre effektive og bærekraftige oppdrag på vegne av gårdsskogeieren. Her kan nevnes plantekontroll, suppleringsbehov og befaring ved omfattende stormskade. Droner er på full fart inn i skogen og det er kjempespennende!

 

Omvisning, skog-politisk samtale og helgrillet reinsdyr

Etter faglig påfyll var det satt av tid til omvisning i Arboretet og i planteskolen. I Arboretet er det nå 32 ulike treslag. De aller fleste treslagene er vanlige i den trønderske skogen, i parker og hager. Ved hvert treslag er det skilt med informasjon som bidrar til kunnskap heving hos leseren. Av de litt mer spesielle treslagene kan vi nevne diverse sorter av edelgran, «Johansigrana» med sine røde nyskudd og Ornäsbjørk. Arboretet er åpent for publikum, og ønsker man en guidet tur eller leie av anlegget til selskaper, møter m.m., så kan man ta kontakt med Skogselskapet i Trøndelag.

Administrerende direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger ledet en skogsamtale med representanter fra Skognæringa og det politiske miljøet. Samtalen tok for seg sentrale tema som økt bruk av tre i store bygg, bærekraftige erstatningsmaterialer, skog og klima og ikke minst tilgangen på råstoff. At skogen er viktig som klimaregulator, som råstoff til i store bygg og at vi er avhengige av aktive skogeiere er alle enige om. De store spørsmålene er hvordan statlige virksomheter skal omsette strategier rundt både klimavennlige- og innovative innkjøp til praksis, og endre regelverk slik at smart tre-byggeri konkurrerer på lik linje med andre byggematerialer! Og hvordan øke uttaket av den trønderske skogen slik at industrien bli forsynt gjennom hele året i et bærekraftig perspektiv?

Arrangementet ble avsluttet med helgrillet reinsdyr, som så ut til å falle i smak.

Tusen takk for dagen, og velkommen til alle som ønsker å besøke Arboretet på Kvatninga!

Program og presentasjonene fra dagen finner du her:

Invitasjon 10 års jubileum Arboret_OK

Gro_Hylen_Trøndelag_Kvatningen_25082022

220825_Presentasjon Løvtrær_J. Ruwoldt

O. M. Aalberg_FollaCell

Dronene inntar skogen_A. Haugen

Bildegalleri:

 

10 års jubileum av Arboretet på Kvatninga

Den 25. august inviterer Skogselskapet i Trøndelag alle interesserte til skogfaglig feiring. Det er 10 år siden Arboretet på Kvatninga ble offisielt åpnet. Nå har vi et rikt utvalg av løv- og bartrær i et flott park-anlegg klar for besøkende. Arboretet vil være sentral i Skogselskapets kunnskapsformidling spesielt til barn og unge i tiden som kommer.

I anledning jubileum har vi invitert faglig kompetanse til å belyse skogresssursen i Trøndelag og fremtidige muligheter ved økt bruk skog og tre. I tillegg har vi invitert representanter fra politikk og næringsliv til å bli med på en hyggelig skogsamtale omkring skogen som samfunnsressurs. Her er det flere aktuelle temaer å diskutere! Trygve Enger fra Det norske Skogselskap leder denne skogsamtalen.

Etter faglige innlegg og samtaler serveres det helgrillet reinsdyr.

Invitasjon og program finner du her:Invitasjon 10 års jubileum Arboretet på Kvatninga

Påmeldingfrist er den 22. august.

Velkommen!

Økt bærekraft i skogplanteproduksjon gjennom innovasjon

For å sikre at en bedrift er i utvikling kreves det til enhver tid nytenkning. Dette har Skogplanter Midt-Norge (SPMN) tatt på alvor, og har siden 2020 jobbet med et treårig utviklingsprosjekt der Innovasjon Norge er med på finansieringen.

 

Mekanisk pakking av planter

Med en økende produksjon av skogplanter og et stadig tøffere marked vil det kreves at bedriftene utvikler seg for å gjøre arbeidsoppgavene mer effektive. En av arbeidsoppgavene som er både tid- og ressurskrevende er pakking av skogplanter. SPMNs første delprosjekt er å se på mulighetene for å mekanisere pakkeprosessen. Som et resultat av dette ble det høsten 2021 investert i en ny pakkelinje på SPMNs planteskole på Kvatninga. Den nye pakkelinjen gir flere fordeler, blant annet bedrer den arbeidsmiljøet i form av at antall tunge løft som må tas i løpet av en arbeidsdag reduseres betydelig. I tillegg blir behovet for sesongarbeidere mindre, noe som har vist seg som en utfordring å skaffe de siste årene. Videre jobber de med å finne en mer miljøvennlig emballering av plantene slik at bruken av plast på sikt kan fases ut.

Fysisk beskyttelse mot gransnutebillen

Gransnutebillen er en stor utfordring i nyplantede felt. Billene gnager på nyplantinger, og det er ikke uvanlig at oppimot 80% av de utsatte plantene i et felt kan få billeskader. Planter som blir gnagd står i stor fare for å dø. For å redusere skadene kan det brukes kjemiske midler. Det finnes miljøvennlige produkter i dag med for eksempel påføring av voks, men det krever dyrt utstyr og store investeringer for de litt mindre planteskolene. Derfor har SPMN testet ulike fysiske barrierer som beskyttelse. De ulike materialene de tester for å beskytte plantene er papp og ull. Praktiske forsøk har så langt gitt lovende resultater, men fortsatt gjenstår det en del jobb før de er fornøyde med beskyttelse. Det er viktig å få på plass et godt produkt både når det gjelder det praktiske og økonomiske.

Ny forretningsmodell – fra frø til ferdig forynget skog

Parallelt med de andre to prosjektene jobber SPMN med å utrede en ny forretningsmodell. Den nye forretningsmodellen går ut på at SPMN ikke bare leverer planter, men ferdig forynget skog. Det vil være noen store fordeler for bedriften med en slik modell, men samtidig en stor risiko. Tanken er et system der det kommer informasjon etter en hogst som videre legger et effektivt løp for det avvirkede arealet.

Trippelprosjektet hos Skogplanter Midt-Norge er nå godt inn i det andre året av prosjektperioden. Et slikt prosjekt viser en bedrifts ambisjoner om utvikling av produkter og produksjon samtidig som de virkelig tar utfordringen med å gjøre skogbruket enda mer bærekraftig for fremtiden.

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer fagseminaret “Klimatilpasset skogbruk”.

Skogselskapet i Trøndelag arrangerer et aktuelt og innholdsrikt fagseminar i forkant av årsmøte på Steinkjer. Vi har vært så heldige og fått med oss fagsterke personer til å si noe om hvordan vi kan tilpasse skogbruket til et klima i endring. Det blir varmere og våtere, og stormene blir sterkere. Mildere og kortere vintre skaper utfordringer når skogen skal drives ut, og industrien etterspør jevn forsyning gjennom hele året. Et dilemma som påvirker store deler av verdikjeden.

Hvordan skape robuste skoger som takler fremtidens klimaendringer? Og hvordan påvirker EUs skogdirektiv vårt skogbruk? Dette og flere spørsmål kan stilles når vi møtes på Grand Hotell den 29. juni fra kl. 1500.

Merk påmeldingsfrist! 24. juni.

Program finner du her: Fagseminar Klimatilpasset skogbruk_ 29. juni 2022 Steinkjer

Kappedagar vinteren 2022

Sogn og Fjordane Skogselskap arrangerer skogdagar rundt om i heile Vestland fylke, med fokus på skogkultur, som ungskogpleie, planting, plantekvalitet, planteval, men også hogst, tømmerverdi, tømmermarked osb.

Det er fullt mogeleg å stille spørsmål både til instruktør, Skogselskapet, forvaltinga og næringa på dei dagane dei også er tilstades.

Ynskjer du/de at me arrangerer ein skogdag i ditt distrikt (i Vestland fylke). Ta kontakt med ruben@skogselskapet.no

Det blir servert bålkaffi og enkel matservering (pølser eller liknande).

Lista vil oppdatere seg kontinuerlig.

Dato Klokka Stad Kommune
02.jan 10.00 Fristad Askvoll
3.mai 10.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
4.mai 17.00 TBA Stad (Eid)
5.mai 17.00 Ved pumpehuset til vassverket på Fløtre Gloppen (Byrkjelo)
9.mai 17.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
12.mai 10.00 TBA Luster
13.mai 10.00 Valeberg Sogndal (Kaupanger)
16.mai 11.00 Asperheim gard Årdal

 

SKOG ER SKOG – ELLER?